Tråden fikk etterhvert innspill fra Kjetil Rolness selv, Thomas Hylland Eriksen
, Hjernevask-programskaper Ole Martin Ihle, mannekjemper Preben Z. Møller og "bjellekua blant kjønnsforskere" Harriet Bjerrum Nielsen
.Babyen og badevannet
Det er trist å se at mange har en hang til å ville kaste den samfunnsvitenskapelige og humanistiske babyen ut med det konstruktivistiske/biologiavvisende badevannet. Det at enkelte forskere fremstår i et noe dårlig lys i et enkelt TV program burde ikke være grunn god nok til å forkaste en hel forståelseshorisont. I tillegg burde ikke evnen til å levere treffende 0ne-liners i et 2-minutters intervju være avgjørende for den dommen man feller overfor en enkelt forskers arbeide, og spesielt ikke over et helt forskningsfelt, for ikke å snakke om forskning som sådann. Men alas, det er tidens tabloide tendens.
Det føyer seg også godt inn under en generell fane av anti-intellektualisme som preger visse politiske retninger, med en agenda som er vel så drevet av ideologisk overbevisning som deres meningsmotstandere. At for eksempel feminisme (og kjønnsforskning generelt) kan friskt avfeies av mange pga Lorentzens uheldige TV-øyeblikk, er mer enn noe annet et eksempel på gleden av en dårlig bekreftet fordom - enn en reflektert avvisning av en spesifikk forsking man faktisk har forstått. Skadefryden er drøy når den "folkelige" instinktforståelsen av verden oppfatter seg bekreftet.
En særlig fremtredende tatt-for-gitthet er ideen om at biologien her - og de harde naturvitenskapene generelt - forstås som en type basiskunnskap, det ontologiske fundament, for all annen forståelse av mennesket og virkeligheten. Kjøtt og blod fakta kan ikke fornektes. Men det glemmes så lett at disse faktaene oppstår i et historisk rom, innenfor en spesifikk meningssfære, og at disse er formende på en hel serie måter; som hvilke fakta man ettersøker, hvordan de fortolkes, hvordan de anses nyttige, hva som forkastes, o.s.v. Av denne historieblindheten kommer påstander som at "feminismen har gjort sitt og er avleggs idag", "at ingen 'seriøse' biologiske forskere formulerer seg rasistisk" (hvorfor er de ikke oppfattet som "seriøse" tro?) og at "biologien forteller også hvordan mennesket faktisk 'Er' ".
Svært få samfunnsvitere eller humanister mener at biologi skal forkastes som instrument for forståelsen av menneske og samfunn. Eller vice versa. Men om noen få skulle ha lyst til det - tilogmed statsfinansierte forskere og professorer (!) - så bør de få lov til det. Fordi fra de rareste og mest søkte hypoteser har gjerne de mest interessante og historisk avgjørende resultatene blitt produsert. For hvis visse "folkemeninger" eller diverse ureflekterte refleksoppfatninger skal få styre forskningsretningen, så er utsiktene for fremtidens forskning virkelig mørke.
