Men hva med media - bruker de anledningen til å lage god journalistikk av all denne informasjonen?
Stavanger Aftenblad informerer om at Sandnespolitikerne har mye mer penger enn folket: både gjennomsnittsformue og -inntekt til en politiker i bystyret er 650.000. Får man tilstrekkelig innsikt i vanlige folks hverdag med slike lønninger? Avisen forteller videre om en restaurantbaron som har doblet sin formue til 24 millioner, men velger å allikevel konkludere med at det er tøffe kår for de som driver i denne bransjen.
Motstanderne av offentliggjøring mener at de med lav lønn henges ut. Men hvorfor ikke vri på det? Offentliggjøringen gjør det mulig å ta opp strukturdebatter som den om at kvinner tjener mindre enn menn. Bergens Tidende graver i dette i artikkelen "- Blir i forhold på grunn av lønn."
"De siste tilgjengelige dataene fra 2008 viser at 400.000 norske menn har en inntekt på over en halv million kroner. Til sammenligning har kun drøye 100.000 kvinner en like høy inntekt."
"Kvinner velger av ulike grunner å jobbe deltid eller å gå inn i lavlønnsyrker. Det ikke alle tenker på er at det også gjør det vanskeligere for dem å gå ut av forhold."
Førskolelærere trekkes ofte frem som én av de største tapergruppene i lønnskampen. (...) Yrket er veldig slitsomt. Derfor er det mange som jobber deltid, forteller hun. (...) Dersom du blir skilt etter 20 år, sitter du der uten nok pensjonspoeng".
I stedet for å snakke om struktur og fakta vrir høyresida om og retter fokuset på "valgfrihet": når menn tjener mye mer enn kvinner, og kvinner jobber i slitsomme, lavtlønnede yrker ja da velger man deretter: kvinnen går ned i stilling når tidsklemma slår til. Og blir sittende med svarteper. Valgfriheten er i beste fall et plaster. På et kjøttsår man kunne unngått.
Lokalavisa Romsdals Budstikke er stort sett interesserte i hva regionens "kulturfolk" og fotballspillere tjener. Sunnmørsposten tar seg til å grave hakket dypere og lager en artikkel "Fattige i rik kommune" om kommuna Herøy med 8.400 innbyggere - deriblant 59 med en formue på 10 millioner eller mer. Og 224 som av SSB er definert som fattige.
"I takt med den aukande private velstanden har det funne stad ein rivande utvikling på butikk- og kafe/restaurantsektoren i lokalsamfunnet. Folk «går ut» i langt sterkare grad enn berre for 10 år sidan, og dei tek gjerne del i kulturarrangement utan sideblikk til kostnaden. Dette gjer det ikkje lettare for dei med dårleg økonomi å henge på. Det er viktig å vere «vellukka», og dette viser seg i lett synleg luksus. Dei som ikkje har høve til slikt, har difor lite «å skjule seg bak», og presset kan bli stort, melder sosionomane."
Adresseavisen nøyer seg med å liste opp noen utvalgte rikfolk i regionen: kjøpmenn, lakseoppdrettere, fotballspillere og restauranteiere.
Rana Blad tar for seg Nordlands rikeste kommune: Lurøy. Og her har millionærene samlet seg på den lille øya Lovund - 364 innbyggere der 7 har over 10 millioner i formue. Også her er det naturressursen fisk som er rikdommens grunnlag.
Nordlys har en artikkel om de unge rike i sitt distrikt. Og konkluderer med at de stort sett ikke har bygd opp formuen sin med egne hender. Slik jo visa fra høyresida vanligvis går: "De er unge, de er rike - og de fleste har arvet formuen".
Hva så med Kommentariatet?
Nettavisens Gunnar Stavrum taler overraskende nok varmt for offentliggjøring og søkbarhet i kommentaren "Offentlig skatt er et gode". Kristin Clemet har fått utdelt Kommentator-mikrofon av NA24 (Nettavisen?) og er mindre overraskende veldig mot. Det samme er E24s kommentator Erna Solberg i innlegget "Slutt på skattesnoket".
Trafikkstatistikk skattelister.no.
