søndag 20. juli 2008

FrP - Uten filter


skyscrapers
Originally uploaded by wvs



Carl Ivar Hagens prosjekt Fremskrittspartiet har hatt en berg- og dalbanepopularitet. Fra 13% i valg i 1989 via 6,3% i 1993 og til 22,1% i 2005.

Men hva har partiet ment, stått for, hatt som ideologi - i hele perioden?

Hagen trodde han snakket uten båndopptagere til stede på årskonferansen til International Society of Individual Liberty (ISIL) i 1990. Hagen hadde talt her tidligere - både i 1985 og 1989 - og nøt respekt i organisasjonen fordi han hadde klart å bygge opp et markedsliberalistisk parti i en ikke akkurat markedsliberalistisk nasjon.

Hagen selv så på organisasjonen som noe virkelighetsfjern, men i og med liberalismekongen Milton Friedman var hovedtaler og arrangøren betalte Hagens flybillett så takket han ja. I salen under Hagens tale på årskonferansen satt også de to andre Frp'erne Jan Arild Snoen og Tor Mikkel Wara.

ISIL selv ser på denne årskonferansen som en av de bedre - "a star-studded affair with speakers like the Louws, congressman Ron Paul, Peruvian congressman Enrique Ghersi, Norwegian MP Carl Hagen, and many other stars of the U.S. and international movements And to cap it off, we had Nobel laureate Milton Friedman as the banquet speaker!".

Så hva fortalte Norwegian MP Carl Hagen forsamlingen? Hva står han for? Hva er hans taktikk og strategi for å vinne fram med liberalistiske ideer?

Hva Hagen står for?

Jeg er i hjertet liberalist, men jeg er også en pragmatisk, praktiserende politiker som er interessert i at liberalistiske ideer skal få virkelig innflytelse og kunne bli satt ut i livet på lang sikt


Jeg mener at vi på lang sikt ønsker å privatisere også helseforsikring og alderspensjon. Vi ville også fjerne dem fra statens kontroll. Det er en viktig sak. Vi ville også fjerne mange av de sosiale rettighetene vi har i dag


Hva er Hagens strategi for å innføre denne ønskede markedsliberalismen?

Det er selvfølgelig av og til veldig vanskelig å ikke gi uttrykk for sitt egentlige syn og presentere løsninger man tror på fordi man tror man vil tape velgere, men jeg tror det er nødvendig, og derfor gjør jeg det nå og da.


Alle eksisterende lover, reguleringer og skatteregimer er avgjort av en styrende eller politisk institusjon, For å forandre disse eller fjerne dem er det påkrevd å skaffe seg et flertall av stemmene i den relevante institusjonen. Av det følger at du trenger politikere i disse institusjonene som vil stemme for et liberalistisk syn. Dette betyr at disse politikerne må skaffe seg de nødvendige stemmene fra velgerne for å bli valgt, noe som betyr at du må ha evnen til å selge liberalistiske meninger og kandidater til det politiske markedet og skaffe den nødvendige markedsandelen for et slikt valg


All god markedsføring starter med grundig kjennskap til markedet. Hva er kjøperen interessert i, og hva er konkurrentens produkt? Hvilke markedsområder og segment kan du lett vinne, og hvilken del av markedet er umulig å vinne?




Folk ville ledd av en framlegging av et rent liberalistisk samfunnssystem og skaffet oss et ubetydelig antall stemmer. Derfor forsøker vi å velge de områdene hvor det eksisterer misnøye med det offentlige systemet og presentere alternativer, mens vi legger til side de delene av offentlig ansvar og reguleringer der alternativet er for vanskelig å selge til velgerne. Å selge ideen om et privat helsevesen og personlig ansvar for ens egen helse og aldring er umulig i dag. Fremskrittspartiet kritiserer derfor mangelen på god service og mangelen på individuelt valg fordi vi må dratil det sykehuset som regjeringen har bestemt vi må dra til, avhengig av hvor vi bor.


Det er min tro at du ikke kan bevege deg lenger eller raskere enn velgerne vil følge deg. Du må være i stand til å overbevise velgerne om at forslagene dine er troverdige og kan fungere. Ved å sette fram noen rene liberalistiske posisjoner, risikerer vi å tape hoveddelen av våre velgere. Det er ikke noe hjelp i å vinne støtte for femti forslag, hvis du taper dem på grunn av fem forslag de avskyr og hater. Derfor fatter ikke Fremskrittspartiet vedtak som helt garantert vil være partipolitisk ødeleggende. Noen vil si at vi eller jeg er feiginger som ikke kjemper for det vi tror på. Jeg er uenig! Vi kjemper en krig for å vinne den, ikke for å dø for en god sak.


Hvilke andre strategier utøver Hagen for å få oppslutning?

