onsdag 16. juli 2008

Mer om segmenteringsmodellen Sosioraster

Rammen for Marsdals bok er funnene i TNS Gallups Sosioraster som har som grunnleggende holdning at

Samfunnet er delt inn i ulike sosiale felt/klasser. Hvert felt representerer ulik livsstil, og derved også ulik forbrukeradferd


Der TNS Gallup er interessert i forbrukeratferd er Marsdal interessert i klasseinndelingen. Det interessante med modellen er at den har to dimensjoner - den økonomiske har vi kjent noen hundreår, men i tillegg kommer den kulturelle dimensjon. Som analyseinstitutt skriver:

Segmenteringsmodellen er bygget opp rundt to hovedakser og deretter delt inn i ni ulike segmenter, og deler befolkningen inn i sosiale felt med homogene grupper basert på økonomisk og kulturell kapital. I modellen finnes to hoveddimensjoner, en horisontal akse som viser kapital, og en vertikal akse som viser volum/styrke. Kulturell og økonomisk kapital er i denne modellen to likeverdige poler.


Det man får er dette:




Eksempel: Kjell Inge Røkke har mye økonomisk kapital og lite kulturell mens en professor på et universitet har mye kulturell kapital men lite økonomisk. Røkke (klassen oppe til høyre) er da litt mer tilbøyelig til å spise poteter fem ganger i uka enn professoren (oppe til venstre). Begge klassene er dog mindre tilbøyelig til å spise poteter enn gjennomsnittsnordmannen (100).




Marsdal mener at arbeiderpartiet har mistet grepet over arbeiderklassen - de tre nederste feltene - og da spesielt de uutdannede i privat sektor, feltet nede til høyre. Og skriver videre at også Carl Ivar (tradisjonell småborger i midterste felt langs høyre flanke) og FrP har sett dette og fått denne gruppen med seg gjennom en klasse- og kulturkamp mot de langs venstrekanten - "de offentlig lønnede bedrevitende med sugerør i statskassen som aldri har gjort et ærlig arbeid og som bare stikker kjepper i hjula for oss andre".

Problemet med dette er, som Marsdal skriver om i sine siste to kapitler, at programmet og politikken til FrP aldeles ikke kommer denne klassen nede til høyre spesielt til gode. Tvert i mot.

Savnet noen flere Sosiorasterfigurer i boka, de mest interessante er hvordan de ulike klassene stiller seg til landets partier.

Fire eksempler som skal få stå ukommentert. Klarer du alle partiene?


Høyre


Sosialistisk Venstreparti


Fremskrittspartiet


Arbeiderpartiet


Fasit, fra topp til bunn: Høyre, SV, FrP, Ap. Er det rart det blir krig i verden? Det virkelig interessante her hadde vært å i tillegg fått innsyn i hvor mange personer hvert felt representerer.

Er modellen noe å trakte etter? Undertegnede har ikke peiling, men selveste Jens Pikenes sitt alter ego - sosiologen Kjetil Rolness - skrev tidligere i år en kritisk artikkel om Synovate (tidl. MMI) sin Norsk Monitor:

Hvorfor har folk de verdiene de har? Verdier som skiller dem fra andre, og som endrer seg over tid? Her må Hellevik og Co ty til tilleggsforklaringer basert nettopp på de variablene som i sin tid ble forkastet: utdanning, inntekt, kjønn, alder. Holdning og handling henger sammen statistisk, men begge avhenger av sosial posisjon og økonomiske/kulturelle ressurser, nå som før. Derfor er segmenteringsmodellen Sosioraster, basert på Pierre Bourdieu, både mer anskueliggjørende og mer forklarende, samtidig som den får oss til se at verdier handler om makt og hegemoni. Moderne idealister er bare mennesker. De er bare mye flinkere til å sminke sine egeninteresser.
blog comments powered by Disqus