Den intet mindre enn 31 meter høye søylen var preget med symboler og inskripsjoner fra norsk historie og på toppen var det tiltenkt en skulptur av den norske løve. Totalt ville verket da bli 34 meter høyt - dobbelt så høyt som Monolitten i Vigelandsparken.
En fullverdig modell av søylen ble satt opp på prøve foran Stortinget i 1926:
Løven på toppen ble etterhvert forkastet til fordel for "middelalderkonge til hest" og Stortinget vedtok i 1935 at denne søylen skulle reises. Men i 1939 ble prosjektet stoppet fordi det manglet midler.
I 1942 påbegynte NS-myndighetene arbeidet igjen før prosjektet etter krigen ble puttet i skuffen nok en gang.
At billedhugger Rasmussen var NS-medlem og ble landssvikdømt kan nok tenkes å ha hatt noe med det å gjøre.
I 1972 omgjorde Stortinget vedtaket fra 40 år tidligere og besluttet at søylen ikke skulle settes opp. Monumentet ble plassert på lager før det 20 år etter på privat initiativ ble ført opp under navnet "Sagasøyla".
Ved hotellet Elveseter i Bøverdalen i Lom.
Ikke like grandios som Hermannsdenkmal fra 1875, men jommen meg ikke langt unna. Monumentet reist for å ære stammehøvdingen Hermann som slaktet ned 15.000 og reddet "Tyskland" fra romersk overtagelse i år 9. Ja noen av romerne ble sågar kokt og beina brukt i religiøse seremonier.
Og heller ikke like grandiost som monumentet tilegnet Italias første konge Viktor Emmanuel II. Påbegynt i Roma i 1911 og ferdig omtrent samtidig med den planlagte ferdigstillelsen av Eidsvollsmonumentet: 1935.
Selv italienere synes "Bløtkaka" er i pompøseste laget.
Men statuer er altså politikk.
Under krigen ble et annet Wilhelm Rasmussen-monument reist på Stiklestad med Vidkun Quisling som hovedtaler under avdukingen. En 8 meter høy bauta inngikk i et verk som skulle erstatte den etter NS sin mening alt for puslete Olavsstøtta fra 1807.
Bare få dager etter frigjøringen rev lokalbefolkningen ned kunstverket og gravde det ned like bak der det stod.
Og i dag - 65 år etter - ligger det der fortsatt.
En lengre debatt har dog resultert i at den "blir liggende der historien har lagt den", men at den graves delvis opp igjen. En ledsagende utstilling skal "sette bautaen inn i en historisk og nåtidig kontekst, med fokus på NS’ bruk av norsk historie og Olavsarven, på bruk og misbruk av minnestedet Stiklestad."
Et tredje Rasmussen-verk, den 18 meter høye Olav Trygvason-statuen, står tydeligvis fortsatt på torget midt i Trondheim sentrum.
Men er vi ikke ferdige med monumenter nå?
Å neida.
I 1983 flyttet Elfenbenskystens president Félix Houphouët-Boigny landets hovedstad fra Abidjan (5 millioner innbyggere) til hans egen fødeby Yamoussoukro (200.000 innbyggere) og bestemte seg for å bygge verdens største kirke - Basilique Notre-Dame de la Paix - der. Og i 1989 stod bygget ferdig - en kopi av Peterskirken i Roma men bare akkurat litt større. Og plassert i noe mer grisgrendt strøk.
4. april i år ble den 49 meter høye bronsestatuen "Afrikansk renessanse" avduket ved Dakar, Senegal. Verket skal symbolisere "afrikansk fremgang og samhold".
Enkelte nøyer seg dog ikke med en bauta eller bygg. Adolf Hitler ba sin sjefsarkitekt Albert Speer utmeisle Welthauptstadt Germania - et omdannet Berlin med overdådigheter som skulle overgå Romas.
Og i Oslo så forsøker i disse dager milliardær Christian Ringnes å få byens politiske elite med på at det å forære ham Ekebergåsen slik at han kan plassere sin samling av skulpturer av nakne damer der er fornuftig.
En park anlagt i dette sårbare, urørlige friluftsområdet vil i følge Christian Ringnes glede byens befolkning i hundrevis av år.
I likhet med så mange monumentbyggere før ham er det nok disse Ringnes tenker mest på, ja.
Men det er da litt tidlig å begynne å sage ned skogen til Oslos befolkning allerede nå, Christian.
Bilder av Eidsvollsmonumentet er snappet fra Dagbladet-artikkel.
