fredag 15. april 2011

Konkurransetilsynets plutselige problem med prisportaler

Konkurransetilsynet direktør Christine B. Meyer er kritisk til at det etableres felles prisportaler der Ola Nordmann i fred og ro fra sofaen kan klikke seg fram til hva som gir den billigste handlekurven:

"En felles prisportal, hvor kjedene oppgir detaljer i «real time», kan nettopp kan gi grunnlag for et slikt prissamarbeid."

Prissamarbeid er veldig ulovlig og det er flott at Konkurransetilsynet er bekymret.

Men:

Nå er ikke jeg direktør, men jeg skulle tro at kjedene som vurderer å prissamarbeide med hverandre er i stand til å overlevere prisene til den andre part uten å gå via en offentlig, lett tilgjengelig prisportal.

Jeg skulle også tro at en slik offentlig, lett tilgjengelig prisportal gjorde Konkurransetilsynets arbeid med å avdekke prissamarbeid vesentlig enklere.

Og om nå Konkurransetilsynet er så bekymret for prisportaler: hvorfor går man ikke inn for nedleggelser av prisjakt.no, finansportalen.no, prisguide.no eller telepriser.no?

Eller er det kun dagligvarebransjen som skal få lov til å holde prisene sine utilgjengelige for Ola og Kari Nordmann?

Elkjøp raste i 2005 mot etableringen av prisportaler på elektronikk og nektet å være med.

Den egentlige årsaken til at de ikke ville være med var og er jo at de aldeles ikke er så billige som de påstår i sitt eget reklamemateriell.

Noe sammenligningstjenestene gjorde så alt for tydelig.



Slikt har Konkurransetilsynet - endog nå i 2011 - pussig nok stor forståelse for.

Til og med finansbransjen har etter mye møde og press kommet ut av hulene sine og tilbyr om noen uker realtimepriser for sine forsikringer til potensielle kunder i sammenligningsportalen Finansportalen.

Men slikt er for dagligvarebransjen umulig.

Finansbransjen har brukt millioner og milliarder på å lage systemer som gjør det mulig å handle aksjer realtime - og dagligvarebransjen kan med enkle tastetrykk sentralt på hovedkontoret endre prisene i din dagligvarebutikk.

Men å levere priser til prissammenligningstjenester har i årevis blitt omtalt som umulig.

Og Konkurransetilsynet bidrar med mer ammunisjon: om det nå skulle kunne tenkes at slikt var mulig så er det ikke ønskelig.

Forbrukerne har best av å ikke kunne sammenligne priser.

Der høyresida ser milliardærer som bevis på verdiskaping ser venstresida bevis på utnytting og urettferdig fordeling.

Prisportaler burde alle være for.

Og i alle fall Konkurransetilsynet.