Arne Johannessen gleder seg over dette resultatet.
Mens Lars Sponheim sammenlignet de ulovlig uniformerte sin marsj mot det folkevalgte Storting med et statskupp så formann Siv Jensen på det hele med jubel og begeistring. Ja til Aftenpostens påskebilag sier hun endog at det var bestemt at hun ikke skulle gå ut og møte de aksjonerende - at det var andre i partiet som skulle gjøre det - men at hun rett og slett ikke klarte å holde seg innendørs og løp ut og lot seg intervjue og utnytte anledningen politisk:
Jeg bare må ut dit, jeg altså. (...) Dette er politikk! Ikke å stå på en talerstol og krangle.
Dette er politikk? Jeg trodde det var en politisk nøytral demonstrasjon fra en politisk nøytral etat.
Fra Karl Johan høres det taktfaste støvler, korpsmusikk og slagord. Frp-formannen avbryter seg selv, løper mot vinduet og river det opp. - Kjære madonna, så mange de er, hoier hun og vinker ivrig til toget av demonstrerende politifolk på gaten. Hun setter seg. Prøver å fortsette samtalen. Men henger snart ut av vinduet igjen. - Jeg bare må ut dit, jeg altså, sier hun, og griper kåpen fra stumtjeneren, vel vitende om at hun en time tidligere sa at andre i partiet skulle fronte markeringen. Ute, i havet av uniformert politi, kameraer og mikrofoner, river hun av seg noen intervjuer. Hilser, smiler. Øynene gløder.
Dette er politikk! Ikke å stå på en talerstol og krangle, oppsummerer hun begeistret på vei inn i nasjonalforsamlingen.
