Kan noen forklare meg hvordan det er mulig å snu 180 grader på 24 timer?
Hvordan det på fredag er mulig å stå på barrikadene og på pompøst vis tale om hvor viktig det er at alt statlig er "verdinøytralt" og uten innslag av religiøse, kulturelle eller politiske effekter av noen art fordi det er slik en moderne vestlig nasjon skal oppføre seg - og til å på lørdag rope og brøle ut at nasjonens befolkning værsågod har å stille seg på den kristenkulturelle rekka Norge har tusenårig tradisjon for og at den som søker å rokke på dette skal få smake både pisk og kjepp?
Føles det ikke noe.....rart.....å gjøre et sånt et voldsomt hopp på så kort tid?
Når jeg tenker over det så er det kanskje en og samme ting: trangen til uniform uniform og uniform nasjon?
Hørte jeg taktfast marsjering i det ikke spesielt fjerne?
Om jeg nå ble presset til å velge meg en av de to så tror jeg at om jeg, for eksempel, hadde levd i Tyskland på, la oss si, 30-tallet så hadde jeg nok brydd meg mindre om SS-soldatenes uniform sin eventuelle verdinøytralitet og fokusert mer på Førerens hang til å mane fram viktigheten av å ha en enhetlig nasjon bygd på "tysk lov og tysk levesett".
Men for all del: hver sin lyst. Og: liberalere der, altså.
Apropos hopp
Per Sandberg forsvarte for en liten uken siden at partiet bryter med sitt programlovede prinsipp om likebehandling. Partiet ønsker å tillate kristne friskoler - men ikke muslimske. Partiet går altså inn for en særbehandling av kristne skoler.
Men i går freste Siv Jensen ut fra talerstolen at "Vi vil ikke tillate særkrav for noen enkeltgrupper".
Hopp og sprett og tjo og hei.
Hva fellesnevneren for partiets mange standpunkter i en oppslutningsmessig krisetid er?
Beklager, det vanker ingen premie for svaret.
Men se ikke bort fra at Vidar Kleppe stiller sterkere enn noen gang som Integreringsministerkandidat i regjeringen Jensen.
Tre poster er da besatt:
Statsminister: Siv Jensen
Utenriksminister: Finn Jarle Sæle
Integreringsminister: Vidar Kleppe
Underlig dom
for 5 dager siden
