Lønnskonkurranse vs Kulturkamp

Arbeidslivsspørsmål er tabu i Norge. På motsatt ende av skalaen finner man alt som kan puttes inn under paraplyen "kulturkamp". For i "kulturkampen" kan alle - ikke minst kommentariatet - enkelt synse i artikkel opp og artikkel ned uten nødvendigvis mer innsikt enn personlige anekdoter.

Resultatet er en flom av hanekamper og skyttergravs-skriverier som, om vi skal være helt ærlig, ikke fører til noe som helst i det hele tatt bortsett fra en og annen blåveis.

"I oktober 2007 demonstrerte ett tusen postansatte i Berlin mot høyere lønn. De ville jobbe under offentlig minstelønn, for å unngå opppsigelser. Arbeidsgiverne hevdet jobbene ville forsvinne med slik lønn."

Demonstrerte mot høyere lønn.

Den rødgrønne regjeringen sendte i februar 2008 ut en forskrift som pålegger at:

"De som leverer tjenester eller tar på seg bygge- eller anleggsarbeid for det offentlige må garantere de ansatte lønn- og arbeidsvilkår på nivå med gjeldende tariffavtale i bransjen eller 'det som ellers er normalt for vedkommende sted og yrke'"

Stat, kommuner og fylkeskommuner tvinges, med enkle politiske grep, til å forhindre at sosial dumping skjer.

ESA, kontrollorganet for EØS-avtalen reagerte på forskriften den norske folkeviljen stod bak og mente at den var ulovlig og at det naturligvis skulle være fritt fram å vinne andbudskamper om offentlige oppdrag gjennom å dumpe lønninger og arbeidsvilkår.

Ønsker man virkelig at anstendige arbeidsgivere skal tape i konkurransen med de uanstendige?

La oss høre med den mest blå del av opposisjonen.

Elisabeth Røbekk Nørve, Høyre (Klassekampen, 23.7.09):

"Høyre er i denne saken på linje med ESA."

Torbjørn Hansen, Høyre (ABC Nyheter, 24.7.09):

"I internasjonal konkurranse utgjør arbeidsvilkår en del av konkurranseevnen."

Kåre Fostervold, Fremskrittspartiet (ABC Nyheter, 24.7.09):

"Det fins ikke noe bedre prinsipp enn prinsippet om konkurranse. Fri konkurranse er viktigere enn å bevare lønnsnivået i Norge! Vi har ingenting med å kreve at utenlandske selskaper skal betale norsk lønn."

Men hva med Venstre - som så mange Arbeiderpartivelgere sier at de kan tenke seg å stemme? På spørsmålet "bør forskriften fjernes?" svarer Leif Helge Kongshaug til Klassekampen 23.7.09:

"Absolutt! Vi vil helt klart endre eller fjerne den."

Den rødgrønne regjering sitt syn - som Frp, Høyre og Venstre altså er dundrende uenige i - her ved statssekretær Wenche Lyngholm (SV):

"Det offentlige kan da ikke handle med firmaer som driver med sosial dumping!"

Frontene klarner, men det forhindrer ikke mediebildet i stedet fylles av hijabs, rasistisk høyrepropaganda, det at Stoltenberg tar privatfly samt Torbjørn Jaglands skatt.

Brød trenger vi. Men sirkus?

---

Fra Dag Seierstad sin bok Den nye kampen om arbeidslivet

Aldri meir Luks, Eplerose og raud Brænne-saft

Brusfabrikken Volda Mineralvatn legg ned etter nær 95 års drift. 10 tilsette mister arbeidet på fabrikken i Furene på grensa mellom Volda og Ørsta.

Volda Mineralvatn - tidlegare Brænne Mineralvatn - produserte eigne merkevarer som Luks, Fjellbekk, Florida og Eplerose i tillegg til lisensprodukt som Asina, RC Cola og - i si tid - Jolly Cola.

