Det pågår harde kamper i Gaza by - hvordan merker du det?
Nei jeg merker det som alle andre palestinere i Gaza nå med voldsomme bombedrønn og F16-fly som flyr lavt over byen. Israelerne har akkurat kuttet absolutt alt av strømforsyning. Og dere hører sikkert bombingen - det er tett bombing inne i områdene og vi har hatt forferdelige scener her på sykehuset i dag. Jeg tror nesten ikke jeg orker å snakke om det, og jeg orker ikke å gi noen tall. Jeg har selv amputert i dag og har jobbet sammen med Erik...ja jeg vet ikke hvor mange jeg har vært med på å behandle det har vært en voldsom innsats fra alle. Og tapstallene er store...det er snart 8..900 barn som enten er drept eller skadet så langt i krigføringen mot Gaza.
Hvis du allikevel skal forsøke, Mads Gilbert, hvordan vil du beskrive situasjonen ved sykehuset nå?
Vel, situasjonen er preget av at palestinerne aldri vil gi seg. De er rolige og ber og de spøker og de jobber intenst. Nå var jeg akkurat inne i akuttmottaket..eller katastrofemottaket...og vi slo av en prat og alt blodet var vasket bort og alle de avrevne beina var fjernet og vi var klar til ny innsats men samtidig så er det klart at dette sykehuset her er uten vinduer nå, det er kaldt i Gaza, vi er avhengig av aggregat og vi har nesten ikke medisinsk-teknisk utstyr og kan ikke drive vanlig overvåkning og alle de som vi jobber her med da, og behandler og får gjennom disse svære skadene, de skal jo ha intensivbehandling og skal jo ligge i respirator og så videre. Dette er et sykehus som er helt i kne og som mangler alt.
Hva slags skader er det dere får inn?
Vi får inn veldig store skader. Jeg har jo sammen med Erik vært i en del slike situasjoner og sett både granat- og sprengskader, men vi får nå inn en helt ny type skade - jeg så det første gang i 2006 og det er en ny type våpen som israelerne bruker som heter DIME-våpen, som er laget av tungsten og som har en enorm sprengkraft og vi får inn folk som er helt revet i stykker. Det typiske er at bena er revet av gjerne i lårhøyde og det er store, åpne skader i skrittet og veldig mye amputasjoner. Og så har vi selvfølgelig da mye hodeskader og bukskader - mye barn med hodeskader - men det er disse brutale avrivningene....i dag kom det jo fortvilte mennesker med sine familiemedlemmer i...bærende med dem i tepper fordi de var revet fra hverandre. Det er så grufullt at jeg har spurt meg selv lever jeg virkelig i 2009. Det er altså ingen pressefolk her, det er Erik og jeg. Dette er jo en kjempemessig katastrofesituasjon og vi er her altså helt alene sammen med våre palestinske venner.
Ja, hva betyr det at det ikke er pressefolk der som kan fortelle om det dere opplever?
Nå er det jo dyktige, palestinske pressefolk som jobber for pressebyråer. Og vi har disse vennene våre som har denne linken som jo er livsverven vår ut. I går så bomba jo også israelerne også nettverkslinken til Jawal som er mobiltelefonsystemet her. Så vi var uten mobiltelefon noe som førte til at Erik Fosse ikke kom på Larry King i natt for å fortelle om situasjonen, men det fører jo til at vi er de eneste vestlige nyhetskildene her. Det er helt utrolig. Vi har jo kjempegodt samarbeid med våre pressefolk som sitter i Israel, men Israel har altså lykkes med å sette alt som heter ytringsfrihet til side, legge Gaza fullstendig i mørket når det gjelder informasjon - og jeg er helt sikker på at om vestlig presse hadde vært her og sett det vi har sett og hørt de fortellingene vi har blitt fortalt i dag så hadde de ikke kunnet fortsette. En familie, Khartoum(?)-familien på 11 som alle ble drept, jeg var med på å behandle den eneste som overlevde, en ni...åtte måneder gammel jente som vi måtte amputere halve hånden på. Disse fortellingene kan jo ikke vi følge opp, jeg er sikker på at hadde pressen vært her så hadde ikke Israel kunnet fortsette - så alvorlig er det.
Jeg har sett at du har blitt intervjuet på BBC, CNN, Al-Jazeera og så videre. Hva er det du forteller i de sammenhengene?
Nei, vi forteller bare det vi ser, det vi opplever, virkeligheten. Det er ikke verre enn det - det holder i lange baner. Det er jo et enormt informasjonsunderskudd. Og det er jo en enorm etterspørsel etter førstehåndsinformasjon rett og slett vitneforklaringer. Altså det er jo ingen stor hemmelighet at både Erik og jeg tilhører de i Norge som har tatt side for den palestinske retten til å bli kvitt okkupasjonen og å få en egen stat. Så, vi har jo vært sammen med palestinerne, i likhet med mange andre norske helsearbeidere og solidaritetsarbeidere i 25 år. Det er jo liksom ikke det som er poenget - vi er jo her fordi vi ønsker å være sammen med våre venner og støtte dem når de er i denne vanskelige situasjonen. Men det vi forteller det er...
Vi vet alle, Mads Gilbert, at du er med i Palestinakomiteen og er med på venstresida i politikken...hva sier du til de som tviler på dine beskrivelser?
Nei, de er hjertelig velkommen til å komme inn og se selv. Det er dessverre slik at det er mer enn nok å fortelle om den virkeligheten som de palestinske innbyggerne i Gaza står oppe i. Det er mer enn nok å fortelle det det vi ser, det vi tar i, det vi hører og det vi opplever. Og jeg har ikke noe behov for å legge til noe som helst politisk. Dette er evig nok. Dette er Hades.
