Hans 2006-postulat i forbindelse med at han og PFU støttet Selbekks hatytring bombe-i-turban:
Vi har ikke lov til å kompromisse når det gjelder retten til å ytre seg
Jeg har forsvart Magazinets rett til å gjøre dette. Det er ikke spørsmål om det var klokt eller riktig å gjøre det
For ytringsfriheten er retten til å si det andre ikke liker å høre
Hvis det skal være slik at enhver som kan påberope seg å være såret får et unntak fra ytringsfriheten, så blir det jo ikke mye igjen av den
Det som bekymrer meg, er at noen prøver å redusere ytringsfriheten til å gjelde positive og politisk korrekte ytringer. Til noe som i hvert fall ikke er krenkende.
...er nå erstattet av et vesentlig mer ullent sammensurium jeg tviler på man helt forstår fram og bak på selv.
I intervjuet med Dagsavisen i forbindelse med at han forklarer PFU-domfellelsen av Otto Jespersens to TV2-monologer presterer han å ytre at den Selbekkske hatytring bombe-i-turban og ymse andre Muhammedkarikaturer "angrep de som dreper i Guds navn". Man må da spørre seg hvorfor de millionene som reagerte på disse tegningene da forstod disse tegningene på en helt annen måte?
Er det rett og slett Kokkvold som er skikkelig klok og de reagerende som er fryktelig dumme - eller har Kokkvold allerede, og betimelig nok, glemt hva striden handlet om?
Striden handlet om muslimer som reagerte på at man sjikanerte for sjikaneringens egen skyld. Den motsatte kant, Kokkvold inkludert, postulerte at ytringer ikke skal stoppes. Ytringsfriheten var, i følge disse, ukrenkelig.
Kokkvold forklarer videre at forskjellen på Ottos "hets" og Selbekkes kristenpøblete hatytring var at "jødene er en liten minoritet i Norge og at de føler seg ekstra sårbare på grunn av at mange stiller dem til ansvar for Israels politikk på Vestbredden og i Gaza".
Skal de som ytrer seg ta innover seg den gjeldende politiske situasjon (Gazakrigen startet flere uker etter at Ottos "hets") før de ytrer seg? Ikke noe dumt prinsipp det - men hvorfor lot du ikke dette prinsippet gjelde da Selbekk kastet lastebillass med bensin på et verdensbrennende bål tilbake i 2006?
Kommer prinsippene dalende ned i hodet på Kokkvold alt etter som hva som passer seg et allerede etablert ståsted?
Enda verre blir det når Kokkvold presterer å lese seg inn i norske jøder og muslimers tankebaner når han konkluderer at "de norske jødene aldri ville drømme om at deres symboler skulle få innpass på norske politiuniformer".
Ikke spesielt underforstått: i motsetning til norske muslimer.
Og selv om man av en eller annen grunn skulle være enig i denne generaliseringen fra Norsk Presses Etiske Overhode: hva har DET med denne saken å gjøre? Skal utøvere av, i Kokkvolds hode, "snille religioner" være bedre beskyttet av PFU enn "slemme religioner".
Hva er dette for noe?
Det er dog godt å se at Kokkvold i 2009 har kommet fram til at presseetikken skal og må være strammere enn lovens bokstav. Men det å komme til denne erkjennelse uten å ta et oppgjør med tidligere standpunkt fører utelukkende til at han plasserer både seg selv og PFU ut over sidelinjen.
Om Siv Jensen hadde mislikt jøder like mye som muslimer hadde hun i disse dager ytret at det foregår en snik-jødifisering av norsk presse. Og at Kokkvold, Egeland og PFUs dom over Ottos "hets" var det endelige bevis på dette.
Personlig holder jeg meg dog naturligvis for god til å bruke slike søpleuttrykk i noen debatt.
2009-versjonen av Kokkvold virker for øvrig å være enig i Dag Solstads kritikk av 2006-versjonen av Kokkvold:
(Kokkvold) forsvarer det ene svineriet etter det andre. Og med den sjølgodheten! Utstyrt med Voltaire-mantraet sitt. Det høres fint ut, men hvordan fungerer det i praksis? Når har Kokkvold grepet sitt åndelige sverd og kastet seg inn i striden, i sin innbilte kamp på liv og død, for noe det virkelig var verdt å støtte?
2009-Kokkvold har åpenbart lagt sitt åndelige sverd på hyllen.
I alle fall når det er norske jøder det går ut over.
Og ikke verdens muslimer.
