Utsalg. Ja takk.
Originally uploaded by jaimelondonboy
Det er få partier som krever handling så ofte, høylydt og hardt som partiet Frp. Nå må politikerne foreta seg noe! Dette er sjokkerende! Skammelig!
Men for å kunne handle da trenger man makt. Og for å ha makt da må man være i en maktposisjon.
At partiet Høyre er for å fjerne all demokratisk kontroll av flere av nasjonens mest sentrale bedrifter er ikke nytt - dette har alltid vært deres ideologi. Partiet Frp har derimot vinglet mer, men de siste årene har de jevnlig kommet med nedsalg-utspill.
Og nå har de da endelig funnet saken de er helt enige i. Den demokratiske kontrollen av sentrale norske bedrifter skal bort.
Årsakene til at man ønsker nedsalg er dog verre å få tak i. Nasjonen trenger aldeles ikke mer penger - og det å gjennom et eller annet populistisk navngitt fond ("Infrastrukturfondet" er ikke overraskende allerede lansert) - betyr jo ikke annet enn at man plasserer pengene i eierposter i utlandet i stedet.
Eneste forskjell er at man slipper å ha makt. Noen av oss synes ikke det er noe godt argument.
Hva ønsker man så å kvitte seg med? Her følger et utvalg av selskapene man ønsker å selge seg ned eller helt ut av - en prosess som skal være gjenomført senest innen 2013 og som vil innbringe "fondet" knappe 300 milliarder kroner. Som man da kan putte oppå de 2.000 milliardene man allerede har på bok:
- Baneservice AS: Fra 100% til 0%.
- BaneTele AS (Teknologi - IT motorvei). Fra 50% til 0%.
- Cermaq ASA (Havbruk). Fra 100% til 34%.
- Entra Eiendom AS. Fra 100% til 34%.
- Flytoget AS. Fra 100% til 0%.
- Kongsberg Gr. ASA. Fra 50% til 34%.
- Mesta AS (Infrastruktur). Fra 100% til 0%.
- Norsk Hydro. Fra 44% til 34%.
- StatoilHydro ASA. Fra 62% til 34%.
- Telenor ASA. Fra 54% til 34%.
- Yara International ASA. Fra 36% til 34%.
- SAS AB. Fra 14% til 0%
- Statkraft SF (Et av Nordens største kraftprodusenter). Fra 100% til 51%.
- Statskog SF. Fra 100% til avvikling.
I 2006 gav det statlige eierskapet et utbytte på 29 milliarder kroner.
Hva er poenget med statlig eierskap?
Ett konkret eksempel - Flytoget. Her kunne man solgt ut alt og de som endte opp med å kjøpe det - enten det nå var Kjell Inge Røkke eller russiske magnater - vil ha ett mål for øye: avkastning. Og om man finner ut av man får best avkastning ved å sette opp prisene og kjøre med færre vogner og dermed redusere antall passasjerer slik at disse andre må bruke andre midler for å komme til flyplassen - buss eller bil - så er det det som vil skje.
Med statlig eierskap kan man - i stedet - ha sitt eget mål for selskapet som ikke har noe med bedriftsøkonomi men med samfunnsøkonomi eller rett og slett service og inntekter til befolkningen å gjøre.
Flytoget AS driver høyhastighetstog mellom Asker og Oslo Lufthavn. Oppgaven til Flytoget er å bidra til en høy kollektivandel av reisende til og fra Oslo Lufthavn Gardermoen. Dette gir både samfunnsøkonomiske og miljømessige gevinster. Regjeringen mener langsiktig statlig eierskap i Flytoget tilrettelegger for en god forretningsmessig utvikling av selskapet og en høy kollektivandel. Eierskapet vil også sikre avkastning og inntekter for fellesskapet. Regjeringen vil ikke legge opp til endringer i eierskapet for Flytoget.
Når man bruker Flytoget vet man i dag både at selskapet ikke har pengeinntjening som eneste funksjon og at overskudd og utbytte fra selskapet tilfaller befolkningen i Norge. Når man bruker et Dubai-solgt Flytoget går overskudd og utbytte til eierne i Dubai.
Men dette innlegget ble det mye tall og bokstaver i. La oss avslutte med en figur som jeg har laget helt selv.
Oj, oj, oj. Ja dette "Infrastrukturfondet" ønsker jeg meg til jul. Akkurat det vi trenger.
