Siv Jensen påstår at sharia-lover har tatt fullstendig overhånd i Sverige. Arbeiderpartiet skal «bekjempe radikal islam». Lar politikerne seg styre av islamofobi? I panelet: Andreas Malm, forfatter av den ferske boka «Hatet mot muslimer», Marte Michelet fra Dagbladets debattredaksjon, Jon Hustad, journalist i Dag og Tid og Sara Azmeh Rasmussen, skribent, som 8. mars markerte seg ved å sette fyr på en hijab. Ordstyrer: Hilde Reinertsen, kronikk- og debattredaktør i Klassekampen.
Mørkeloftet har sitt noe blodpumpepregede "referat" mens Klassekampen fyller på med sin versjon i dagens avis:
Den stadig stigende temperaturen i salen nådde kokepunktet da en høylytt Malm avbrøt Hustads (svært svake) demografiutlegging med å beskrive det som en rasistisk smørje. Da en rasende Hustad kastet mikrofonen i gulvet for så å forlate debatten i protest var det ikke bare et nederlag for ham, det var også et nederlag for hans motstandere.
Jaja.
Andreas Malms nye bok "Hatet mot muslimer" omtales forøvrig i samme Klassekampen som årets viktigste bok og toppet i forrige uke Tronsmos salgsliste.
50 sider ut i den kan jeg ikke annet enn si at jeg håper at "Islamskeptikere" setter seg ned og finner sitatfeil i Malms 750-siders dokumentasjonsprosjekt.
For om bare en liten brøkdel av sitatene fra denne gjengens ofte refererte verk er korrekte så er jeg skremt.
Og dette vil vel være bedre brukt tid for alle parter enn å formulere reisekildringer fra Gol som ville gjort Arne Myrdal varm i skinnbuksene.
At Siv Jensen stiller seg i front for slikt er heldigvis en garanti mot at de får makt til høsten.
For de har ingen andre partier med seg.
Forøvrig er en av de selvmaltrakterte i Malms bok Oslo-boende Bruce Bawer som Aftenpostens debattredaktør Knut Olav Åmås har valgt å løfte opp og inn i den norske stua - senest for noen få dager siden.
At slikt møtes med kritikk av Dagbladets debattredaktør er et positivt tegn og denne disputten avsluttes med at Aftenposten på lederplass slår fast at Bawer er en konspirererende tullebukk.
Av bok blir man klok.
De statsfinansierte to damene i Human Rights Service hisser seg nå da også opp over Aftenposten.
Og snart følger nok Mørkeloftet etter.
Men forhåpentligvis når ikke den politiske ukorrektheten britiske høyder:
Det høyreekstreme nasjonalistpartiet BNP nærmer seg EU-plass for Storbritannia. Partiet har lenge hatt rundt fem prosent på meningsmålingene. (...) Partiet er beryktet for ikke å tillate annet enn hvite briter medlemskap. — Hvis vi aksepterte at indere, afrikanere og slike ble med, ville vi ende opp som «Det britiske multinasjonale parti».
Anders Heger formulerte det slik i helga:
Den som reagerer på absurditetene og de grenseløse frekkheter som ytringsfriheten beskytter, blir lett en slags ytringsfrihetens fiender. Å hevde at fornærmelser er lov, men ikke fortjener en pris, at historisk forkvaklethet ikke kan nektes, men heller ikke trenger et TV-program eller en festival: Det havner fort i samme bås som å hindre den frie ytring. Denne påtvungne (og falske) høfligheten overfor ethvert utsagn som ikke har andre kvaliteter enn at det er «provoserende», er en slags liberalitetens likegyldighet: Alle utsagn fortjener samme respekt.
Opprinnelig innlegg ovenfor skrevet 02.juni 2009, 18:58.
Oppdatert 4.juni 2009, 23:32:
Document.no har tatt seg bryet med å dokumentere deler av (eller hele?) debatten - flott arbeid av Mørkeloftet!
HvaHunSa har også en god og avslørende gjennomgang om det samme mørkelofts første, noe mer laddete, forsøk på referat av debatten.
Ytterligere kommentarer i debatten:
2.juni, Hilde Sandvik - Bergens Tidende: Religionskritikkens fobi (gode leserkommentarer v/Martin Grüner Larsen)
4.juni, Marte Michelet - Dagbladet: Antydningens kunst
8.juni, Jon Hustad - Dagbladet: Svar sakleg!