Og ikkje minst stod fabrikken bak produksjonen av verdas beste saft: den raude Brænne-safta som ein - om eg hugsar rett - fekk på 2,5 litersdunkar. Så ein var sikker på å ytterst sjeldan gå tom.





Martin Brænne (69), som hadde ansvaret for drifta frå 1958 og fram til 2004 er til Møre Nytt 24.oktober ikkje i tvil om kva det er som gjer at ein no må legge ned.

"Dei siste sju-åtte åra eg dreiv, bestemte nokre få kjeder over 95 prosent av det som vart selt over disk. Før den tid var det kjekt å drive. Vi hadde mange gode vener på Nordfjord og på Sunnmøre som dreiv butikk, og som vi hadde eit godt kundeforhold til."

Men "valgfriheten" då, Brænne. "Valgfriheten"? Private aktørar sørger jo for slikt per definisjon og ut av boksa.

"Vi kunne på den tida utvikle nye brussortar, og butikkane var interesserte i å ta dei inn. Då kjedene tok over vart det mykje meir komplisert å få inn nye produkt."

"Det er tre-fire innkjøpssjefar som bestemmer kva vi skal ha på brødskiva kvar dag. Eg er litt lei for at konkurransemyndigheitene i Noreg har sete og sett på at vi har fått ei utvikling der så få kjeder har fått så mykje makt. Dette burde vore gjort noko med før det kom hit det er i dag."

Men kva då med Brænnesafta? Kva skjedde med det ypparste av nordvestlandsk drikkeproduksjon? Jau, Brænnesafta levde siste delen av sitt liv skjult under Rema 1000-"merkevaren" Landlord.

Men Rema tinga 10 trailerlass - 150.000 liter - av safta men endte opp med å kjøpe berre tre. Og det var nok til å forgjelde bedrifta så voldsomt at den altså måtte legge ned.

Etter 95 års drift.

Då Martin Brænne starta å jobbe i fabrikken i 1958 var det 14 brusprodusentar berre i Møre og Romsdal.

"Vi var den siste brusfabrikken i Noreg so var eigd lokalt og selde varene med eigne etikettar til vanlege daglegvarebutikkar."

5 kilometer frå den no nedlagde brusfabrikken ligg komfyrprodusenten Grepa - den siste store komfyrprodusenten som faktisk produserer alle sine modellar i Norge.

Eller nei, det stemmer ikkje heilt. Grepa vart nedlagt sommeren 2008 og 55 miste då jobben.

Eller som seljarar formulerer det:

"Fra et markedssynspunkt vil det bli en evolusjon fra merkenavnet Grepa ”produsert i Norge” til merkenavnet Hoover Grepa ”produsert for Norge”"

---

Facebook: VI VIL AT BRÆNNE-FABRIKKEN SKAL "LEVE" !!!
Vil ha voldabrus tilbake

Statlig sosial dumping

"Statlig sosial dumping på sitt aller verste", menes det i en ganske rotete reportasje i VG i dag om bruken av østeuropeiske sjåfører i Postens selskap Bring.

VG viser paparazzifotografier av øst-europeiskeutseende sjåfører som våkner opp av de Blomquist-merkede trailerne sine - klar til ny dyst. Slovakiske sjåfører "er billigere og de fleste kostnadene er lavere" - de sover i bilen i de seks ukene turnusen varer.

Blomquist? Hold tunga rett i munnen.

• Posten Norge kjøpte Nor-Cargo i 2004.
  
• Nor-Cargo kjøpte det internasjonalt rettede Blomquist Transport og Spedisjon AS i 2006.
  
• Nor-Cargo kjøpte Emdal Transport i 2007.
  
• Posten Norge kjøpte svenske og internasjonalt rettede CombiTrans AB i 2007.
  
• Nor-Cargo AS, Box Solutions AS og pakkepostavdelingen hos Posten Norge ble til Bring Logistics i 2008
  

Formålet med, altså 100% Posten-eide Bring, er å konkurrere på lik linje med private aktører i transportbransjen.

