De 4 dagligvaredinosaurene har i følge Nielsen nå klart å presse andelen "øvrige" ned i ikke veldig imponerende 0,0%.
Men det er jo en helt naturlig utvikling. Private aktører etterstreber markedsdominans og monopoltilstand med alle krefter.
Men er det nå så nøye hvordan eierforholdene er bare man har et visst spekter av butikker å gå i? Et spekter som hver av de 4 dinosaurene søker å sikre seg markedsandeler i. Coop, for eksempel, gjennom alt fra lavpriskjeden Prix som endog "er snill med barnforeldre" gjennom 10 kroner avslag på bleieprodukter til høykvalitetssupermarkedet Mega som blant annet frister med "mørhetsgaranti på kjøttet".
Noe for enhver smak. Gjennom det ene og samme selskapet.
Valgfrihet og eierstruktur er to helt forskjellige ting.
At valgfrihet umuliggjøres av offentlig eierskap?
Den må man lenger inn i Unge Høyre med.
