søndag 29. mai 2011

Journalistisk journalistbeskyttelse

Om man siktes for noe er det en fordel om man er journalist. For da får man ikke navnet sitt i avisa.

I flere uker har norske aviser sikret seg klikk, markedsandeler og annonsekroner gjennom å bidra å ødelegge livene til folk som er siktet for noe alvorlig, har gjort noe umoralsk (eller noe) eller er mistenkt for noe som muligens var alvorlig for hundre år siden.

Og den mediale skravla går om de siktede:






Dette føyer seg inn i en tradisjon som pressens personifiserte etiske råd Per Edgar Kokkvold satte sitt godkjentstempel på da Wikileaks-frontmann Julian Assange ble påstått å ha gjort noe i fjor høst. Kokkvold den gang:

"Det kan ikke være slik når det foreligger en arrestasjonsordre i forbindelse med voldtektsanklager at pressen og mediene skal la være å skrive dette."

Så ble tidligere denne uken "en kjent TV-personlighet" siktet for voldtekt av en ung mediestudine og man skulle tro at navn skulle kunne bli trykket også her. Spesielt i og med at nasjonen var midt inne i en voldtektsdebatt som muligens kunne hatt godt av å komme ut av "alle voldtekter begås sånn cirka av innvandrere"-sporet.

Men neida, lukene skalkes.




I så stor grad skalkes faktisk lukene at da en av de mindre mindre IT-skarpe knivene i journalistskuffen ved en feil outet navnet på journalisten en sen Twitter-kveld så endte det opp med VG.no-førstesideoppslag og oppstemt baluba fra sågar Kokkvold og Dagblad-kommentator Marie Simonsen.

Noe så rått som å navngi en som bare er siktet for noe det kunne de virkelig ikke tenke seg. Kokkvold igjen:

"Som sagt, jeg tror ikke det er mulig å hindre at navnet kommer ut når det først er publisert, men det betyr ikke at VG og Dagbladet eller andre medier, bør oppgi navnet når de omtaler saken."

Men verre skal det bli.

To dager etter at VG har øset seg opp over forferdeligheten i at noen kunne tillate seg å videreformidle navnet på noen som bare er siktet for noe så har VG.no en toppsak der man videreformidler navnet på en som bare er siktet for noe.



Synd for denne kjendisen at han ikke er kollega av Kokkvold, Simonsen og co.

Hvor vanskelig er det egentlig å være klare på at å navngi folk som bare er siktet det gjør man bare ikke?








- Snøvlende Versto kunne knapt stå på bena

Aftenposten, oktober 2010: Fotballspiller Dulee Johnson mistenkt for voldtekt.
Aftenposten, november 2010: Fotballspiller Dulee Johnson tiltalt for voldtekt.
Aftenposten, desember 2010: Fotballspiller Dulee Johnson frikjent for voldtekt.

søndag 15. mai 2011

Telenors ønske om dinosaurprioritert internett

Telenor forsøker i disse dager å selge inn ideen om at vi bør forandre måten internett fungerer.

I dag er det slik at all nett-trafikk har samme prioritet: om du leser VG, er på Facebook, kikker på en YouTube-video, skriver en epost i Gmail eller betaler regninger i nettbanken så går informasjonen til og fra din datamaskin med samme hastighet.

Dette mener Telenor er et veldig alvorlig problem.

Det Telenor ønsker seg er at de som driver nettsteder skal kunne kjøpe seg prioritet i nettverket. For eksempel at VG betaler Telenor for at trafikk til- og fra vg.no skal gå raskere enn en konkurrent som for eksempel Dagbladet eller Vårt Land. Rolv-Erik Spilling, teknologidirektør i Telenor oppsummerer:


"Fravær av prioritering betyr ikke høy kvalitet for alle, men nedprioritering av alt innhold."


Eh. Ok.

I alle fall: Telenor får et produkt å selge og VG oppleves raskere. Resultatet: Telenor tjener penger og VG vinner markedsandeler.


"Og hva er problemet med at det gjennom dette verdiskapes enda mer da, herr kommunist?"



Problemet er blant annet at de med de største pengesekkene - dinosaurene - får mulighet til å kjøpe seg plass på bekostning av de up-and-coming, lean and mean utfordrerne som ikke vil ha råd til å kjøpe seg prioritet.

Markedene sementeres. Dinosaurene vil ikke kunne utfordres.

Dette er en ønskedrøm for såvel Telenor som dinosaurene.

De som må være mot denne utviklingen er folket. Og dets representanter politikerne.

Det er en grunn til at for eksempel Kjell Inge Røkke eller Posten ikke har fått kjøpe seg et veiprodukt fra Staten som sikrer disse tilgang til kollektivfeltet og dermed raskere transport. Markedet er der - felleskapet taper millioner av kroner på å ikke tilby et slikt valgfrihetsprodukt - men vi vil rett og slett ikke ha det.

