Vaktbikkja Civita om Oslo-skolen

Rektorene i Oslo-skolen må signere detaljerte kontrakter med sin sjef skolebyråden i Oslo, Høyres Torger Ødegaard. Disse kontraktene har Oslo kommune ved Ødegaard valgt å unndra offentlighet siden 2007. Interesserte foreldre skal ikke få vite hvilke mål Oslos rektorer skal strekke seg etter.

VG hadde en artikkel på dette tidligere i uken - "Oslo-rektorer belønnes for elevresultater" - der innholdet i kontraktene for første gang ble offentliggjort.

Kontrakten inneholder 86 punkter og både elevresultater, andel som får spesialundervisning og "lojalitet til fattede vedtak" er punkt som rektorer kan få en score på.

Tidligere utdanningsminister for Høyre og nåværende Civita-sjef Kristin Clemet reagerte på artikkelen i en bloggpost og på Twitter. Hun skriver i bloggposten at hun "leser artikkelen grundig", og konkluderer så for leseren:

"VG har ikke avslørt noe som helst om en direkte kobling mellom lønn (eller annen håndfast belønning) og elevresultater." (...) "En "belønning" kan være lønn, men det kan også være ros."

I en oppfølgingsartikkel hos VG i går ("Politikere krever innsyn i rektor-kontrakter") er Ødegaard endelig selv på banen etter å ha gjort seg utilgjengelig for VG i ukesvis:

"Resultater og måloppnåelse er ett av flere kriterier for lokale lønnstillegg."

Ødegaard nevner ikke noe om ros.

Clemets forsøk på å bagatellisere avsløringen om at rektorer kan belønnes for elevprestasjoner faller altså til jorden som en stein. Og hennes bekymring om slike belønningssystemer:

"Jeg har hørt at det fins slike lønnssystemer enkelte steder i USA, men jeg kan ikke dokumentere det. Uansett er slike direkte koblinger mellom rektorers lønn og elevenes faglige utvikling ikke tilrådelig."

...burde vel da føre til en oppfølgende bloggpost der hun kritiserer sitt eget partis innførte belønningssystem i Oslo kommune?

Clemet reagerer videre i bloggposten også på at VG bruker ordet hemmelighold :

(...) inneholdt saken også en annen "bombe": VG har nemlig fått tak i en "hemmelig" lederkontrakt som inngås mellom ledere, f.eks. rektorer, og ledernes foresatte. At Sarwar oppfatter dokumentet som oppsiktsvekkende fremkommer av saken og av det hun skriver på twitter.

Så artikkelen inneholdt ingen bombe men en "bombe" og ting var ikke hemmelig men "hemmelig".

VG ber i sin oppfølgingsartikkel om kommentarer fra andre enn Clemet.

Carl I. Hagen (Frp) :

"Jeg forstår at private opplysninger er hemmelige, men kan ikke forstå at kontraktene er blitt unntatt offentligheten i så lang tid."

Nils E. Øy, generalsekretær i Redaktørforeningen og ekspert på Offentlighetsloven :

"Dette er både underlig og forskrekkende. (...) At Oslo kommune viser til § 25 for å unnta en kontraktmal er så meningsløst at enten betyr det at vedkommende som har oppgitt hjemmelen ikke har kunnskap om offentlighetsloven, eller så er det en ren obstruksjon for å trenere innsyn. Begge deler er høyst kritikkverdig."

Man kan være glad for at Kristin Clemet og Civita ikke er eneste instans som ettergår partiet Høyres utdanningspolitikk.

Torger Ødegaard skal få siste ord:

"Jeg er tilhenger av mest mulig åpenhet."

Frp, Ap og 22.juli. Ja og så Kristin Clemet, da.

Satte meg ned og skrev flere linjer i en kommentar til en Kristin Clemet-blogging og så publiserer hun den ikke. Jaja. Her er den i alle fall:

Frp er det norske partiet som har leflet mest med ABBs ideologiske miljø: "snikislamisering" kom fra partilederen selv. Slikt bør det være lov å påpeke.

Også etter 22.juli.

Oppgjøret med denne retorikken burde kommet lenge før 22.juli. Men så altså ikke: "Disneyland"-ytringer var legitime i Frp - og velgerne er ikke dummere enn at de forstod at nettopp dette partiet var det man skulle stemme på om man misliker muslimer og/eller "muslimsk oppførsel". Partiet fikk da også godt betalt i oppslutning for å være "tøffe" mot disse borgerne.

Du behøver ikke å ta denne kritikken mot de som ikke tok et oppgjør med Disneyland og snikislamisering personlig, Clemet. Du skriver jo at du selv har tatt et oppgjør mot dette.

Og hva er da problemet med å påpeke at også andre på den blå side av norsk politikk burde følgt ditt gode eksempel?

Statsstøttede, statskuppende Frihetshelter

"Oslo Freedom Forum" ble nylig avholdt i hovedstaden med stiftelsen "Human Rights Foundation" og dets primus motor Thor Halvorssen Mendoza som arrangør og den høyrevridde tankesmia Civita som støttespiller.

