Wikileaks om embetsverkets utenrikspolitikk

Wikileaks fortsetter med sin publikasjon av kjedelig informasjon.

I dag rulles det opp at deler av embetsverket har sin egen utenriks- og forsvarspolitikk som de ønsker å få presset gjennom - med god involvering, støtte og hjelp av fremmede makter.

"Det kommer også klart frem hvordan Forsvarsdepartementet jobbet tett med den amerikanske ambassaden for å få den rødgrønne regjeringen til å sende Norges ettertraktede spesialstyrker til Afghanistan. Flere notater viser hvordan FD-ansatte ga detaljerte opplysninger om den interne dragkampen i regjeringen."

Norske byråkrater og embetsmenn som USA kommenterer har "sterke pro USA-instinkter" var mer enn velvillige til å styrke posisjonen til fremmede makter gjennom å videreformidle informasjon om interne norske forhold:

"Flere møtereferater viser hvordan USA ble advarte om personlige standpunkter til statsråder i regjeringen, slik at det var mulig å utøve direkte press på dem som ikke fulgte USAs linje."

Trodde det var folket som gjennom valg av politikere som skulle bestemme Norges utenrikspolitikk. Og ikke statsansatte. Eller fremmede makter a la USA.

Er det først når man mottar dollarsedler og putter dem i en dokumentkoffert man er spion? Eller har det noe med hvilken fremmed makt man har "sterke pro-instinkter" for?

Trenger vi egentlig egen utenrikspolitikk og nasjonalt selvstyre? Det virker som at høyresiden er komfortable med å outsource denne delen av styringen av Norge til fremmed makt.

Hvor ligger lojaliteten?

Wikileaks og Muhammed

Muhammedkarikaturene ble av enkelte forsvart med patos, tyngde, pompøsitet og frenetisk lidenskap. Det var ikke måte på hvor truet Vår Verden og Sivilisasjon var om vi ikke hadde mot nok til å publisere outrerte og hetsende ytringer.

I disse dager publiserer en organisasjon fakta. Reelle dokumenter. Forfattet av ansatte i stater og organisasjoner. For betaling.

Og denne publikasjonen - av, nei ikke hets og hat men fakta - fører til at organisasjonen og dets ledelse lyses fredløse og sammenlignes med terrorister. Presidentkandidater i Demokratifyrtårn mener endog at de som står bak publikasjonen bør likvideres. I samme land presser politikere leverandører av serverløsninger til å nekte organisasjonen plass. Faktaformidleren trues og tvinges til taushet.

Men hvor ble Muhammedkarikaturjubelgjengen av, egentlig?

Journalister bør slutte å sutre og begynne å rapportere. Om, for eksempel, sin egen pussige hang til å gi hetsere kilometervis med spalteplass mens faktaformidlere framstilles som terrorister.

Nei, faen. La oss heller skrive litt mer om smykker, tepper og Gelius.

Wikileaks og journalistisk dobbeltmoral

De siste månedene har en organisasjon publisert dokumentasjon som har fått blant annet stormakter til å skjelve i sine bukser.

Fredag kveld ble organisasjonens mest kjente journalist anmeldt for voldtekt.

Lørdag morgen ble hans navn offentliggjort i én svensk avis - og på en time eller to var navnet hans på førstesiden i alle norske nettaviser. VG, Dagbladet, Aftenposten, TV2, NRK - ja alle sammen.

Lørdag formiddag ble anmeldelsen henlagt. Det var ikke snakk om voldtekt allikevel.

Medieprofessor Rune Ottosen mener at pressen her burde ta litt selvkritikk:

"Det er ikke første gang i historien at budbringere blir svertet når de kommer med kritikk av makthavere, så her burde det vært vist ekstra varsomhet i bildet før man går til det skrittet å trykke en så alvorlig anklage."

Norsk presses yppersteprest, syvende far i huset og moralske temperaturmåler Per Edgar Kokkvold ser dog aldeles ikke noe problem:

"Da kan det ikke være slik når det foreligger en arrestasjonsordre i forbindelse med voldtektsanklager at pressen og mediene skal la være å skrive dette."

Dette reiser en del spørsmål. Skal alle kunne få smurt sitt navn i avisen om man anklages for voldtekt? Eller gjelder dette kun journalister? Eller gjelder det kun journalister som avdekker store saker? Eller gjelder det utenlandske journalister? Mens norske går fri? Eller gjelder det journalister som også er kjendiser? Eller gjelder det kjendiser som ikke er "ordentlige journalister" - de jobber i alle fall ikke i VG eller Dagbladet eller noe sånn.

Ekstra pussig blir det å lese Kokkvolds postulat "personen skal outes samma hvor lite hold det er i anmeldelsen" bare dager etter journalisten Jon Hustads oppgjør med seg selv og egen stand i kommentaren "Når fylla har offentlig interesse" en sak om (den manglende) journalistiske behandlingen av en påstått alkoholisert rådmann på nordvestlandet.

Alle visste - i følge Hustad - at kommunen her ansatte en løs kanon - men ingen i pressen våget å ytre så mye som et lite pip.

"For meg endar problemstillinga opp i ei rekkje banale og sjølvmotseiande prinsipp. Det einaste eg veit sikkert, er at eg ikkje hadde teke belastninga med å skriva om Eides alkoholproblem før han vart tilsett. Pressa feila, politikarane feila, og Eide feila."

Kokkvold må ta seg en tur ned fra tårnet.

---

- Snøvlende Versto kunne knapt stå på bena