Om påstandene om sosial dumping og uakseptable arbeidsvilkår sier ansvarlig for utenlandssjåførene Tore Brauti:

Vi konkurrerer i et marked og gjør akkurat det samme som våre konkurrenter gjør og henter en del sjåfører i utlandet. Det er ikke mange som har slike fasiliteter som det vi tilbyr.

På spørsmål om tre soverom på ti sjåfører er litt lite svares det "Nei, det er ikke så ofte det er så mange her samtidig. Dessuten vil sjåførene sove i bilen."

Hvorfor fører det blå fyndord "konkurranseutsetting" til arbeidsvilkår anno Norge i 1950?

Når må din arbeidsplass konkurrere på lavkostlandvilkår?

Konkurransen presser nordmenn også ut av andre deler av transportbransjen. Jobben som bussjåfør er en alt annet enn ni-til-fire jobb og når lønningene i tillegg presses nedover så er det i økende grad også østeuropeere som tar over også her.

Partiet Fremskrittspartiet blir av LO i dag utfordret på å svare på hva de mener om landsomfattende avtaler:

- Vi gjengir de viktigste sakene våre medlemmer trekker frem. Og det er altså slik at Frp i sitt program går inn for at lønningene skal bestemmes lokalt, i realiteten direkte mellom arbeidstaker og arbeidsgiver.

Her er én arbeidsgivers kommentar:

I følge Holien er det ikke så enkelt for ett selskap å heve lønningene for bussjåfører. Han mener de må følge resten av bransjen

Man trenger mindre lønn når man sier seg villig til å bo i en bil i seks av ti uker.

Hvorfor fører det blå fyndord "konkurranseutsetting" til arbeidsvilkår anno Norge i 1950?

Og verre skal det åpenbart bli.

Krisa er over!

Børsen fyker til værs og millionene ruller inn hos de som sitter med aksjer i norske selskaper som går så dårlig at folk sies opp i et så stort antall og et så raskt tempo som vi vel aldri før har sett.

Det er mulig det er en logikk i dette - men ønsker vi at det skal være slik? Skal og bør nasjoner ha som grunnmur at man kan sitte igjen med nærmere ti milliarder kroner i gevinst uten å ha skapt en eneste spiker:

Tidlig på høsten 1992 solgte den ungarskfødte amerikaneren George Soros britiske pund short for en sum av 10 milliarder dollar. Da pundet den 16. september gav opp å holde fast kurs mot tyske mark for deretter å synke kraftig i verdi, kunne finansmannen Soros cashe inn 1 milliard dollar i profitt. I tillegg sikret han seg en plass i historien – «the man who broke the Bank of England» – som britisk presse kalte ham.

...men tvert i mot ikke gjort annet enn å på potensielt samfunnsødeleggende vis ha tippet seg fram til hva som vil kunne skje i morgen eller overimorgen?



Det eneste forslaget mot spekulasjonsøkonomien som jeg har sett de siste månedene har vært Heikki Holmås og SV sitt forslag om å belønne folk som etablerer fastrenteavtaler på lånet sitt.

Dette som en oppfølging av Svein Gjedrems klokkeklare råd om hvor gunstig det å IKKE spekulere er for det økonomiske systemet vi nå en gang har valgt å ha:

Både for norsk økonomi som helhet og for husholdningene ville det være bedre om flere valgte fastrente. Det vil redusere svingningene i økonomien, både til nasjonen og til den enkelte.

Blårusspressens reaksjon?

Jo den var å velge å påpeke at Holmås selv hadde fastrentelån og at dette da - ikke spesielt implisitt - var et egoistisk motivert forslag.

Som om Siv Jensen eller Per Kristian Foss blir konfrontert med at deres ønsker om skatteletter til de rikeste er et utelukkende egoistisk forslag fordi de selv vil tjene grovt på en slik politikk?

