Life of Brian er ikke blasfemisk

Michael Palin: "Jesus is treated absolutely respectfully."

Og det er jo helt sant.

Regissør Terry Jones: "Filmen er ikke blasfemisk".

Og det er jo også helt sant.

"The Pythons unanimously deny that they were ever out to destroy people's faiths. On the DVD audio commentary, they contend that the film is heretical because it lampoons the practices of modern organised religion, but that it does not blasphemously lampoon the God that Christians and Jews worship. When Jesus does appear in the film (first, as a baby in the stable, and then later on the Mount, speaking the Beatitudes), he is played straight (by actor Kenneth Colley) and portrayed with respect. The music and lighting make it clear that there is a genuine aura around him on both occasions. The comedy begins when members of the crowd mishear his statements of peace, love and tolerance ("I think he said, 'blessed are the cheese makers'"). Importantly, he is distinct from the character of Brian, which is also evident in the scene where an annoying and ungrateful ex-leper pesters Brian for money, while moaning that since Jesus cured him, he has lost his source of income in the begging trade (referring to Jesus as a "bloody do-gooder").

Jesus framstilles to ganger i filmen - én gang som barn og én gang som voksen.

Rødgrønne sikrer historisk stor ytringsfrihet

Det måtte en rødgrønn regjering til for å kaste en eldgammel og bortimot aldri benyttet borgerlig oppfinnelse på historiens skraphaug: blasfemiparagrafen.

Så sent som langt inn på 2000-tallet ønsket jo sågar superliberalerne i Frp denne visstnok voldsomt ytringsfrihetsbegrensende loven opprettholdt - av en eller annen grunn som dog ikke er viktig i det hele tatt i og med at disse verken styrer eller har styrt over noe som helst annet enn egen parti/julebordkasse.

Det var jo egentlig ikke spesielt rart at en regjering med en prest som øverste sjef som var holdt i live av et kristelig-konservativt Fremskrittsparti som jubler og danser sammen med kristne sekter i tide og utide ikke ville være de som var i stand til å kaste denne loven på bålet.

Nei - det måtte en kompakt blokk av røde til, gitt.

Vi røde har jo opp gjennom historien blitt beskyldt for å være "ugudelige" - og dette faktum at blasfemiparagrafen nå spyles ned i do er vel for noen bare den endelige manifestasjon av slikt.

Og så kan de som gleder seg over dette gjøre det, mens andre - Israelvenner, kristenkonservative, jøder og evt andre som setter religion høyt eller kjemper for disse sin rett til å leve fri for hets og mobbing - kanskje er mindre fornøyde.

Men sånn må det jo være i et demokrati: flertallet bestemmer.

Og flertallet er jo, som kjent - og heldigvis - rødgrønne.

Hva gjelder debatten som har "rast": greit at fakta i saken nevnt ovenfor faktisk kommer fram i et klima der vås, vikarierende motiver, spill, tull og ball har fått rå. Ingen var interesserte fakta: at nasjonen Norge ved prosessens slutt ville ha fått et så liberalt og ytringsfrihetsvennlig lovverk som man aldri før hadde hatt.

Muslimhatere og folk med Arne Strand-syndrom har sikkert hatt et visst utbytte av spetakkelet, men sannsynligvis få andre.