Vaktbikkja Civita om Oslo-skolen

Rektorene i Oslo-skolen må signere detaljerte kontrakter med sin sjef skolebyråden i Oslo, Høyres Torger Ødegaard. Disse kontraktene har Oslo kommune ved Ødegaard valgt å unndra offentlighet siden 2007. Interesserte foreldre skal ikke få vite hvilke mål Oslos rektorer skal strekke seg etter.

VG hadde en artikkel på dette tidligere i uken - "Oslo-rektorer belønnes for elevresultater" - der innholdet i kontraktene for første gang ble offentliggjort.

Kontrakten inneholder 86 punkter og både elevresultater, andel som får spesialundervisning og "lojalitet til fattede vedtak" er punkt som rektorer kan få en score på.

Tidligere utdanningsminister for Høyre og nåværende Civita-sjef Kristin Clemet reagerte på artikkelen i en bloggpost og på Twitter. Hun skriver i bloggposten at hun "leser artikkelen grundig", og konkluderer så for leseren:

"VG har ikke avslørt noe som helst om en direkte kobling mellom lønn (eller annen håndfast belønning) og elevresultater." (...) "En "belønning" kan være lønn, men det kan også være ros."

I en oppfølgingsartikkel hos VG i går ("Politikere krever innsyn i rektor-kontrakter") er Ødegaard endelig selv på banen etter å ha gjort seg utilgjengelig for VG i ukesvis:

"Resultater og måloppnåelse er ett av flere kriterier for lokale lønnstillegg."

Ødegaard nevner ikke noe om ros.

Clemets forsøk på å bagatellisere avsløringen om at rektorer kan belønnes for elevprestasjoner faller altså til jorden som en stein. Og hennes bekymring om slike belønningssystemer:

"Jeg har hørt at det fins slike lønnssystemer enkelte steder i USA, men jeg kan ikke dokumentere det. Uansett er slike direkte koblinger mellom rektorers lønn og elevenes faglige utvikling ikke tilrådelig."

...burde vel da føre til en oppfølgende bloggpost der hun kritiserer sitt eget partis innførte belønningssystem i Oslo kommune?

Clemet reagerer videre i bloggposten også på at VG bruker ordet hemmelighold :

(...) inneholdt saken også en annen "bombe": VG har nemlig fått tak i en "hemmelig" lederkontrakt som inngås mellom ledere, f.eks. rektorer, og ledernes foresatte. At Sarwar oppfatter dokumentet som oppsiktsvekkende fremkommer av saken og av det hun skriver på twitter.

Så artikkelen inneholdt ingen bombe men en "bombe" og ting var ikke hemmelig men "hemmelig".

VG ber i sin oppfølgingsartikkel om kommentarer fra andre enn Clemet.

Carl I. Hagen (Frp) :

"Jeg forstår at private opplysninger er hemmelige, men kan ikke forstå at kontraktene er blitt unntatt offentligheten i så lang tid."

Nils E. Øy, generalsekretær i Redaktørforeningen og ekspert på Offentlighetsloven :

"Dette er både underlig og forskrekkende. (...) At Oslo kommune viser til § 25 for å unnta en kontraktmal er så meningsløst at enten betyr det at vedkommende som har oppgitt hjemmelen ikke har kunnskap om offentlighetsloven, eller så er det en ren obstruksjon for å trenere innsyn. Begge deler er høyst kritikkverdig."

Man kan være glad for at Kristin Clemet og Civita ikke er eneste instans som ettergår partiet Høyres utdanningspolitikk.

Torger Ødegaard skal få siste ord:

"Jeg er tilhenger av mest mulig åpenhet."

Liberalere med overhusambisjoner

Rögnvaldur Hannesson er professor ved Institutt for Samfunnsøkonomi ved Norges Handelshøyskole og fast spaltist i E24. Han skreiv før jul mykje rart i ein kommentar, deriblant eit av utsagna nedanfor.

"Noen blir sikkert opprørt over at jødene overstyrer de demokratiske prosesser. Det er ikke nødvendigvis noe å beklage, heller tvert imot."

"Noen blir sikkert opprørt over at kultureliten overstyrer de demokratiske prosesser. Det er ikke nødvendigvis noe å beklage, heller tvert imot."

