Men ikke bare vilje, dessverre, men også evne og mulighet - i og med at vi er alt for godtroende og naive i vår tro på de sammes rettferdighetssans og samfunnsengasjement. Eller for å bruke Ulltveit-Moe sine ord:
Skandalen skyldes både at vi har et åpent verdensomspennende økonomisk system med historisk lave renter, vår grådighet som gjør at det er hyggeligere å bruke pengene i dag enn å spare for fremtiden, og fremveksten av et uregulert finanssystem ved siden av og utenfor bankene. Det virker som om systemet har tatt penger fra dem som forstår minst, og gitt dem først til dem som snakker fortest og dernest til dem som bruker mest og sparer minst.
Hadde Kristin Halvorsen ytret dette hadde Civita, Unge Høyre samt Per Willy, Siv og hva de nå heter alle økonomiekspertene i FrP høylydt ropt ut om kommunistisk sludder.
For hva er det Ulltveit-Moe ønsker seg? Mer styring!
I en verden med murer mellom de politiske systemene, ville den internasjonale skjevheten mellom den store spareoverflod i noen land og ønsket om forbruksoverflod i andre bli stoppet. Men med åpne økonomier etter murens fall og Kina og Indias inntreden i verdensøkonomien, er en stor pengeflyt kommet i gang, men uten institusjoner som kan styre denne.
For hva skaper denne mangelen på styring - jo den skaper grådige kapitalister og pengefolk som ikke tviler et sekund om man får en mulighet til å lure pengene fra kunder gjennom å tilby dem produkter som er altfor komplekse til å forstå. De selger både produkter og rådgivning. Bukk og havresekk til en og samme pris:
Fristelsen for en mellommann blir lett for stor til å bagatellisere risikoen ved å pakke den inn i en kombinasjon av kompleksitet og fete ord. At kommisjonsinntekten kommer i dag, og konsekvensen av for høy risiko slår inn i morgen, reduserer ikke akkurat fristelsen til å overselge.
Dette er gammelt nytt for oss som stemmer rødt: pengefolk kan man ikke stole på, de tenker utelukkende på seg selv.
Dette mellommannsystemet har ikke det ansvar og den disiplin som bankene har, og det har i seg farlige incentiver. De som formidler lån til forbrukere og offentlige institusjoner i industrilandene, har intet ansvar om låntager ikke kan betale tilbake, og da blir det fristende å selge katta i sekken. Kredittvurderingen gjøres nå av utenforstående ratingbyråer, som til overmål blir betalt av de samme mellommennene.
Men hvordan i alle dager kan dette systemet ha kunnet få vokse fram uten at NOEN i økonomipressen, som sier de forstår seg på slikt, har advart oss om det? Er de også i lomma på de samme pengemennene gjennom å være en del av den samme kulturen de (vel) er ment å ha en kritisk distanse til?
For en gjeng!
Men godt å se at i alle fall én av pengefolkas yppersteprester nå har ytret seg med en smule ydmykhet ovenfor hvordan det kapitalistiske system (ikke) fungerer i 2008 - og da blir det jo interessant å se: skal også denne karen stemples som kommunist? Eller skal man fra høyrehold faktisk høre litt på?
Flott, Jens. Syv år for seint, naturligvis, men bedre seint enn aldri.