Og vi vil heller ikke ha tukling med internett.

VG og Vårt Land skal komme like raskt fram til våre PC'er uansett hvor mange milliarder VG sitter på.

Teknologidirektør Spilling avslutter:


"For brukerne av Internett gir prioritering økt produktmangfold og konkurranse, det vil si flere valgmuligheter."


Det stemmer at Telenor får et større produktmangfold, men konkurransen vil bli svekket og det internett vi kjenner i dag skrumper inn:

Det Telenor tjener penger på - kollektivfeltet der dinosaurene rår - vil bli utvidet. På bekostning av resten av veibanen. Der de med mindre eller ingen kjøpekraft jo må oppholde seg.

Valgfrihet er også her en flott oppfinnelse.

For de bemidlede.

lørdag 7. mai 2011

Spebarnsbombing vs Forvirrede høyrefolk

For å beskytte sivile bombet norske fly for noen dager siden i hel et spebarn og to smårollinger som - synd for dem - var dumme nok til å oppholde seg i samme bygning som Libyas leder Muammar Gaddafi.

(For alt vi har. Og alt vi er. Forsvaret.)

Ingrid Fiskaa, statssekretær i UD og ett av 11 landsstyremedlemmer i SV er kritisk til Libya-bombingen og dette synes partiet Høyre sine utenrikspolitiske toppfolk er så forvirrende at man ber om umiddelbar opprydding.

For egen del må jeg si at jeg engasjeres mer av norsk spebarnsbombing enn av oppførsel som i verste fall kan slumpe til å forvirre høyrefolk.

Er uenig med Høyre: at vår bombing av barn debatteres av politikere er utelukkende et gode.

Så får vi heller tåle litt forvirring hist og her.




Her er Louis Vuitton-tegningene!

Den danske kunstneren Nadia Plesner malte en liten afrikaner-gutt med Louis Vuitton-veske - "Darfurnica" - og STILTE UT BILDET!

Dette ble hun i nederlandsk rett idømt en bot på 37.000 danske kroner for. Hver eneste dag. Så lenge bildet stod utstilt.

Dette ble raskt en del penger.

For dette bildet. Som altså var av en afrikaner-gutt.

Med en Louis Vuitton-veske.

Pompøse ytringsfrihetsprester og bekymrede avistegnere har ikke reagert i påfallende stor grad.



Vendela sjekket luksusbutikk


Høyre har svaret på lærermangelen: færre lærere og mindre lønn

Høyre har analysert norsk skole og kommet fram til Løsningen: Det som skal til for at våre beste menn og kvinner skal la være å ta ypperlig betalte jobber innen eiendomsmegling, finans og olje, bygg og anlegg og heller velge læreryrket er å høyne opptakskravene til lærerutdanningen og gjøre lønna mindre konkurransedyktig.

Høyre er klare på at ingen som har mindre enn 4 i matte, norsk OG engelsk bør kunne undervise i den norske skole.

Det å gjøre det vanskeligere å ta utdanningen vil i følge Erna Solberg høyne statusen på yrket i så stor grad at ungdommer flest vil forstå at ja, det bor jommen meg en lærer i meg også - og så strømme til utdanningen.

Merkelig nok er ikke dette innført som prinsipp i kommunene som Høyre styrer i dag, men dette får vi anta kommer kjapt: lærere uten 4 i norsk, engelsk og matte kan ikke ansettes i Høyre-kommuner fordi de aldri vil kunne bli kompetente nok lærere. "Livslang læring" er noe sosialistisk fjas - det var det du presterte i russetida som skal definere deg for livet.

Men Ernas ambisjoner stopper ikke her. I tillegg til dette "bedre status"-argumentet så flesker man til med å tilby svekkede lønnsbetingelser. I høyrestyrte Oslo har man lenge operert med lavere lønninger enn i nabokommunene - og på denne snedige måten sørger man for at kun de mest motiverte lærerene blir igjen. De som ikke bruker arbeidstiden på å tenke på innholdet i den månedlige lønnsposen, men som lever og ånder for jobben enten man nå betales godt eller dårlig.

Høyres to-trinnsrakett gir intet mindre enn:

a) Flere lærere
b) Mer motiverte lærere
c) Bedre lærere
d) Lavere kommunale utgifter

At ingen har tenkt på dette før er en gåte.


"'Det er viktig at mine ansatte ler og er glade. Det koster meg en million å erstatte en megler som slutter. Derfor legger jeg mye penger på det sosiale', sier Miguel Sørholt, som driver flere meglerfirmaer, til DN, og forteller at han for litt siden sendte tre kontor med medarbeidere på dyre fornøyesreiser til Berlin, London og New York."