"Noen blir sikkert opprørt over at muslimene overstyrer de demokratiske prosesser. Det er ikke nødvendigvis noe å beklage, heller tvert imot."

"Noen blir sikkert opprørt over at finansmarkedene overstyrer de demokratiske prosesser. Det er ikke nødvendigvis noe å beklage, heller tvert imot."

"Noen blir sikkert opprørt over at kommunistene i AKP/ML overstyrer de demokratiske prosesser. Det er ikke nødvendigvis noe å beklage, heller tvert imot."

"Noen blir sikkert opprørt over at Rikskansleren overstyrer de demokratiske prosesser. Det er ikke nødvendigvis noe å beklage, heller tvert imot."

Sjølv tykkjer eg alle disse utsagna er 100% ko-ko, og tykkjer det er rart at ein professor kan seie slikt utan at nokon tek til motmæle.

Spesielt rart er det at ein ikkje høyrer noko frå Civita, som tidlegare har interessert seg for emnet lefling med autoritære.

Rart er det også at miljøet rundt Minerva av ein eller annan grunn denne gong ikkje har snappa opp professorens ytringar.

Blir det rett og slett for flaut at høgrefolk også i 2011 spring etter Dei Få Kloke Sterke Menn som kan sikre rikfolks investeringar så snart demokratiet dultar borti ein stein eller to i vegbana?

Civitas historiker Bård Larsen i forbindelse med boklansering i januar 2011:

"Jeg er grunnleggende antifascist, og enhver befatning med ledere som Franco og Pinochet ser jeg på som grusom. (...) Det var ingen høyrepolitikere som reiste til Franco og skrøt av hvor godt matvareutvalget var i Spania. Med unntak for små fascistiske grupperinger, har høyresida i Norge stått fast på det liberale demokratiet."

Ja, då er det vel snart på tide, då, å seie i mot denne professoren, høgrefolk. Det er snart gått ein månad sidan E24-kommentaren vart publisert.

For Hannesson må tydelegvis ha litt motstand i og med at han etter eigen munn soknar til ordtaket "If you get them by the balls, their hearts and minds will follow".

Frp, Ap og 22.juli. Ja og så Kristin Clemet, da.

Satte meg ned og skrev flere linjer i en kommentar til en Kristin Clemet-blogging og så publiserer hun den ikke. Jaja. Her er den i alle fall:

Frp er det norske partiet som har leflet mest med ABBs ideologiske miljø: "snikislamisering" kom fra partilederen selv. Slikt bør det være lov å påpeke.

Også etter 22.juli.

Oppgjøret med denne retorikken burde kommet lenge før 22.juli. Men så altså ikke: "Disneyland"-ytringer var legitime i Frp - og velgerne er ikke dummere enn at de forstod at nettopp dette partiet var det man skulle stemme på om man misliker muslimer og/eller "muslimsk oppførsel". Partiet fikk da også godt betalt i oppslutning for å være "tøffe" mot disse borgerne.

Du behøver ikke å ta denne kritikken mot de som ikke tok et oppgjør med Disneyland og snikislamisering personlig, Clemet. Du skriver jo at du selv har tatt et oppgjør mot dette.

Og hva er da problemet med å påpeke at også andre på den blå side av norsk politikk burde følgt ditt gode eksempel?

De som ikke bygde landet allikevel

Statsministeren fikk seg i sin nyttårstale til å si at Norge er forandret de siste 100 år. At de som er våre eldste i dag har opplevd et Norge i voldsom utvikling.

"I 1911 var vi et fattig jordbrukssamfunn som mange flyttet fra. I 2011 er vi et rikt, moderne samfunn som mange vil flytte til. De mange svenskene som holder hjulene i gang i Norge, sier at Norge frister enormt med høye lønninger og gode jobbtilbud. For en reise våre eldste har vært med på! De ble født inn i en ung nasjon som var blant de fattigste i Europa."

Disse ganske innlysende setningene har skapt forargelse på høyresiden av den professorale, politiske, tankesmiemessige og journalistiske elite.

