Fascismen under opmarsj

Universitet i Bergen sin samling "Virksomme ord" er fascinerende. Her er avslutningen på Arnulf Øverlands tale "Fascismen under opmarsj" på et massemøte i Antifascistisk samling i Stockholm, mars 1939.

Evig aktuelt: imøtekommer man ikke menneskenes fundamentale rettferdighetskrav da kommer diktaturet.

---

(...)

Jeg har også nogen ord til de borgerlige antifascister: Jeg tror ikke på nogen endelig seier over fascismen uten gjennem socialismens seier. Vi socialister tror ikke, at det borgerlige demokrati er istand til å løse samfundsproblemene og overvinne fascismen.

Fascismen har i de siste femten år bredt sig over Europa som ild i tørt gress. Men forat ilden skal bre sig med slik fart, må gresset være tørt. I friskt gress brer den sig ikke.

Der må være noget sykt ved et samfund, hvor fascismen kan bre sig slik som den gjør idag. Hvis de borgerlige liberale vil bekjempe den, da må de også gå med på en sanering av samfundet. Hvis man tilstreber både fredelige samfundstilstander og individuell frihet, da må man imøtekomme menneskenes fundamentale rettferdighetskrav. Gjør man ikke det, da kommer diktaturet.

Der er også en annen kamp vi blir nødt til å ta op. Vi kan ikke opdra våre barn til blind, kritikkløs lydighet, og så forlange av dem, at de skal kunne kritisere en falsk autoritet og protestere mot undertrykkelse. Vi kan ikke lære op et bam i Luthers katekismus og siden forlange av ham, at han skal bruke sin forstand og tenke fornuftig. Da må vi først gi ham tillit til sin egen dømmekraft. Da må vi ikke lyve ham full av falske idealer. Da må vi tidlig la ham forstå, at rettferdighet ikke bare er en frase, men noget han selv har krav på! Først da vil han komme til å forstå, at også andre har krav på rettferdighet!

Og skjønner han selv fullt ut, hvad frihet vil si, hvad rettferdighet vil si, da vil han aldri undertrykke andre eller gjøre andre urettl Blir han opdradd slik, at han blir et fryktløst menneske, så vil han også komme til å gripe aktivt inn mot uretten - både mot social urett og mot vold og undertrykkelse i alle dens former.

Her ligger ennu et langt og møisommelig reformarbeide foran oss.

Men en innrømmelse vil jeg gjøre det borgerlige demokrati, selv om jeg ikke finner det ideelt: I sammenligning med fascismen er det paradisisk. En viss frihet har vi allerede vunnet. Vi kan få lov til å tenke og mene hvad vi vil, vi kan si og skrive nesten hvad vi vil.

Det som gir livet verd, det er den frihet, vi tross alt har vunnet. Den vil vi ikke gi fra oss igjen. Vi vil holde på den. Vi vil kjempe for den. Kanhende vi vil dø for den.