Om kapitalister som skjelver i buksene

Jeg må si at jeg er ganske overrasket over at etter at landets kapitalister, toppledere og bedriftseiere i årevis har vist til bedriftens overskudd og hevdet egen genialitet og hanket inn utbytter, opsjoner, bonuser og topplønner nå står i kø for å klage over at ting nå går til helvete fordi folk flest føler at de har tilstrekkelig med både varer og tjenester. Og de "økonomiske eksperter" henger seg jo, ikke overraskende, på.

Ikke bare klager de - de ROPER etter at felleskapet - et felleskap de har ledd av i årevis og krevd høylytt å slippe å betale inn til (genier har da ikke behov for hjelp fra et bortimot kommunistisk tvangsfelleskap!) - skal føre dem trygt i havn i kulingen. For nå når etter verdens lengste oppgang etter krigen pilene peker nedover da forlanger man at det samme felleskapet skal tre støttende til for å holde hjula i gang.

Og det gjør vi jo naturligvis.

Men hva med om disse blå brølerne, og partiene de stemmer på - Frp og Høyre, nå kanskje innrømmer at det ikke er tilstrekkelig med enkeltpersoners (påståtte) genialitet. Det er ikke nok å belønne disse (påstått) geniale med titalls av millioner i opsjoner og utbytte.

For samfunnet bygger på fellesskapet og felleskapets vilje til solidaritet. Bygningarbeider hjelper bankansatt. Kassadame hjelper bygningsarbeider. Og desto sterkere felleskap desto mer slagkraftig motkonjunkturpolitikk. Og ønsker man slikt så må man jommen meg være villig til å betale inn til det også.

I nedgangstider er vi plutselig alle sosialister.

Å så overraskende.

Klarer vi oss uten solidaritet, felleskap, empati?

Nei.

Burde vi i stedet vært nullskatteytende "geniale" egoister alle sammen?

Nei du, det tror jeg ikke er tilstrekkelig. Og flere med meg.

For når erkeblå brøler seg bokstavlig talt røde i kamp om oppmerksomhet etter å bli reddet fra de fryktelige markedskreftene så tror jeg ikke så mange er uenige.

Det måtte i så fall være Carl Ivar Hagen, Siv Jensen og resten av gjengen av økonomiske liberalister hvis hovedbudskap i hundrevis av år har vært at det beste hadde vært om det ikke fantes noe sikkerhetsnett.

En gjeng som for tiden virker mest opptatt av å mele sine mest trofaste velgere - næringslivstoppene og de opsjonshungrige på nasjonens vestkanter - sin kake: skatteletter til alle. Noe som i praksis si mindre til de som faktisk trenger det mest - på bekostning av de som aldeles ikke trenger det og vil putte letten på toppen av formuesberget. Et berg som forøvrig ikke skal skattes av. Reddes skal man, men redningsaksjonen får jommen meg være gratis!

Dette da i stedet for en mer gjennomtenkt modell som i stedet for å gi mest til de som har mest gir mest til de som har minst - i tillegg til å enda en tanke i hodet samtidig: klodens miljø.