søndag 2. januar 2011

Svik og selvmord på Mørkeloftet

I jula skal man, i og med Jesus og Josef og sånt, vise omtanke og nestekjærlighet og i det hele tatt være hakket mer raus enn vanlig. Men så har man valgt å ikke opptre hos mørkeloftet document.no.

Tvert i mot så har her redaktøren Hans Rustad valgt å publisere (og etterhvert offentlig støtte) et visstnok så pass rabiat skrift fra en anonym kar at ett av redaksjonsmedlemmene - presten Sorle Stenersen Hovdenak - har sagt et offentlig takk for segVårt Lands ikke veldig mer progressive debattavlegger verdidebatt.no.

"Jeg beklager dypt den fullstendig uventede og sjokkerende vending i Document.nos redaksjonelle linje, og hverken kan eller vil fra nå av bli assosiert med dette nettstedet."

"Jeg lukter regelrett fascisme av det Akershus festning har spydd ut. Jeg var i kontakt med redaktøren for at dette innlegget skulle bli trukket, men fikk ikke gehør, dessverre."


Konstruktiv kritikk anses for å være noe positivt de fleste steder, men ikke hos mørkeloftet der redaktøren velger å ta kritikken personlig.

"Det er ikke den Hovdenak jeg kjente, og det inntil for et par-tre dager siden. (...) Jeg har satt stor pris på Hovdenaks vennskap gjennom årene, personlig. At han velger å støte oss ut og bruker fascisme og nazi-stemplet er mildt sagt skuffende. Jeg synes ikke det er spesielt kristelig."

...og enda klammere og mer intimt skal det bli i et senere innlegg fra redaktøren:

"Det Hovdenak fullstendig ignorerer er hans rolle på Document.no, som venn og uformelt redaksjonsmedlem. Hovdenak (for meg var han Sorle, men jeg liker ikke du-formen i en offentlig debatt) deltok i interne diskusjoner, og selv familiesammenkomster, som del av en indre kjerne."

Og som ikke det var nok: kritikken fra Hovdenak til nettstedets linje har nå gjort ham venneløs:

"Det opplevdes av oss som var hans venner som en dolking i full offentlighet, og SSH visste utmerket godt hva han gjorde, når han gikk til Verdidebatt."

Rustad legger så ut en kommentar, På den siste dag, som, vel, er ment å kommentere både den redaksjonelle linje og være et tilsvar til den mottatte kritikk.

"Red. har våget å reise en debatt, om kristendommen og Kristus. Vil de kunne utløse noe skapende, i folket? For det er bare folket som kan redde folket. Dagens ledere gjør det ikke. (...) Okkupasjonen var en mørketid. Men dagens situasjon er enda vanskeligere. Den gangen var fienden synlig. I dag er det tåke, ugjennomtrengelig. Hvem skal man lytte til? Hvem kan man stole på?"

Ord blir vel egentlig fattige når man skal forsøke å kommentere folk som opphøyer seg til folkeopplysere og profeter, men Hovdenak gjør et forsøk:

"Slik taler bare profeter og nyreligiøse forkynnere som ingen vet hvor kommer fra. Dette er retorikk som ingen bør ta inn over seg, hverken ateister eller kristne, og det er skremmende og direkte ubehagelig å måtte skrive dette ut detaljert siden mange åpenbart selv ikke ser det. Det er kvasireligiøst drittprat, for å si det forsiktig."

Seier meg samd. Hovdenak utdyper:

"Jeg har også for første gang fått erfare kraften, alvoret og den absolutthet som forkynnes i det første bud: Du skal ikke ha andre guder enn meg. Og som Luther utdyper betydningen av slik: Vi skal frykte og elske Gud over alle ting og stole på ham."

Og Rustad klarer utrolig nok å overgå Hovdenaks mørke patos i sitt returinnlegg:

"At et menneske kan begå intellektuelt selvmord for åpen scene sier noe om hva som står på spill. Hvor alvorlig kampen er. Bevisene på den egentlige Sorle er mange og levende. Det er de vi skal huske og la oss inspirere av. Han stiller presis den samme diagnose som Document.no har gjort. Vi har ikke forandret oss, vi mener denne kampen er livsviktig. Men noen må ha presset Sorle til å begå svik mot sine venner, seg selv, og verst av alt, sin integritet som menneske. Vi lever i mørke tider."

Den "egentlige Sorle" er altså forsvunnet fra jordens overflate og blitt erstattet av noe hans mangeårige venner ikke kjenner igjen. Tankene går til Invasion of the Body Snatchers eller kanskje aller helst Eksorsisten.

Konstruktiv kritikk om den redaksjonelle linje har altså ført til offentlig skittentøyvask med venneløshet, svik, integritetsbortfall, fascisme og intellektuelt selvmord som sentralt krydder.

Jaja.

Min mening? En annen kar, Olav Rune Ekeland Bastrup, oppsummerer saka veldig flott her.

Prosjektet document.no var av en eller annen uforståelig grunn på vei inn i varmen. Om man ikke får øynene opp etter dette så forblir man nok blind.

blog comments powered by Disqus