I Norge omtaler jeg andre politikere som ikke spesielt gode mennesker. Jeg gjør det så lenge jeg kan komme meg unna med å ikke bli kalt politiker. Så langt har det gått bra.


I politikk trenger du fiender. Mitt mål er å finne så mange potensielle venner som mulig og noen upopulære klare fiender






Hvordan eksemplifiserer Hagen strategien?

Det er sagt at nye gode ideer går gjennom tre stadier. Først blir de latterliggjort og ledd av, deretter blir de motsagt og kjempet mot, og til slutt blir de en allmenn sannhet. Rollen til ikke-parti-liberalistene må være å ta ansvar for fase en for å gjøre det mulig for partiet å hoppe på toget i fase to og ta æren for den videre utviklingen til trinn tre. La meg ta et spesifikt eksempel som dere kjenner godt, legalisering av narkotika. Ethvert parti som støtter dette i Norge i dag, vil miste masse stemmer, slik det også ville vært tilfelle i USA. Ideen er fremdeles i fase en. Den er en hard kamp. Den er vanvittig og blir ledd av, selv om den er riktig. Når forkjemperne for legalisering har vunnet betydelig støtte for sitt syn og har nådd fase to, vil et liberalistisk parti kanskje adoptere denne posisjonen og føre den til seier. Hvis partiet stiller seg bak dette synet raskt, vil partiet ødelegge muligheten for seier i andre viktige liberalistiske saker ved å tape valg de ellers kunne ha vunnet.


Bill Bennett, konservativ politiker og sjef for narkotikapolitiet i USA på den tiden, hadde dagen før blitt kritisert av deltagerne på konferansen for innholdet i sin tale. Bennett hadde ytret at han var for en opptrapping av krigen mot narkotika. Hagen utdypet sitt syn.

La meg komme med en spådom. I løpet av noen år vil Bill Bennett endre synet sitt og bli tilhenger av legalisering av narkotika. Hvorfor? Fordi han kan gjøre det når han har bevist for folket at krigen mot narkotika er forgjeves. Det er da du kan gjøre det. Dere vil sikkert være enige med meg. For når du har noe ulovlig, må du bekjempe det. Så det er enten legalisering eller bekjempelse. I dag vil folket ha bekjempelse, de vil ha krig. Når du kan bevise at det ikke fører frem, kan han endre mening, og det vil umiddelbart føre til en økning i antallet personer som støtter legalisering. Det er min spådom, jeg kan ta feil, jeg tror jeg har rett. Jeg vil også si at kampen for å legalisere narkotika vil bli vunnet når foreldrene blir mer bekymret for kostndene ved politiet og effekten narkotika har på andre deler av samfunnet. Når de blir mer bekymret for drapene og kriminaliteten enn de i dag er bekymret for faren for at barna deres skal bli narkomane. Da har tiden kommet for en forandring. I dag er foreldrene skremt og de ønsker en krig mot narkotika til de er overbevist om at krigen antagelig er umulig å vinne.



Hvordan sikrer Hagen oppslutning om partiet ved valg?

La meg legge til at vi i løpet av vår valgkampanje bruker de sakene i vår politiske plattform som er mest salgbare til velgerne. Noen standpunkt som kutt i enkelte velferdsordninger, kutt i subsidier, kutt i antall statlige stillinger, kutt i beskyttelsestiltak for bønder og fiskere, redusere antallet offentlige ansatte, er vanskeligere å selge og blir brukt av våre opponenter til å beskrive vår politikk som den sterkestes rett og til helvete med de svake og trengende. Dette forsvarer vi så godt vi kan, men fokuserer selvfølgelig på kutt i skatter, privatisering, deregulering, helse- og eldreomsorg i stedet for støtte til de unge i arbeid og å redusere rollen til politikeren.



Forestillingen oppsummert

Carl I Hagen var godt fornøyd med innsatsen sin på konferansen, og endte også opp med å få Milton Friedmans autograf i en av bøkene hans. Hagen hadde i sin tale ytret at han var:

- tilhenger av å legalisere narkotika
- for å avskaffe folketrygden
- for å erstatte det offentlige helsesystemet med privat helseforsikring

Og alt dette var helt ukjent for hans velgere på andre siden av Atlanterhavet. Noe som forteller det viktigste: hva Hagen sier han arbeider for, og hva han faktisk arbeider for er to forskjellige ting. Og at dette har sikret partiet oppslutning.


Syv år etter - Jeg mente det ikke

Jan Arild Snoen og Tor Mikkel Wara fant det ikke opportunt å viderformidle innholdet i Hagens tale til partiets velgere, og det var først syv år etterpå at partiformannen ble konfrontert med sine meninger. TV2s Anders Magnus ba Hagen kommentere sine uttalelser og sin strategi i kanalens partilederutspørring.