Det er så håpløst at ord blir fattige.

Jobben mot mindre spekulasjonsøkonomi må åpenbart føres uten hjelp av blårussen og mediene de konsumerer.



Hvilke andre partier erkjenner problemet?

Eller er det sånn at partier flest ikke ser noe galt i at økonomien går opp og ned som en jojo og at folk flest rett og slett må uten mukk finne seg i å bli sparket fra arbeidet i bedrifter som går så de suser på Oslo Børs og der champagneflasker daglig sprettes blant bedriftens eiere og aksjonærer?

Ap og SV fram 10,7 - Høyre tilbake 13,7 prosentpoeng

Høyrekreftene går tilbake der høyrepolitikk har blitt ført.

Det er åpenbart når nå velgerne endelig får si sitt også ved valg. Når 89,9% av stemmene er talt opp er stoda dette:

Sosialdemokratene i Samfylkingin går fram 3,5 prosentpoeng til 30,3, mens SV sitt søsterparti Vinstri hreyfingin – grænt framboð (Venstrebevegelsen – de grønne) går fram 7,4 til 21,7).

"SV" og "Ap" har altså rent flertall med 52 prosent av stemmene.

De to partiene (...) er enige om å forkaste markedsliberalismen og de er også enige om at isolasjon ikke hjelper. De to områdene hvor partiene er ikke enige er forholdet til EU og industripolitikken når det gjelder kraftkrevende industri. Disse områdene prioriteres på øverste hylle i hvert av partiene. En god løsning på dette kan danne grunnlaget for den nye framtiden. Begge partiene må gi etter på sine ambisjoner, Samfylkingin må la Venstre-Grønnes miljøprofil prege regjeringsgrunnlaget og Venstre-Grønne må bli med Samfylkingin inn i prosessen med å søke om medlemskap i EU. På sikt kan dette resultere i at Island blir et foregangsland for miljø innen EU.

Og hva med høyrekreftene og sitt markedsliberalismemantra?

Hva med for eksempel Høyre sitt søsterparti Sjálfstæðisflokkurinn (Selvstendighetspartiet) som vært med å styre landet i 18 år på rad og ved hvert eneste valg siden 1991 har hatt over 35 prosent av stemmene?

Jo de raser intet mindre enn 13,0 prosentpoeng nedover fra valget i 2007 og ser ut til å lande på 23,6.

I årene etter ca 1990 innføres det et nytt kvotesystem som regulerer både fisket og gjør fiskekvotene til en bevegelig og omsettelig verdi. Den relativt store statlige andelen av næringslivet privatiseres og det innføres et markedsliberalistisk system, nærmest uten kontroll. Begge disse modellene viste seg ikke å gå opp. Den første hvor man hadde statlig kontroll med valutakursen ga begrensede muligheter for handelsfrihet. Islandske virksomheter var nødt til basere seg utelukkende på det lille islandske markedet. I den siste modellen mistet man kontrollen med valutaen som ble til tider for sterk og man så bort i fra de spilleregler som normalt regulerer økonomien i et land. Med bankkrasjet i oktober gikk mye mer i stykker på Island. Det avdekkes nå et samfunn der svindel og korrupsjon var blitt daglig brød.

En konsekvens av krisa må være at samfunnet tar tilbake kontrollen over fiskerirettighetene. Vi mener staten må inndra fiskekvotene som de store rederne sitter på, og at kvotene bør leies ut til fornuftige priser. Historien har vist at vi ikke kan stole på de private aktørene. De fikk en enorm tillit fra samfunnet. De fikk fisken, bankene, finansnæringen og teleselskapet til gunstige priser, og de har ikke vist seg tilliten verdig. De har kjørt Island i grøfta mens de skapte store private formuer. Nå er bankene nasjonalisert, og det samme må skje med fiskeressursene.