På seansen ble det utropt en rekke "Voices of Freedom" og "Heroes of Human Rights". Deriblant Thor Halvorssen Mendozas egen fetter Leopoldo López Mendoza.

Halvorssen, som nylig kjøpte Ny Tid, har norskættet far og er gjennom sin mor født inn i eliten i Venezuela - en elite som nødvendigvis er i opposisjon til mer folk-flest-vennlige Hugo Chavez (63 prosent oppslutning ved forrige valg). Halvorssens mor, Hilda Mendoza (søsteren til Leopoldo López mor) ble i 2004 skutt og såret av personer som "Human Rights Foundation" mener handlet på oppdrag fra Chavez.

Det er ikke noen nøytral gruppe mennesker denne Mendoza-familien, altså.

Leopoldo López, som støttet statskuppet mot folkevalgte Hugo Chavez i 2002, får gjennom opphøyingen på "Freedom Forum" en plattform der han sidestilles med karer som Lech Walesa og Vaclav Havel. Ja endog kan de sympatiserende mediene hjemme i Venezuela framstille showet som at Lopez ble invitert til forumet av Havel og Walesa.

Når sannheten er at han ble invitert av sin egen fetter.



«Heroes of Human Rights» from Manifest Analyse on Vimeo.


Men hva sier Civita-sjef Kristin Clemet til sitt forsvar?

"Selv er jeg ikke ekspert på Venezuela."

Det er ingenting ulovlig med hvitvaskingskampanjer.

Men at Oslo Kommunes borgere skal bidra med 1,6 millioner kroner for kampanjen er vel litt i overkant råttent.

Det hører for øvrig til historien at Leopoldo Lopez ble invitert til Oslo Freedom Forum også i 2009. Som eneste "Hero of Human Rights" er han med to år på råd.

Tilfeldig?

Vi får si som Kristin Clemet: Selv er jeg ikke ekspert på Venezuela.

Høyresidens piratskoler

Pirate ship pt. 1
Originally uploaded by alex-pl

Nok et gullkorn av Gudmund Hernes i denne ukens Morgenblad. Artikkelen er en kort og grei oppsummering av den borgerlige regjerings friskoleprosjekt som havarerte på spektakulært vis.

Dessverre er ikke kommentaren å finne på nett, men jeg håper man ikke blir for sinte om jeg skriver av noen avsnitt - noen skriverier fortjener en annen skjebne enn å gå i søppelbøtta etter endt lesing.

Kristin Clemet ville at det også skulle gis rom for 'friskoler', en term Orwell ville likt. Loven ble endret: 'friskoler' skulle få 85 prosent offentlig støtte hvis 1) alle offentlige tilskudd og skolepenger kom elevene til gode og 2) intet utbytte ble gitt til eierne eller deres nærstående. Clemet endret ikke bare loven, hun slapp den løs. Så kom virkeligheten.

Først valgfriheten. Skulle fylkenes skolebudsjetter brukes på nye privateide skoler ville det trekke penger vekk fra de offentlige. I Trondheim kunne etableringen av en John Bauer-skole føre til slutten for Trondheim Katedralskole. De som valgte private Bauer kunne altså velge vekk den offentlige skolen for dem som ville gå der. Sør-Trøndelag ville ikke ha Bauer. Clemet overprøvde det. Hun både valgte for dem og valgte på tvers av det de ønsket. Valgfrihet er bra, men 'some are more equals than others'.

Og mer enn det: hun omgjorde mange avslag etter at de borgerlige hadde tapt valget. Et brudd på politisk folkeskikk. Øystein Djupedal reverserte derfor beslutningene. Vi fikk ikke 16, men to John Bauer skoler.

På de tre årene har de to skolene fått utbetalt 55 millioner kroner. Tilsynsrapportene identifiserer en rekke misligheter. Staten har nå krevd 7,5 millioner tilbakebetalt. No problem! Vips: datterselskapene slås konkurs! Det har skjedd, mens investorene i Skolekompaniet seiler videre og har avkastningen fra Sverige.

Da Djupedal stanset Bauer-kjedens skoler med unntak av de to i Bergen og Oslo truet daglig leder Sigve Austheim med rettssak og sa 'vi har ikke tillit til at Djupedal er i stand til å utføre sin ministergjerning i tråd med det som bør være retningslinjer for en slik stilling'. Djupedal sa at 'det ville være naivt å tro at de store skolekjedene ikke skulle ha noen kommersielle hensikter med sin drift'

Clemet har harselert med statsminister Stoltenberg at fordi han ikke skjelner mellom friskoler (non-profit) og privatskoler (profit). Erfaringene med den ødelagte merkevaren John Bauer viser at ingen av betegnelsene dekker. Kaller vi en spade en spade så vil navnet være piratskoler. Djupedal hindret at vi fikk flere.