Skuespilleren anmeldte fotobyrået som stod bak fotografiene og salget av disse til TV2 og andre, og hun ble i november samme år tilkjent en halv million kroner i erstatning.
Ingen brydde seg om at TV2 videreformidlet søppelet.
Når det tidligere i år ble tatt tilsvarende bilder av Storbritannias kommende konges hustru har den samlede norske presse plutselig satt seg opp på en høy hest som ikke har vært å se i tidligere tilsvarende saker: Her i Norge hever vi oss over denslags! For når skråsikkerhet er påkrevd er ikke Per Edgar Kokkvold langt unna:
"Norsk presse ville aldri trykket disse bildene."
Ja selv Se og Hør lar seg ikke (denne gang) friste til å trykke toppløsbilder. Og det norske folk må nøye seg med mykpornoen i tekstlig form:
"Nye bilder av Kate publisert i Danmark. Denne gangen forfra mens hun skifter bikiniunderdel."
Er det egne regler bare man sørger for å være høyt nok oppe i samfunnsklassene?
Fordi de øvre klasser har større rett på beskyttelse? Eller er det rett og slett at man ikke tør provosere de bemidlede, fordi man vet at det fra denne kant kan komme et erstatningskrav.
Men hvorfor da bable i vei om "menneskerettigheter"?
Hvorfor ikke være litt mer ærlige: vi trykker bilder av folk som sannsynligvis ikke har råd eller anledning til å saksøke oss.