At partier enda lengre til høyre på skalaen a la norske Fremskrittspartiet ikke har noen oppslutning i det hele tatt der borte kan derfor ikke overraske noen.

Fisk på børs. Frp ønsker et omsettelig system der kvoter og fiskerettigheter fritt skal kunne kjøpes og selges på børs. - Det er i dag altfor mye lover og reguleringer i fiskerinæringen når det gjelder kvoter og størrelser på båter. Det hindrer en helårlig effektiv utnyttelse av ressursene. Norge taper «krigen» mot de store fiskerinasjonene, sier Siv Jensen til Dagbladet. Ivan Kristoffersen, den politiske kommentatoren fra Tromsø, er dypt uenig. - Vil kystfolket gi bort arvesølvet, kan de selge sjela og følge Siv Jensen. Frp vil gjøre slutt på alt nordnorsk ressurseierskap og ta strupetak på næringa.

Om dette er viktig. Av en eller annen grunn synes ikke Norges største avis at dette fortjente noe annet enn å bli plassert bak utforkjøringer på Gnarv, Tutta og sånn. Så derfor:

---

Sosialdemokratiet.no: Valget på Island

Misunnelse

Når man kritiserer folk som tjener penger blir man fra blått hold umiddelbart møtt med ordet "Misunnelse".

Fra frp.no:

• Dette er ren misunnelse fra SV, som gjerne ser at ingen har hytter eller fritidsboliger
  
• Som alltid når noen premieres eller får en belønning for en ekstra innsats, kommer den norske misunnelsen til overflaten.
  
• Men hva skjer? Det sosialdemokratiske likhetsprinsipp (les: misunnelsessyndromet) er på pletten
  
• Essensen av sosialisme er ikke annet en misunnelse, jantelov og egoisme. De bare sier det med andre ord.
  
• Sosialisten ser et samfunn basert på misunnelse, vi ser et samfunn som har alle mulighetene åpne for seg.
  

Vel. Noen ganger så er det faktisk på sin plass å påpeke utsuging og grafsing når man ser det. Ikke minst burde dette være åpenbart i tider der folk flest ser sine sparepenger og private pensjonsordninger gå ad undas.

Men takk og lov for at vi ikke har opplevd blå politikk i samme grad som de blå sitt fyrtårn USA.

Her er et intervju med en kar - Jim Cramer - som i beste Frp-ånd har fått leve i en verden der man har hatt "alle mulighetene åpne for seg" i åpenbart alt for lang tid:

The Daily Show With Jon Stewart	M - Th 11p / 10c
Jim Cramer Unedited Interview Pt. 1
comedycentral.com
Daily Show Full Episodes Important Things w/ Demetri Martin Political Humor

I Norge dømmes komikere i Pressens Faglige Utvalg til ytringsfrihetspresters jubel og trampeklapp.

I USA virker det å være noe annerledes. Som Business Week etter det ovenfor nødvendigvis måtte skrive: Jon Stewart thrashes Jim Cramer.

Folk som grafser og utsuger skal påtales også i framtiden. Og når de blå og de blå sine papegøyer - som nevnte Jim Cramer - da drar fram sitt "Misunnelse"-kort så vil det bli enda mer ignorert enn tidligere.

It feels like we are capitalizing your adventure by our pensions … It is a game that you know is going on, but you go on television as a financial network and pretend it isn’t happening

For en gjeng.

Markedsfundamentalisme: 150.000 bankkunder lurt

Ivar Petter Røeggen vant i historiens viktigste klagesak mot bankene. Nå kan 150.000 bankkunder kreve erstatning.

I konklusjonen skriver Johnsen at DnB Nor Markets tilsynelatende har begrenset innsikt i fundamentale kapitalforvaltningsspørsmål. Dette er svært hard kost fra en oppnevnt sakkyndig i en klagenemnd.

