Kritiser en politisk beslutning fra en regjering utpekt av representanter for folkeflertallet. Hold trykket oppe i ukesvis.
Og om ikke argumenter fører fram - bruk personkarakteristikker. Saka er jo ikke viktig - det viktige er hvordan politikeren som fronter saka "er".
"Svetten rant som et middels vassdrag."
Svette impliserer nervøsitet, dårlig sak, dårlig lederskap - for lite Mann, for store sko.
Tre uker senere kom det fram fra samme journalismt at det var 45 grader i rommet pressekonferansen ble avholdt i.
Og når politikerne utpekt av folkeflertallet sier de skal be om en ekstra utredning - for å stilne mediestormen og dermed kunne jobbe med viktigere ting enn allerede besluttede saker - så tar journalismen dette til inntekt for at de i utgangspunktet hadde rett.
"Hvis man lurer på om regjeringen har gjort en god jobb, så er det bare å se hva de gjør nå. Dette er en gigantisk innrømmelse av et dårlig arbeid."
...og når igjen faktagrunnlaget ikke er tilstrekkelig stort til å kunne være fundament i en kommentarartikkel så må man legge vekta på intimisering og personliggjøring igjen:
"Ministeren er torpedert, harpunert og markspist."
"Den eneste grunnen til at ministeren ikke er kastet ut av Regjeringen for lengst, er at avgangen vil være aller pinligst for statsministeren selv.
"For ministeren rykker gårdsdriften i Telemark nærmere i ubehagelig fart."
Ja det er først og fremst fordi det gjør statsministeren pinlig berørt at han ikke sparker denne "markspiste bondetamp-noldusen fra distriktene som svetter så det renner når han møter litt motgang".
"Statsråden er en død sild"
Det vil bli master gjennom Hardanger.
Fordi folk flest ikke ønsker høyere strømregning. Og politikerne representerer folket.
Men saka har jo aldri vært viktig.
Dette har handlet om journalisters behov for selvhevdelse.
Spill og ball.
Med opposisjon - som mener det samme som regjering - på frydefullt slep.
