Meningsmålingene har vist en klar trend, og i dag følger enda én: ned 5,8 til 24,9 prosent. Arbeiderpartiet får i samme måling 35,5 prosent og er nå nesten like store som FrP og Høyre samlet.
I en annen måling offentliggjort i dag er sluttresultatet enda verre for partiet: kun 23 prosent kan tenke seg tanken å stemme på Jensen og co. Og dette er altså et parti som har sett for seg å kunne få rent flertall om ikke så alt for lenge.
Man trenger ikke politiske kommentatorer for å forstå denne nedgangen. Fra dag 1 har partiet vist seg uegnet til å håndtere situasjonen med raknende markedsliberalisme og panikkslagne private aktører som roper etter folkelige inngrep.
Siv Jensen har hovedansvaret for at partiet har sluppet løs følgende finanspolitiske talsmenn med vidt forskjellig budskap:
- Siv Jensen: - Rentefastsettingen i Norge må skje ut fra riktige markedsmessige vurderinger
- Gjermund Hagesæter: - Tving fram lavere DnB-Nor rente gjennom statlig nedsalg
- Per Sandberg: - Vil ha vekk all regulering
- Siv Jensen: - Krav om lederlønnsmoderasjon hos krisepakkebanker
- Carl I Hagen: - Finanskrisen i USA er et resultat av for omfattende reguleringer.
- Trond Birkedal: - Jens må gå!
De mange ymse budskap har kanskje fått folk flest til å ty til partiets program for inneværende stortingsperiode for å finne svar på hva man egentlig mener. Der har man funnet følgende:
Fremskrittspartiet mener at penge- og kredittmarkedet skal reguleres av tilbud og etterspørsel i markedet, uten politiske reguleringer eller inngrep.
...og i utkastet til nytt partiprogram (2009-2013) virker det ikke som at man har lært stort:
Regulering fra myndighetene burde i prinsippet være overflødig i en fri økonomi, siden konkurranse og innovasjon ville hindret monopoldannelse
Og det verste er jo at man omsetter det i praktisk politikk. Og dette har jo selv fått partiets eneste potensielle regjeringskamerat til å slå fast at partiets politikk kun er egnet til én ting: å bli lagt i en skuff.
Regjeringskameraten har dog ikke bare måttet angripe partiet fra venstre, man har også måttet angripe det fra høyre: sindige Per Kristian Foss kalte FrPs krisepakkepolitikk for "råpopulisme" og "så langt til venstre at ikke engang SV støtter det". Nestformann Sanner følgte opp:
Frp er mer opptatt av å sikre seg oppmerksomhet i media enn av å finne samlende løsninger
Og når man ikke en gang blir enig om hva som er korrekte tiltak mens man er i opposisjon - hvem kan forestille seg at disse to hadde blitt enige om det var de som satt i toppetasjen på regjeringsbygget?
At partiet FrPs politikk ikke henger sammen er dog ikke noe nytt, så årsakene til det kraftige fallet er muligens en kombinasjon av dette og formann Siv Jensens nedrige opptreden i DnB-Nor/Bjerke/SMK-saken. Mens den sittende regjering var opptatt med å redde landets finansvesen, var formann Jensen opptatt av å undergrave, så tvil og bedrive politisk spill.
Fremskrittspartiet har sin egen analyse på hvorfor partiet mister hundretusenvis av velgere i disse dager. Man skylder på Jens Stoltenberg og at han "skremmer" folk med Finanskrisa.
Dette er å undervurdere folk flests evne til å resonnere.
Folk er ikke dumme, Siv.
Partiets magaplask er ditt eget og partiets ansvar.
Ikke skyld på folket.
