De som ikke bygde landet allikevel

Statsministeren fikk seg i sin nyttårstale til å si at Norge er forandret de siste 100 år. At de som er våre eldste i dag har opplevd et Norge i voldsom utvikling.

"I 1911 var vi et fattig jordbrukssamfunn som mange flyttet fra. I 2011 er vi et rikt, moderne samfunn som mange vil flytte til. De mange svenskene som holder hjulene i gang i Norge, sier at Norge frister enormt med høye lønninger og gode jobbtilbud. For en reise våre eldste har vært med på! De ble født inn i en ung nasjon som var blant de fattigste i Europa."

Disse ganske innlysende setningene har skapt forargelse på høyresiden av den professorale, politiske, tankesmiemessige og journalistiske elite.

For det var ikke måte på hvor feil dette var. Norge var ikke fattig for 100 år siden - det var tvert i mot rikt. Og - får man formode - de som har gått rundt og titulert seg som "de som bygde landet" satt vel da stort sett i stresslessene sine og ble med på en eller annen bølge de ikke kunne gjøre noe fra eller til med.

Statsministerens taleskriver bygde sine opplysninger på Aschehougs Norgeshistorie samt SSB:

"Hvis du hadde hevdet at Norge om hundre år ville ha klatret opp til posisjonen blant verdens tre rikeste land og lå langt foran Sverige i verdiskaping per hode og per time, ville neppe noen ha trodd på deg. Likevel er det siste en kortfattet beskrivelse av Norges økonomiske posisjon i dag i 2005; et utfall så usannsynlig at ingen ville ha tenkt på det i 1905. Hva skjedde?"

SSB bygde igjen på blant annet historiske BNP-tall utgitt av OECD :

Om tallene kan man sikkert si mye rart. Jeg tror jeg nøyer meg med å ytre at en eller annen åpenbart har bygd og produsert et eller annet de siste 100 år og at dette arbeidet ser ut til å å ha ført nasjonen til å være i en vesentlig bedre stand i dag. Både faktisk og relativt.

Man kunne ha gjort vesentlige feil.

For eksempel - som enkelte foreslo - å på 70-tallet selge oljeressursene.

Men heldigvis gjorde man tydeligvis mer riktig enn galt.

Til høyresidas gjentagende og evinnelige irritasjon.

Frps Fugelli-flørt

Per Fugelli sitt skarpe angrep på Arbeiderpartiets ønskede innstramminger mot syke fikk på RedaksjonEN tidligere i uken uventet støtte fra partiet Fremskrittspartiet.

Jeg er helt enig med Fugelli, sa Siv. Og fortalte at partiet var gått fra tidligere standpunkt om karensdager. Man ønsker ikke lenger "regelrette kutt for den enkelte, for sårbare mennesker".

Men gjennom å støtte Fugelli i hans kritikk av sosialdemokratisk nytenking - hva er det hun da velger å klistre til sitt parti? Fugelli ble intervjuet av Arbeidsmanden 29.august - et intervju som ikke er så lett å finne på nett lenger.

"Jeg tror på det gode i mennesket. Mennesket vil jobbe av plikt og anstendighet og også fordi arbeid gir helse og verdighet. Det er en god følelse å være et selvberget menneske og være del av et fellesskap, sier Fugelli, som samtidig er sterkt skeptisk til det han kaller myndighetenes kontrollregime overfor syke og uføre."

"Når noen får en sykdom, en funksjonshemning eller opplever krav de ikke mestrer, så må de få lov til å gå ut av arbeidet med verdighet i stedet for å få kastet etter seg skam og mistanke. Å finregne på om folk har 25 prosents restarbeidsevne, hva er det?"

"Her snakker vi om en tidsånd og mentalitet som ikke bare har å gjøre med arbeidslivet. Vi har et samfunn der vi legger målene, kravene og forventningene så langt borte at vi aldri når dem, og så blir vi trøtte og slitne underveis. Det dreier seg om både arbeidsliv, samliv, barneoppdragelse, utseende og livsstil. Hvis ikke vi klarer å innfri, faller vi ned til de elendige."

Professorkollega Ivar Sønbø Kristiansen som dagen før hadde gått til angrep på nordmenns arbeidsmoral - til høyresidas og næringslivs- og kulturkonservative avisers applaus - fikk også servert en salve av Fugelli:

"Han markedsfører sin egen, høyst private grunnholdning bak en falsk maske av faglighet. Det er mulig han har rett, men disse synspunktene må han legge fram i den politiske manesjen, slik Kristin Clemet, Siv Jensen og Erna Solberg gjør, i stedet for å gjemme seg bak en faglig tittel og tradisjon."

At Jensen og Frp taler tidligere versjoner av seg selv midt i mot og nå i 2009 viser sosialt ansikt får naturligvis folk på høyre kant til å reagere.

