mandag 13. juli 2009

Knut Haaviks ros av Kulturrådet - et Judassvik?

"Jeg har den oppfatning at det ikke bare er de som går rundt med busserull og helskjegg, som har noen formening om norsk kultur" var Knut Haaviks inntredelsesærklæring da han på Fremskrittspartiets anmodning i 2005 ble valgt inn i Kulturrådet.

Carl Ivar Hagens begrunnelse for å velge sin golfkamerat Haavik var at "han tør å si hva han mener".

På de godt over fire årene som har gått har ikke partiet Fremskrittspartiet nevnt Knut Haavik med et eneste ord.

For hva skjedde? Jo. Det tok ikke mer enn et år før han møtte opp i intervju i NRKs Først og Sist der han roste både Kulturrådet og norsk kulturarbeid.

Og Haavik forteller her at han setter lite pris på Trond Giskes, i følge Haavik, stigmatiserende kamp mot kameraderi:

Også dette oppfattet Kulturrådet som urettferdig kritikk. Kulturrådsmedlem og tidligere Se & Hør-redaktør Knut Haavik tror det hele handler om manglende kunnskap hos kulturministeren. - Jeg har en mistanke om at kulturministeren vet like lite om Kulturrådets virksomhet og drift som det jeg visste da jeg så ja til å å sitte i rådet.


Pussig at ingen journalister ringer opp Haavik i disse kultur og kulturkamptider.

Fra et Aftenposten-intervju i 2007:

Det er en glede å lære så mye om kunst og kultur som jeg har gjort i disse to årene. Hvis jeg ble spurt, hadde jeg nok takket ja til en ny fireårsperiode. Men siden jeg har lagt meg ut med Fremskrittspartiet, som foreslo meg som rådsmedlem, tror jeg ikke på gjenvalg. Rart at representanter i Stortingets kulturkomité ikke har satt seg inn i hvordan Kulturrådet fungerer.


Fra Redaksjon1-debatt samme år der han reagerer på Fremskrittspartiets nedlatende holdning til Kulturrådet:

Det er 6.000 søknader til Kulturrådet hvert år. En fjerdedel blir vedtatt, men de fleste av disse behandles i underutvalg. Da har vi tretten som sitter i Kulturrådet ingen mulighet til å omgjøre de vedtakene som er gjort i underutvalgene. Flertallet av de som sitter der er kunstnere og kulturarbeidere


Knut Haavik - en Judasfigur eller en redelig, ydmyk og stadig klokere kar?

Fremskrittspartiets dogmer og fordommer skal det åpenbart mer enn innsikt videreformidlet fra - endog - en av sine egeninnsatte for å bli kvitt.

For Havviks utgangspunkt tilbake i 2005 var som om vi skulle sett debatten som i disse dager "raser":

Aldri har man vært vitne til en slik arroganse som det Knut Haavik her la for dagen. Ikke nok med at mannen ikke har den fjerneste anelse av hva han snakker om når han uttaler seg om kunst, hans fordomsfulle og arrogante måte å møte kunstverdenen på gjør at det heller ikke er håp for å oppnå noen nærmere forståelse. Å benevne en av vår tids mest spennende samtidsverk av en norsk kunstner, Lars Rambergs "Liberté, Egalité Fraternité" for "å holde folk for narr" vitner om en holdning som ikke hører hjemme i kulturrådets styre. Ei heller Haaviks holdninger om at det samme verket var "drittkunst" og ikke burde betales over skatteseddelen.


Historien om Haavik burde ha tatt oss et par skritt framover.

Men i stedet spiller mediene samme plate nok en gang.

Det banale spørsmålet er: hvorfor?




VG om Frp og kulturpolitikk
Vox Populi om kulturpolitikk
Dagbladet om kulturpolitikk

Debatter saken på VGD

blog comments powered by Disqus