Bankene har solgt såkalte garanterte spareprodukter og tatt vanvittige 25 prosent av sparebeløpet i kostnader og skjulte gebyr når produktene er belånt, ifølge nemndas fagkyndige rapport. Og 20 prosent av sparebeløpet er forsvunnet i tegningskostnader og skjulte gebyrer ved egenkapitalfinansiering.

Enkelte partier mener fortsatt at private selskaper fungerer best om de står fritt til å diktere produktporteføljen sin selv - og så blir det opp til folk flest å være dumme eller smarte og selv sortere ut skitt og kanel:

Regulering fra myndighetene burde i prinsippet være overflødig i en fri økonomi, siden konkurranse og innovasjon ville hindret monopoldannelse

Jeg er helt uenig i Frps programformulering.

Som i Terra-saken så SKAL griske private aktører ettergås med lover, regler, kontrollinstanser, pinsett og lupe for å hindre at de beriker seg selv på folk flest gjennom å legge fin tapet over sopp og mugg. Enkelte på høyresiden mente Terra-skandalen var kundenes feil: "Dumme kunder fortjener å tape millioner av kroner".

Vel, jeg er uenig.

Så derfor: stemme på naive markedsfundamentalister som Høyre og Frp?

Som mener kunden selv har all skyld om han kjøper en pakke melk som viser seg å inneholde gift?

Aldri.

Forbrukere, røde partier og folk flest står på den ene siden. De blå partier og næringslivet står på den andre.

Jeg mener justiskomiteens medlemmer må ta initiativ for å styrke bankklagenemdas mandat, slik at denne nemda i likhet med Forbrukertvistutvalget kan avgi rettskraftige kjennelser. Bare slik kan forbrukervernet styrkes mot bankenes grådighet.

Jeg tror jeg vet hva forfatterne av partiet Fremskrittspartiets program mener om akkurat dette. Det er jo forsåvidt bare å lese programmet.

Man ler av slike innspill.

Høyresida snakker om "dumme kunder som får som fortjent".

Det gjør ikke venstresida.

Leve staten! Om suksessforetaket Yr.no

Meteorologisk Institutt og NRK sin værportal yr.no får alt for lite skryt.

Om denne siten er et eksempel til etterfølgelse for statlig virksomhet så går vi en lys framtid i møte. Her er ikke bare forseggjorte sider men man har i tillegg tilgjengeligjort alle værdata helt gratis slik at hvermansen kan lage applikasjoner basert på og rundt instituttets virksomhet.

Her er det ikke noen pengepugere som skal hindre framskritt gjennom å sette en pris på informasjonen - nei her har staten åpnet opp én av sine informasjonskilder til allmenn bruk og forlystelse. Måtte trenden fortsette: det er behov for gratis sugerør ned i all "offentlig tilgjengelig" informasjon og forskningsbaserte resultater.

Her skal IKKE blåruss fra blå partier komme og ødelegge med sin markedstankegang og prislapp-politikk. Denne ideologien:

Fra og med 1. september 2007 er alle norske meteorologiske data gratis tilgjengelig for alle. Null-prispolitikken gjør at kommersielle værleverandører kan bruke ressursene på annet enn datakjøp. For "Hvermansen" betyr frislippet bedre værtjenester på Internett.

...MÅ videreføres på også andre områder. Vi har søkbare historiske aviser, vi har NRK Brennpunkts oversikt over maktforhold vi har skattelister - og vi vil etterhvert få et gratis, norsk, kvalitetssikret digitalt leksikon og få internett-tilgjengelig offentlig dokumentasjon og en vakker dag kanskje også gratis kartinformasjon.

Alt dette gir bedret innsyn, bedre tjenester og - ikke minst - grobunn for vekst og initiativ.

La de tusen blomster blomstre.

Visste du at du kan få gratis klimadata? Meteorologisk institutt har et stort nettverk av værstasjoner. Data fra disse lagres i eKlima, met.no's klimadatabase. Alle disse dataene er fritt tilgjengelige.