"Da er det Siv Jensen velger å stille seg helhjertet bak de som ikke vil røre en tøddel av rettighetene. Hun satt i RedaksjonEn og var enig med LO og Per Fugelli. Kritikken av dagens holdning kalte hun moralisme. Det er ikke til å tro. Høyres Kristin Clemet og arbeidslivsforskeren satt der og var overlatt jobben med å stille spørsmål ved fraværet, og påpeke at dagens utvikling ikke kan fortsette, uansett grunn."

"Det synes nokså åpenbart at Siv Jensen her har velgt en rå-populistisk linje. Det er nærliggende å tenke seg at partistrategene har sniffet litt og fått ferten av noe de tror er en vinnersak for store velgergrupper."

"Den retningen FrP her har valgt kan da umulig være et resultat av noen grundig diskusjon? For skulle den være det må jeg tolke det som et tegn på at "tulle-ball"-krefter igjen har fått innflytelse. Det vil i så fall føre til at partiet skyver fra seg de velgere som har sett partiet som eneste korrektiv og alternativ til Bondevik/Stoltenberg-regimenes oljefinansierte, snillistiske politikk på alle områder som betyr noe for nasjonens fremtid."

Er det partiets voldsomme fall i oppslutning som gjør at Siv velger å endre kurs og profil?

Men er det særlig troverdig å øse ut skatte- og avgiftslettelser med den ene hånda og trygder og offentlige ytelser med den andre?

Om ikke annet så er det i alle fall tydelig for alle at Frp står klar til å rappe venstresidas klær om venstresida vurderer å ta seg en svømmetur i vann man naturligvis burde holde seg langt unna.

---

Forbrukerinformasjon på Dagens Næringslivsk:

Slik sparker du slappfiskene
Sykdom kan gi deg sparken
Sliter med latsabbene

Erik Fosse (akuttlege, Gaza) om kritikken fra Siv Jensen (Frp, Nordstrand)

Erik Fosse er tilbake fra Gaza og stilte i dag i Dagsnytt18. Her kommenterte han blant annet uppercutene og svingslagene Siv Jensen (Frp) kom med da de to legene var de eneste som var i stand til å rapportere om Gazafolkets lidelser fordi Israel hadde valgt å stenge døra til fengselet fullstendig.

Er dere redde for at deres politiske engasjement gjør at deres politiske motstandere ikke helt tror på det dere rapporterer?

Dette er jo å snu det hele på hodet. Israel har forberedt denne krigen ganske lenge og de har lykkes veldig godt i sin mediestrategi ved å nekte alle vestlige journalister tilgang til området. De har nektet alle vestlige helsearbeidere. Mads og jeg var helt uforberedt på denne reportasjerollen vi skulle ha. Vi reiste dit for å arbeide som helsearbeidere i sykehuset og vi ble nokså overrasket over at det ikke var en eneste europeer inne.

Jeg har reist i mange krigsområder og dette er første gang jeg er et sted der det ikke er en eneste journalist. Mads og jeg tok dette umiddelbart opp, jeg ringte UD og påpekte at Mads og jeg nå ble pålagt et informasjonsansvar som vi verken var forberedt på eller har kompetanse til og at dette er journalistenes ansvar. Så problemet her er at Israel har sørget for at vi er de eneste sannhetsvitnene - hadde de sluppet inn internasjonal presse, hadde de sluppet inn Røde Kors tidligere, hadde de sluppet inn andre organisasjoner så ville man jo fått flere kilder men de ville nok antageligvis akkurat det samme som det vi har gjort.

Også Mads Gilbert er tilbake og sier følgende i et intervju med VG i dag.

Dette virker jo helt fjernt. Hvorfor skulle vi stå der, som erfarne anestileger, å lyve? Er det vi som har iscenesatt situasjonen? Det vi har gjort er å ha dratt inn i Gaza med livet som innsats for å redde andre liv, så dette er mildt sagt fantasifullt.

Landets statsminister takket tidligere i dag Fosse og Gilbert for sin innsats.

Jeg vil benytte anledningen til å takke de to norske legene som har vært i Gaza, som har gjort et viktig arbeid. De har både hjulpet mennesker, og de har hatt en stemme ut i verden

...og tidligere har de to legene fått støtte fra utenriksminister Jonas Gahr Støre som ikke hadde spesiell stor sympati for statsministerkandidat Siv Jensens taktikkeri og politiske spill.

Siv Jensens utspill er en skamplett på hennes argumentasjonsrekke. I åtte dager har legene holdt på dag og natt for å redde liv, de har vist stort mot og handlet i tråd med de beste helsetradisjoner, nemlig å hjelpe de svakeste