Dumt, men flott.
Hanssen burde naturligvis ha lagt personlige følelser til side når en nær venn legges inn med alvorlig sykdom og ikke opplever den behandling som er helsevesenet i verdens rikeste land verdig.
Og latt personlige følelser være personlige følelser.
For våre politikere i dag skal opptre som maskiner. Døgnet rundt. For om de ikke gjør det kan Arne Strand og resten av redaktørveldet slippes fri med den bokstavlig talt billigste form for journalistikk: den der politikere kan settes opp mot idealbildet av et menneske og så kommentariere spalte opp og spalte ned hvor forferdelig dette mennesket er.
Som ikke lever opp til dette idealbildet.
Dette idealbildet ingen mennesker er i stand til å leve opp til 24 timer i døgnet 365 dager i året.
Fordi de er mennesker. Og ikke politiske og menneskelige maskiner.
Denne saken er, kort sagt, ikke viktig.
Men man kan naturligvis produsere spaltekilometer rundt den. I dagesvis. Ingenting er enklere. Ingenting er billigere.
Kommentatorene står i kø. For dette krever det ingen innsikt i noe som helst for å kunne ha en mening om. Og hver eneste redaksjon har sine fast ansatte kommentatorer sittende å vente på en sak som dette - og om man skulle ha behov for å "fylle ut" så er vil jo det å ringe en eller tre på den statiske personlisten man har liggende - som inkluderer en alltid villig spill-og-ballende opposisjon - ta 5 minutt med prat og 30 minutt med skriveri og vips så har man en sak man kan legge ut.
Men hva vil vi ende opp med etter dager og uker og hundrevis av journalist- og kommentariat-timer?
Jo: konklusjonen at Bjarne Håkon Hanssen gjorde noe politisk dumt: han viste menneskelig svakhet.
Og det vet vi jo allerede nå.
Så da er altså ikke Bjarne Håkon den 24-timer-i-døgnet velstriglede, politisk topptrente broileren Arne Strandsene der ute mener han burde være.
Men en kar som det kan glippe for av og til.
Og som endog vedgår det:
Når jeg nå ser reaksjonene dette har skapt, ser jeg at det er telefoner jeg ikke burde ha tatt. Det er jeg veldig lei meg for, for det kan ha ha gitt inntrykk av at vi forskjellsbehandler.
Greit for meg. Ferdig med den saken - det finnes verre ting enn å ha en menneskelig helseminister.
Og god bedring, Inge Ryan.
Hvor mange norske journalister er det forresten i Iran i dag?
Så vidt jeg har fått med meg: 1.
Andre om saken:
ToreO.no: Legesutring
Vox Populi: Hvorfor du ikke kan ringe, Bjarne Håkon