Yr.no ble lansert i betaversjon i juni 2007, ble raskt populær og er per nå landets 22. mest besøkte nettsted.

Og med konkurrentene langt bak.

Direktør for Meteorologisk Institutt Anton Eliassen kaller Yr.no et korstog. Og utdyper:

Tidligere tok Meteorologisk institutt seg betalt for disse tjenestene, akkurat som andre tilsvarende institutter i Europa. Etter hvert fikk det statlige værinstituttet betenkeligheter med dette. Skulle folk betale for en tjeneste som de allerede hadde betalt over skatteseddelen?

Dette gjør at man av informasjonen helt uten kostnad for eksempel kan utvikle en GPS-sensitiv IPhone-applikasjon som gir deg værmeldingen på det stedet du er akkurat nå - eller man kan inkludere en værmelding på sin eget nettsted a la den nedenfor som hjelper meg med å finne ut om det snart kommer noen ekstra snøfnugg der oppe på Oslos tak slik at ski og staver kan hentes fram:



Men det at det er gratis er ikke alle like fornøyde med. Andre regjeringer med utgangspunkt i mer "alt skal ha en pris og det denne prislappen sier skal folk flest betale"-ideologi vrir enkelt på dette.

Staten må tillate at vi gir ut informasjon som vi likevel må ha for å gjøre jobben vår. Jeg tror at dette synspunktet vil vinne frem i Norge uansett regjering. Folk skal få igjen mest mulig for det de betaler i skatt.

Tja. Jeg er ikke fullt så sikker på det, Anton Eliassen.

I mitt hode ville suksessbedriften Yr.no blitt privatisert med en eneste gang. Og blitt stappa full med reklame og priser og tilbud og etterspørsel og reklamemateriell og selgere og brosjyrer og det ene med det andre umiddelbart.

Og tiden ville ha blitt skrudd tilbake til før Yr.no så dagens lys:

Problemet var også at salget gikk dårlig. Folk var ikke villige til å betale for temperaturen time for time på Gjøvik. De greide seg med det som fantes, forteller direktør Anton Eliassen. Meteorologene satt dermed på detaljerte værvarsler som aldri kom ut til folk. –Fullstendig bortkastet.

Om ikke markedsfundamentalistene holdes unna regjeringskontorene får vi i det minste håpe på at de holder seg unna Yr.no og NRK.

Men da ville de jo ikke leve opp til sitt program:

Fremskrittspartiet vil at en rekke statsinntekter skal fremskaffes gjennom avgifter på ressursbruk både for bedrifter og personer, slik at deres interesser for verdiskapning stimuleres.

Frp styrer og ordner i sovjetisk stil (i alle fall i dag)

Vi bør kunne klare oss med 40 nettselskaper, i stedet for dagens 140. De mange små selskapene drives lite effektivt, og sammenslåinger vil gi stordriftsfordeler, sier Frps miljøpolitiske talsmann Tord Lien

Trodde markedskreftene var ment å ordne dette til det beste for oss alle. At om det nå er 140 eller 5 matvarekjeder eller nettselskaper så er det fordi markedet har funnet ut at dette er mest effektivt og lønnsomt og best og så videre.

Men det korrekte tall i "få strøm til folk flest" er altså 40.

JEG tror vi klarer oss med et eneste folkelig eid ett, men det får bli en parantes denne gang.

For fasiten for de neste fem år (eller et-eller-annet) fra nykommunistene i Frp er altså 40.

I alle fall i dag.

Men det er mulig det er en eksklusjon på gang også her. Siv Jensen skal få en dag eller to til på seg for å komme med nok en korreks til en av partiets offisielle talsmenn.

Eller er det flere markeder eller tullemarkeder nykommunistene har tenkt å ordne og styre i?

Eller, som så ofte før, begge deler?

Kven veit kvar haren hoppar o.s.b.

