I kapittelet om Forplantning har et underkapittel "Onani og andre vanskeligheter" der hun skriver at "leger, prester og psykologer som omtaler problemet gir oss avvikende oppfatninger". Hva leger og psykologer mener om temaet er jo vel interessant nok, men prester?
Men, jaja. La oss lese videre.
På tide med hard facts.
"En amerikansk undersøkelse fra 1923 finner 74,4 prosent blant menn og 45 prosent blant kvinner som på et eller annet tidspunkt - eller jevnt - har onanert. En russisk undersøkelse blant studenter i 1924 fant 53 prosent for de mannlige og bare 15 prosent for de kvinnelige".
Her etablerer lærebokforfatteren at dette med onani er ikke særlig normalt. Og om du skulle tvile så er det bare å spørre presten.
"Blant jødene ble det fra tidlige tider ansett for en stor synd, og denne oppfatning ble tatt i arv av kristendommen. Både den katolske og den protestantiske kirke har regnet og regner vel for det meste fremdeles onani for synd og for unatur."
Eventuelt kan man kikke seg rundt:
"I primitive samfunn regnes onani oftest som en naturlig ting som ikke ofres stor oppmerksomhet".
Er DU primitiv?
"Annerledes er det i de kultursamfunnene. Hos de gamle grekere ble onani spottet og foraktet. Romerne bedømte onani som noe unaturlig og umoralsk."
Rumohrs bok kom ut i 1956.
Er det rart gamlingene ser på Trekant?
