Konkurransetilsynet og Staten må betale 26 millioner kroner i saksomkostninger.
Saken handler ikke om dumme journalister. For journalister er jo smarte. Så da må det handle om journalister med agenda. Som lar slikt stå i parantes.
Tine ble anklaget for brudd på tre forhold.
I 2010 ble man frifunnet for 2 av forholdene og nå i juni 2011 ble man frifunnet også for det tredje forholdet.
7 års kamp for sannhet og oppreisning er med dette avsluttet.
Tine-saken pågikk i månedsvis og førte til kraftig omdømmesvikt for selskapet. Ostesalget stupte 25 prosent og blå politikere utnyttet situasjonen til å forsøke å redusere bøndenes makt gjennom å splitte Tine.
Men det verste er kanskje løgnene.
Og medias manglende evne og vilje til å påpeke dem.
Ett av sakens fakta er: ICA ba Tine om å utarbeide et tilbud på hva de kunne tenke å betale for ICA-butikker frie for Synnøve Finden-produkter. Tine laget et tilbud og oversendte det sin oppdragsgiver. ICA viste så tilbudet til Synnøve Finden - og Synnøve Finden tok saken til VG som eksempel på Tine sin forferdelighet.
Oppslaget fra VG-journalist Bård Gultvedt ble 5.februar 2005 så:
"Tine tilbød Ica 16 mill". Ingress:
"Meierigiganten Tine tilbød matkjeden Ica rundt 16 millioner kroner for å skvise konkurrenten Synnøve Finden."
VG velger altså å snu saken på hodet og unnlater endog å si at de fikk vite om saken gjennom Synnøve Finden - Tines konkurrent. Resultatet: Synnøve Findens markedsandel på gulost går opp 20 prosentpoeng. Tines markedsandel på samme produkt går ned 22 prosentpoeng.
Synnøve-sjef Dag Swanstrøm 28.februar 2005:
"Nå er Synnøve Gulost Norges største ost, det er utrolig morsomt for oss."
Det er ille nok at VG er bevisstløse nok til å bli brukt i en slik kamp om makt og penger.
Enda verre er det dog at ICA får lov til å lyve om hvordan saken forløp UTEN at mediene evner å stille ICA og Synnøve Finden til veggs.
Det mediale selvskryt mangler dog ikke. Fra SKUP-metoderapporten "Tine-skandalen" fra nevnte journalist Gultvedt:
"Det har versert mange teorier om hvem som er kilden, også påstander om at hele saken var plantet. Det er jeg helt sikker på at ikke er tilfelle. For oss i VG var det hele tiden viktig å holde oss til kjernen i saken."
Dette ble skrevet i januar 2006. Det som kom fram i rettsalen - og som VG aldri skrev et eneste ord om - var altså at det var ICA som gikk til Tine.
Og hvem tipset VG? Jo, VGs tipser var Synnøve Finden-sjef Dag Swanstrøm!
Side 41 i Lagmannsrettsdommen 7.9.2010:
"I februar overleverte noen dubleringsnotatet til VG. (...) Notatet ble slått opp i VG nett 6.februar. Saken ble fremstilt som om Tine hadde gått på ICA for å få disse til å kutte ut Synnøve Finden, mens intet ble sagt om at det var ICA som hadde tatt initiativet til notatet. I det opprinnelige oppslaget uttalte informasjonsdirektør Terje Gulbrandsen i ICA: "Jeg kan bekrefte at VGs opplysninger er riktige. Vi fikk et tilbude fra Tine som vi takket nei til, til tross for at det på kort sikt ville vært svært lønnsomt å takke ja"."
I følge samme dom fastholdt Tine-sjef Jan Ove Holmen på NRKs Redaksjon En at det var ICA som kontaktet Tine. Her kom samme direktør Gulbrandsen inn og uttrykte seg sjokkert over at Tine kunne påstå at notatet var laget på ICAs initiativ.
Lagmannsrettsdommen er klar. Tine og Holmen hadde rett. ICA løy:
"Lagmannsrettens konklusjon etter dette er at ICA den 5.oktober 2004 ba Tine regne på hva det ville være verdt for dem å bli eneleverandør innenfor enkelte produktområder. Tine utarbeidet en oversikt over dette og fremla tallene på møtet 26.oktober 2004."
ICAs informasjonsdirektør løy så det rant av ham.
Direkte på NRK.
Resultatet: ICAs løgner ble trodd. Tine og Holmen ble ikke trodd.
Hva gjorde VG?
Jo, VG var opptatt med å legge ved på bålet under Tine - som fortalte sannheten - sine føtter. Journalist Gultvedt 18.februar 2005:
"Det er Holmens håndtering av Tine-saken i forrige uke som gjør at han nå får massiv kritikk. VGs kilder mener Tine-sjefen begikk den store tabben da han mandag i forrige uke, foran over 30 pressefolk, gikk til frontalangrep på Ica, en av landbrukssamvirkets aller største kunder. Holmen angrep Ica med beskyldninger om at det var Ica som ba Tine regne ut hva de kunne få av ekstra rabatter dersom Synnøve Finden ble fjernet."
Mediestormen førte til slutt til at Tine sparket sin sannhetsfortellende sjef og ba ICA om unnskyldning for å ha påstått at de gjorde noe de faktisk hadde gjort.
I SKUPs metoderapport slår VG fast at det eneste viktige for dem var "å holde oss til kjernen i saken".
Som var å hjelpe Tines milliardær-eier konkurrenter å sverte Tine?
Hva gjorde Nettavisen redaktør Gunnar Stavrum da lagmannsretten etablerte at ICA løy? Han ignorerte denne delen av dommen fullstendig og presterte kommentaren "Knusende dom mot Tine".
Ikke overraskende er de blå ballonger i politikk og media svært så tyste etter høyesteretts-renvaskelsen av Tine.
VG nøyer seg med å referere NTB.
Tine er en hoggestabbe. Eid som det er av andre enn milliardærer.
Dom i Tingretten, 25.3.09.
