Nei, ikke inntekt. Kjøpekraft.
Det er noen sofaer, sydenturer og flatskjermer det.
Samtidig som dette konstateres handler debatten her i landet om at vi må her og nå stramme inn sykelønnsordninger og trygder for dette har vi ikke råd til.
Men, jo: naturligvis har vi råd. Vi har det siste tiåret sikret oss et 35-prosents handlingsrom til både dette og annet. For år 2000 var ikke barkebrød og havregraut.
Så det handler ikke om råd men om vi ønsker at de som ikke makter å skaffe seg eller - på grunn av sviktende helse eller annet - å holde på en jobb i dagens stadig mer pressede og komplekse arbeidsliv skal kunne ha et anstendig liv sammen med sin familie de også.
"I dag styres mye av prosessen rundt bilreparasjoner av datamaskinene, og kundene stiller stadig større krav til rapportering. Det betyr at dagens bilmekanikere også må ha grunnkompetanse i data, regning, lesing og skriving – i tillegg til å kunne skru bilmotorer. (...) Alle er ikke helt på høyde i den digitale hverdagen. Vi fikk for eksempel protester da vi ville innføre elektronisk lønnsslipp. Men mer og mer intern informasjon kommer nå via e-post og intranett. Vi ser også på rapporteringer og mottak av ordre/faktura at endel strever med å skrive og lese."
Eller om vi ønsker enda mer forbruksvekst.
Jeg var ikke døden nær av sult og armod i år 2000 og selv om jeg ikke er økonom så føler jeg meg ganske trygg på at om vi alle er i stand til å leve slik vi gjorde for 10 år siden så er finansiering av våre velferdordninger sikret for all framtid.
Det mest pussige er at vi ikke virker å ha merket at vi har det 35 prosent bedre. Ordet går til samfunnsredaktør Frank Rossavik:
"Grepet har på rekordtid rukket å bli en klisjé, men la gå: For et par uker siden spurte jeg min «krets» i de sosiale mediene om det – sett bort fra privatsfæren – har skjedd noe positivt i tiåret som straks avsluttes. Det kom en jevn strøm av «ingenting», «nada» og «nix». Første positive forslag var Malakoff Rockfestival, og like etter foreslo en annen at «det har vel blitt bedre i noen land i Latin-Amerika?». Etter en ny strøm med «absolutt ingenting» og «jeg savner også 90-tallet», kom en mindre dyster sjel opp med «Barack Obama?». Ja, kanskje han, men spørsmålstegnet trengs."
PS: Det å kutte Norges CO2-utslipp med 20 prosent fram mot 2020 vil i følge VG koste hver nordmann totalt 17.000 kroner - 1.750 kroner per år.