Disse uttalelsene er fra et foredrag hvor jeg argumenterte for et tenkt standpunkt. Jeg så på det som et rollespill, og det jeg sa var ikke mine egne standpunkter


Det er et forsøk på å pådytte meg meninger som jeg ikke har, og jeg oppfatter det som lite realt av Anders Magnus å trekke frem enkeltsitater som er tatt ut av sammenhengen og presentere det som mine meninger. Det er Fremskrittspartiets program som jeg går til valg på. Disse sitatene er et sammensurium som velgerne avslører, men som journalister åpenbart synes er morsomt


Magnus mente at Hagens ytringer på den Milton Friedman-besøkte konferansen var relevant.

Dette er sitater som er hentet fra et offentlig foredrag, ikke fra en peiskos-samtale, forklarte han som grunn til at han ikke så noen betenkeligheter med å bruke dem






Sitatene er tatt fra boken Profet i eget land av Elisabeth Skarsbø Moen, side 198-207.

onsdag 16. juli 2008

Mer om segmenteringsmodellen Sosioraster

Rammen for Marsdals bok er funnene i TNS Gallups Sosioraster som har som grunnleggende holdning at

Samfunnet er delt inn i ulike sosiale felt/klasser. Hvert felt representerer ulik livsstil, og derved også ulik forbrukeradferd


Der TNS Gallup er interessert i forbrukeratferd er Marsdal interessert i klasseinndelingen. Det interessante med modellen er at den har to dimensjoner - den økonomiske har vi kjent noen hundreår, men i tillegg kommer den kulturelle dimensjon. Som analyseinstitutt skriver:

Segmenteringsmodellen er bygget opp rundt to hovedakser og deretter delt inn i ni ulike segmenter, og deler befolkningen inn i sosiale felt med homogene grupper basert på økonomisk og kulturell kapital. I modellen finnes to hoveddimensjoner, en horisontal akse som viser kapital, og en vertikal akse som viser volum/styrke. Kulturell og økonomisk kapital er i denne modellen to likeverdige poler.


Det man får er dette:




Eksempel: Kjell Inge Røkke har mye økonomisk kapital og lite kulturell mens en professor på et universitet har mye kulturell kapital men lite økonomisk. Røkke (klassen oppe til høyre) er da litt mer tilbøyelig til å spise poteter fem ganger i uka enn professoren (oppe til venstre). Begge klassene er dog mindre tilbøyelig til å spise poteter enn gjennomsnittsnordmannen (100).




Marsdal mener at arbeiderpartiet har mistet grepet over arbeiderklassen - de tre nederste feltene - og da spesielt de uutdannede i privat sektor, feltet nede til høyre. Og skriver videre at også Carl Ivar (tradisjonell småborger i midterste felt langs høyre flanke) og FrP har sett dette og fått denne gruppen med seg gjennom en klasse- og kulturkamp mot de langs venstrekanten - "de offentlig lønnede bedrevitende med sugerør i statskassen som aldri har gjort et ærlig arbeid og som bare stikker kjepper i hjula for oss andre".

Problemet med dette er, som Marsdal skriver om i sine siste to kapitler, at programmet og politikken til FrP aldeles ikke kommer denne klassen nede til høyre spesielt til gode. Tvert i mot.

Savnet noen flere Sosiorasterfigurer i boka, de mest interessante er hvordan de ulike klassene stiller seg til landets partier.

Fire eksempler som skal få stå ukommentert. Klarer du alle partiene?


Høyre


Sosialistisk Venstreparti


Fremskrittspartiet


Arbeiderpartiet


Fasit, fra topp til bunn: Høyre, SV, FrP, Ap. Er det rart det blir krig i verden? Det virkelig interessante her hadde vært å i tillegg fått innsyn i hvor mange personer hvert felt representerer.

Er modellen noe å trakte etter? Undertegnede har ikke peiling, men selveste Jens Pikenes sitt alter ego - sosiologen Kjetil Rolness - skrev tidligere i år en kritisk artikkel om Synovate (tidl. MMI) sin Norsk Monitor:

Hvorfor har folk de verdiene de har? Verdier som skiller dem fra andre, og som endrer seg over tid? Her må Hellevik og Co ty til tilleggsforklaringer basert nettopp på de variablene som i sin tid ble forkastet: utdanning, inntekt, kjønn, alder. Holdning og handling henger sammen statistisk, men begge avhenger av sosial posisjon og økonomiske/kulturelle ressurser, nå som før. Derfor er segmenteringsmodellen Sosioraster, basert på Pierre Bourdieu, både mer anskueliggjørende og mer forklarende, samtidig som den får oss til se at verdier handler om makt og hegemoni. Moderne idealister er bare mennesker. De er bare mye flinkere til å sminke sine egeninteresser.

