Harald Eias politiske ideologi

NRK, Harald Eia og Ole-Martin Ihle har bragt til torgs forskning som viser at man gjennom innsikt i barnets gener kan si noe om barnets potensial når det setter seg ved sin pult første skoledag. Og at i et fritt samfunn som det norske sosialdemokrati så vil det etterhvert sementeres en over- og underklasse basert på gener:

"Gjør man miljøet likere for alle, er poenget at genetikken vil forklare mer av forskjellene mellom folk, enten det gjelder høyde eller utdanning."

En nyelitisme tradisjonelle høyrefolk jo naturligvis blir varme i buksene av - selv om tesen om det medfødte genetiske potensial jo slår beina under deres mantra om at man får til alt bare man ønsker det nok og kjemper og jobber tilstrekkelig hardt. En ideologi som jo gjerne og kjapt forfaller til å handle mer om å stemple folk som ikke når særlige inntekts- og formueshøyder som latsabber. De som ikke klarer å pugge alle byene i Belgia ønsker det rett og slett ikke i tilstrekkelig grad.

Kombo-partier som forsøker å holde både Tybring-Gjedder og Sandberger fornøyde vil dog her få et kommunikasjonsproblem som krever stor balansekunst gjennom å være både for de genetiske eliter OG folk flest på en og samme tid.

Men hva ønsker vi å bruke innsikten i det genetiske potensial til? Gudmund Hernes stilte det betimelige spørsmål "Og hva så?" til programskaperne i forrige ukens Morgenbladet.

Journalistene Harald Eia og Ole-Martin Ihle svarer i dagens utgave ikke med egne ord på Hernes utfordring men viser til Robert Plonins syn som da vel også er deres eget:

"Genenes innflytelse på utdanning behøver ikke nødvendigvis ha noen konsekvenser. Det betyr ikke at man må gjøre det ene eller det andre. Selv mener jeg det vil være lurt å forsøke å få alle elever opp på et slags minimumsnivå av ferdigheter slik man for eksempel gjør i Finland, men det mener jeg uavhengig av om det er arv eller miljø som betyr mest for elevenes prestasjoner. Skolepolitikk handler om verdier, det gjør ikke vitenskapen."

Hvor ble revolusjonen av?

Hernes spørsmål forblir altså like ubesvart. Eller var svaret på spørsmålet "Hva så?" : "Ingenting"?

Begrenser Eias prosjekt seg til å være svart/hvite, pubertale spark på autoriteter?

Godt er det, dog, å få et avbrekk fra alt bablet om kultur og religion og dets innflytelse på folks handlinger og holdninger.

Nå er det plutselig biologi og gener som er i vinden som årsaksforklaring for kulturkjemperne.

Gleder meg allerede til Hjernevask-programmet om raseteorier.

Hernes spørsmål "Og hva så?" kan da gjentas.

Vil da journalistene Eia og Ihle være i stand til å formulere et eget svar?

---

Intelligens som forklaring
NRK-debatt 19.3.10

Høyresidens piratskoler

Pirate ship pt. 1
Originally uploaded by alex-pl

Nok et gullkorn av Gudmund Hernes i denne ukens Morgenblad. Artikkelen er en kort og grei oppsummering av den borgerlige regjerings friskoleprosjekt som havarerte på spektakulært vis.

Dessverre er ikke kommentaren å finne på nett, men jeg håper man ikke blir for sinte om jeg skriver av noen avsnitt - noen skriverier fortjener en annen skjebne enn å gå i søppelbøtta etter endt lesing.

Kristin Clemet ville at det også skulle gis rom for 'friskoler', en term Orwell ville likt. Loven ble endret: 'friskoler' skulle få 85 prosent offentlig støtte hvis 1) alle offentlige tilskudd og skolepenger kom elevene til gode og 2) intet utbytte ble gitt til eierne eller deres nærstående. Clemet endret ikke bare loven, hun slapp den løs. Så kom virkeligheten.

Først valgfriheten. Skulle fylkenes skolebudsjetter brukes på nye privateide skoler ville det trekke penger vekk fra de offentlige. I Trondheim kunne etableringen av en John Bauer-skole føre til slutten for Trondheim Katedralskole. De som valgte private Bauer kunne altså velge vekk den offentlige skolen for dem som ville gå der. Sør-Trøndelag ville ikke ha Bauer. Clemet overprøvde det. Hun både valgte for dem og valgte på tvers av det de ønsket. Valgfrihet er bra, men 'some are more equals than others'.

Og mer enn det: hun omgjorde mange avslag etter at de borgerlige hadde tapt valget. Et brudd på politisk folkeskikk. Øystein Djupedal reverserte derfor beslutningene. Vi fikk ikke 16, men to John Bauer skoler.

På de tre årene har de to skolene fått utbetalt 55 millioner kroner. Tilsynsrapportene identifiserer en rekke misligheter. Staten har nå krevd 7,5 millioner tilbakebetalt. No problem! Vips: datterselskapene slås konkurs! Det har skjedd, mens investorene i Skolekompaniet seiler videre og har avkastningen fra Sverige.

Da Djupedal stanset Bauer-kjedens skoler med unntak av de to i Bergen og Oslo truet daglig leder Sigve Austheim med rettssak og sa 'vi har ikke tillit til at Djupedal er i stand til å utføre sin ministergjerning i tråd med det som bør være retningslinjer for en slik stilling'. Djupedal sa at 'det ville være naivt å tro at de store skolekjedene ikke skulle ha noen kommersielle hensikter med sin drift'

Clemet har harselert med statsminister Stoltenberg at fordi han ikke skjelner mellom friskoler (non-profit) og privatskoler (profit). Erfaringene med den ødelagte merkevaren John Bauer viser at ingen av betegnelsene dekker. Kaller vi en spade en spade så vil navnet være piratskoler. Djupedal hindret at vi fikk flere.