I dag rulles det opp at deler av embetsverket har sin egen utenriks- og forsvarspolitikk som de ønsker å få presset gjennom - med god involvering, støtte og hjelp av fremmede makter.
"Det kommer også klart frem hvordan Forsvarsdepartementet jobbet tett med den amerikanske ambassaden for å få den rødgrønne regjeringen til å sende Norges ettertraktede spesialstyrker til Afghanistan. Flere notater viser hvordan FD-ansatte ga detaljerte opplysninger om den interne dragkampen i regjeringen."
Norske byråkrater og embetsmenn som USA kommenterer har "sterke pro USA-instinkter" var mer enn velvillige til å styrke posisjonen til fremmede makter gjennom å videreformidle informasjon om interne norske forhold:
"Flere møtereferater viser hvordan USA ble advarte om personlige standpunkter til statsråder i regjeringen, slik at det var mulig å utøve direkte press på dem som ikke fulgte USAs linje."
Trodde det var folket som gjennom valg av politikere som skulle bestemme Norges utenrikspolitikk. Og ikke statsansatte. Eller fremmede makter a la USA.
Er det først når man mottar dollarsedler og putter dem i en dokumentkoffert man er spion? Eller har det noe med hvilken fremmed makt man har "sterke pro-instinkter" for?
Trenger vi egentlig egen utenrikspolitikk og nasjonalt selvstyre? Det virker som at høyresiden er komfortable med å outsource denne delen av styringen av Norge til fremmed makt.
Hvor ligger lojaliteten?