Hemmeligheten bak Fremskrittspartiets suksess

"Frp-koden" er et uttrykk og en bok som søker å gi svaret. Dette er en side med skriverier som ikke har noe med verken opphavsmannen til uttrykket eller boka å gjøre.

Boka, "Frp-koden - Hemmeligheten bak Fremskrittspartiets suksess" er dog likevel så god (og morsom!) at man ikke bare kan plassere den i bokhylla etter endt lesing. Det må graves litt mer i det forfatteren har gravd i.

Dette blir derfor mitt sted å putte eventuelle gravegreier i. Det blir ikke nødvendigvis så mye, man har jo en jobb.

Boka kan kjøpes for fryktelig rimelige 99,- (paperback) eller noe dyrere 399,. på for eksempel Tronsmo.

Forfatteren bruker først noen kapitler på å skjelle ut Arbeiderpartiet av nyere tid - og da spesielt Gro, Stoltenberg og Støre - og ser på dem som bortimot klassesvikere som gjennom å bry seg mer og mer om den stadig voksende utdannede befolkning enn den tradisjonelle arbeider(klassen) uforvarende skapet et rom for "noe annet". Og dette "annet" er aldeles ikke SV og RV som han i kapittelet "Atskilte verdener" dokumenterer er ekstremvarianter av samme vridning. Overgangen fra "Det Gamle Arbeiderpartiet" til det nye under Gro, Støre og Stoltenberg blir uansett "fra sosialisme nedenfra til kapitalisme ovenfra".

Denne, får man anta, bevisste vridningen fra venstresidas side er bygget på en myte, skriver Marsdal. Myten om middelklassen: "spennende individer i det klasseløse samfunn". Arbeideren er på vei ut og den kreative informasjonspersonen er på vei inn, mener man. Her er det mye pinlig stoff og uttalelser å hente i fra tiden rundt dot.com-boblesprekken like i etterkant av årtusenskiftet - men mytene holder av en eller annen grunn fortsatt stand selv om "høydepunktet" virker å ha vært nådd under Stoltenbergs forrige regjering.

Omdannelsen av de venstresidas partier fra arbeiderorientert til utdannelsesorientert har, i følge forfatteren, skapt en følelse av tomhet hos de som tradisjonelt har stemt arbeiderpartier: de lengst nede på den sosiale rangstigen. De med de dårligst betalte jobbene.

Entering Kong Carl!

Fire, for en sosialdemokrat, trøstesløse kapitler handler om FrPs framgang - hva partiet har spilt på og hvorfor det har virket. Analysen virker for undertegnede svært sannsynlig men er vanskelig å forklare uten å vise til en av de få men gode figurene i boka. Kort fortalt har Carl Ivar identifisert ikke bare tomrommet arbeiderpartiene har skapt gjennom sitt ensidige fokus på utdanning i alt for lang tid, men han har også brukt tradisjonell klassekampretorikk for å vide ut kløften mellom arbeideren og hans parti. Og gjennom ensidig fokus på denne kløften og "motstanderne" på den andre siden har han og partiet sluppet å snakke om partiprogrammet arbeiderne faktisk stemmer på: et partiprogram som aldeles ikke er arbeidervennlig. For å forklare kløften bygger Marsdal gjentagende på TNS Gallups "Sosioraster".

Partiet FrPs to tunger detaljeres i bokas siste to kapitler og er gode først og fremst gjennom sjokkeffekten av å få alle punktene samlet og kjølig kommentert.

Kapitlene, som grovt sett kan deles inn fire forskjellige bolker med ulik tematikk

Innledning
To hovedmistenkte - Den norske folkesjel og den norske olje

I Frp-land - Verden sett fra Kløfta


Arbeiderpartiklassesviket
Det gamle Arbeiderpartiet

Armanidemokratene - Eliter i alle land, forén eder!

Sukker-Carl og Prins Stoltenberg - Hvem er den folkeligste i landet her

En kjempe i lenker - Fra sosialisme nedenfra til kapitalisme ovenfra

Middelklassemyter - Spennende individer i det klasseløse samfunn


Frp utnytter tomrommet
Respekt for Grandiosa - Journalisters folkeforakt og Frps kulturkode

Det perfekte par - Venstreelitisten og høyrepopulisten

Atskilte verdener - Arbeidsfolks avsmak for SV og RV

Å snakke som folk forstår - I Fremskrittspartiets forestillingsverden


Frp - ikke for arbeideren
Carl I. Hagens to tunger - Er FrP en god kompis for arbeidsfolk?

Fremskrittspartiets århundre? - Smålighet og verdighet i Norges folkesjel