Hemmeligheten bak Fremskrittspartiets suksess

"Frp-koden" er et uttrykk og en bok som søker å gi svaret. Dette er en side med skriverier som ikke har noe med verken opphavsmannen til uttrykket eller boka å gjøre.

Boka, "Frp-koden - Hemmeligheten bak Fremskrittspartiets suksess" er dog likevel så god (og morsom!) at man ikke bare kan plassere den i bokhylla etter endt lesing. Det må graves litt mer i det forfatteren har gravd i.

Dette blir derfor mitt sted å putte eventuelle gravegreier i. Det blir ikke nødvendigvis så mye, man har jo en jobb.

Boka kan kjøpes for fryktelig rimelige 99,- (paperback) eller noe dyrere 399,. på for eksempel Tronsmo.

Forfatteren bruker først noen kapitler på å skjelle ut Arbeiderpartiet av nyere tid - og da spesielt Gro, Stoltenberg og Støre - og ser på dem som bortimot klassesvikere som gjennom å bry seg mer og mer om den stadig voksende utdannede befolkning enn den tradisjonelle arbeider(klassen) uforvarende skapet et rom for "noe annet". Og dette "annet" er aldeles ikke SV og RV som han i kapittelet "Atskilte verdener" dokumenterer er ekstremvarianter av samme vridning. Overgangen fra "Det Gamle Arbeiderpartiet" til det nye under Gro, Støre og Stoltenberg blir uansett "fra sosialisme nedenfra til kapitalisme ovenfra".

Denne, får man anta, bevisste vridningen fra venstresidas side er bygget på en myte, skriver Marsdal. Myten om middelklassen: "spennende individer i det klasseløse samfunn". Arbeideren er på vei ut og den kreative informasjonspersonen er på vei inn, mener man. Her er det mye pinlig stoff og uttalelser å hente i fra tiden rundt dot.com-boblesprekken like i etterkant av årtusenskiftet - men mytene holder av en eller annen grunn fortsatt stand selv om "høydepunktet" virker å ha vært nådd under Stoltenbergs forrige regjering.

Omdannelsen av de venstresidas partier fra arbeiderorientert til utdannelsesorientert har, i følge forfatteren, skapt en følelse av tomhet hos de som tradisjonelt har stemt arbeiderpartier: de lengst nede på den sosiale rangstigen. De med de dårligst betalte jobbene.

Entering Kong Carl!

Fire, for en sosialdemokrat, trøstesløse kapitler handler om FrPs framgang - hva partiet har spilt på og hvorfor det har virket. Analysen virker for undertegnede svært sannsynlig men er vanskelig å forklare uten å vise til en av de få men gode figurene i boka. Kort fortalt har Carl Ivar identifisert ikke bare tomrommet arbeiderpartiene har skapt gjennom sitt ensidige fokus på utdanning i alt for lang tid, men han har også brukt tradisjonell klassekampretorikk for å vide ut kløften mellom arbeideren og hans parti. Og gjennom ensidig fokus på denne kløften og "motstanderne" på den andre siden har han og partiet sluppet å snakke om partiprogrammet arbeiderne faktisk stemmer på: et partiprogram som aldeles ikke er arbeidervennlig. For å forklare kløften bygger Marsdal gjentagende på TNS Gallups "Sosioraster".

Partiet FrPs to tunger detaljeres i bokas siste to kapitler og er gode først og fremst gjennom sjokkeffekten av å få alle punktene samlet og kjølig kommentert.

Kapitlene, som grovt sett kan deles inn fire forskjellige bolker med ulik tematikk

Innledning
To hovedmistenkte - Den norske folkesjel og den norske olje

I Frp-land - Verden sett fra Kløfta


Arbeiderpartiklassesviket
Det gamle Arbeiderpartiet

Armanidemokratene - Eliter i alle land, forén eder!

Sukker-Carl og Prins Stoltenberg - Hvem er den folkeligste i landet her

En kjempe i lenker - Fra sosialisme nedenfra til kapitalisme ovenfra

Middelklassemyter - Spennende individer i det klasseløse samfunn


Frp utnytter tomrommet
Respekt for Grandiosa - Journalisters folkeforakt og Frps kulturkode

Det perfekte par - Venstreelitisten og høyrepopulisten

Atskilte verdener - Arbeidsfolks avsmak for SV og RV

Å snakke som folk forstår - I Fremskrittspartiets forestillingsverden


Frp - ikke for arbeideren
Carl I. Hagens to tunger - Er FrP en god kompis for arbeidsfolk?

Fremskrittspartiets århundre? - Smålighet og verdighet i Norges folkesjel