Spillegalskapsliberalerne

Etter aftenens RedaksjonEN der skjebnen til sønnen til biskopen dannet bakgrunn for en generell debatt om spillavhengighet og - igjen - kapitalisters grådighet og kynisme, må jeg nok en gang konstatere at jeg er inderlig glad for at jeg ikke står i den blå leir.

Når man etter å ha fått presentert denne historien der en mann kan spille bort over 60 millioner kroner helt åpent og uten at noen av de to bettingselskapene (med norsk kundeservice og norskspråklige nettsider) har vært i kontakt med vedkommende og sjekket om noe har vært galt fatt så forstår vi jo hvilken type bransje dette er. Man driter i menneskeskjebner og har ett eneste mål: tjene så mye penger på vedkommende som mulig. Og da inkludert å sende lokke-eposter og putte gratis spillemidler inn på spillkontoen om personen skulle være så heldig å komme seg ut av uføret og stoppe spillingen i en periode.

Trond Giske var klar: dette er noe han, ut fra sitt politiske ståsted, ikke kan sitte stille og se skjer. KrF sa det samme.

Og så var det Høyre da (Fremskrittspartiet var naturligvis oppslutningsmessig kloke nok til å holde seg unna) - de så ingen problemer med et ytterligere frislepp og så ingen grunn til noen tiltak. Man blunket tvert i mot lurt til representanten for spillselskapene (som Giske forøvrig kun trengte 4-5 sekunder på å avkle og blottlegge som den kyniske, iskalde kapitalistlakeien han var), dro ned buksa og bøyde seg framover.

Vi ser det gang på gang: høyrepartiene NEKTER å forsvare mannen i gata når han feies over av kapitalkreftene. Høyrepartifolkene setter seg i designerstolen sin og sier kaldt og rolig "dette kan vi umulig gjøre noe med". Og kapitalistene jubler. Her kan pengene strømme inn. På bekostning av den uheldige mann i gata.

Personlig mener jeg at man bør behandle disse spillesitene på samme måte som siter med barneporno. Sperre dem fullstendig. Alle 2.500. De skal ikke kunne nås fra Norge. Dette er enkelt. Og Italia og Nederland gjør, om det som kom fram i kveld var korrekt, dette i dag.

Regjeringen fjernet spilleautomatene, som årlig loppet norske lommebøker for nærmere 30 milliarder kroner, til gråt og tenners gnissel fra spillegalskapsbransjen og de blå politikerne deres.

Og nå må husvasken fortsette.

Men hva skjer etter valget neste år?

Fremskrittspartiet har kjempet mot ethvert tiltak som har hatt som mål å begrense de negative konsekvensene av spill. Men kommer spillegalskapsliberalerne til makta er det ytterste enkelt å skru tida noen år tilbake.

Til stor glede for kyniske kapitalister og til vesentlig mindre glede for de som ikke makter presset, deres familier og de som ender opp med regninga for behandlingstilbud og opprydding: det norske folk.


Oppdatert 21.sep:
Etter flere dagers fullstendig tystnad fra Fremskrittspartiet valgte NRK å stille dem det åpenbare spørsmål: hva mener dere om dette? Og svaret var at kulturminister Trond Giske var dum som "utnyttet" Baasland-saken til å gjøre noe med årsakene til at den i det hele tatt kunne skje. Og når man ble spurt om alternativene så nevnte FrP-Woldseth (offisiell talsmann på området) noe om kasinoer - men at man/hun/de (?) ikke hadde "noen formening" utover at dette ordet skulle nevnes. For folk liker jo spill.

Og på så pinlig vis ble da "vi tør ikke si hva vi egentlig mener så sterkt som vi egentlig mener det fordi vi her helt på kollisjonskurs med folkemeningen og derfor så har vi jo ingenting å tjene på dette rent oppslutningsmessig. Og det er jo det som betyr noe"-taktikken avslørt.