For det var ikke måte på hvor feil dette var. Norge var ikke fattig for 100 år siden - det var tvert i mot rikt. Og - får man formode - de som har gått rundt og titulert seg som "de som bygde landet" satt vel da stort sett i stresslessene sine og ble med på en eller annen bølge de ikke kunne gjøre noe fra eller til med.

Statsministerens taleskriver bygde sine opplysninger på Aschehougs Norgeshistorie samt SSB:

"Hvis du hadde hevdet at Norge om hundre år ville ha klatret opp til posisjonen blant verdens tre rikeste land og lå langt foran Sverige i verdiskaping per hode og per time, ville neppe noen ha trodd på deg. Likevel er det siste en kortfattet beskrivelse av Norges økonomiske posisjon i dag i 2005; et utfall så usannsynlig at ingen ville ha tenkt på det i 1905. Hva skjedde?"

SSB bygde igjen på blant annet historiske BNP-tall utgitt av OECD :

Om tallene kan man sikkert si mye rart. Jeg tror jeg nøyer meg med å ytre at en eller annen åpenbart har bygd og produsert et eller annet de siste 100 år og at dette arbeidet ser ut til å å ha ført nasjonen til å være i en vesentlig bedre stand i dag. Både faktisk og relativt.

Man kunne ha gjort vesentlige feil.

For eksempel - som enkelte foreslo - å på 70-tallet selge oljeressursene.

Men heldigvis gjorde man tydeligvis mer riktig enn galt.

Til høyresidas gjentagende og evinnelige irritasjon.

Frihet

Tankesmien Civita viser til at vi her i landet gjør det middelmådig i Wall Street Journals Indeks over Økonomisk Frihet. Blant annet scorer Norge svært lavt på det som i rapporten omtales som "Labor Freedom":

Gjennomsnittet i verden er her altså 62 poeng mens Norge scorer pinlig lave 47. Begrunnelsen:

"Norway’s labor regulations are rigid. The non-salary cost of employing a worker is moderate, but dismissing an employee is relatively difficult and costly. Regulations on work hours are relatively rigid."

Nå ble jeg litt i stuss over hva Labor Freedom betyr for folk på høyresida. La oss ta en kikk på et av utstillingsvinduene her, USA. USA får hele 95 poeng i Labor Freedom-kategorien.

"The United States’ labor regulations are highly flexible. The non-salary cost of employing a worker is low, and dismissing an employee is not burdensome."

Rwanda, Bahrein, Tonga, Uganda, Kuwait og Georgia gjør det også ypperlig her: enkelt å si opp folk, lave lønninger og goder og få eller ingen begrensninger på hva man kan utsette en arbeider for.

Tror at det å trakte etter å vinne denne konkurransen ikke bør ha topp prioritet.

Statsstøttede, statskuppende Frihetshelter

"Oslo Freedom Forum" ble nylig avholdt i hovedstaden med stiftelsen "Human Rights Foundation" og dets primus motor Thor Halvorssen Mendoza som arrangør og den høyrevridde tankesmia Civita som støttespiller.

På seansen ble det utropt en rekke "Voices of Freedom" og "Heroes of Human Rights". Deriblant Thor Halvorssen Mendozas egen fetter Leopoldo López Mendoza.

Halvorssen, som nylig kjøpte Ny Tid, har norskættet far og er gjennom sin mor født inn i eliten i Venezuela - en elite som nødvendigvis er i opposisjon til mer folk-flest-vennlige Hugo Chavez (63 prosent oppslutning ved forrige valg). Halvorssens mor, Hilda Mendoza (søsteren til Leopoldo López mor) ble i 2004 skutt og såret av personer som "Human Rights Foundation" mener handlet på oppdrag fra Chavez.

Det er ikke noen nøytral gruppe mennesker denne Mendoza-familien, altså.

Leopoldo López, som støttet statskuppet mot folkevalgte Hugo Chavez i 2002, får gjennom opphøyingen på "Freedom Forum" en plattform der han sidestilles med karer som Lech Walesa og Vaclav Havel. Ja endog kan de sympatiserende mediene hjemme i Venezuela framstille showet som at Lopez ble invitert til forumet av Havel og Walesa.

Når sannheten er at han ble invitert av sin egen fetter.



«Heroes of Human Rights» from Manifest Analyse on Vimeo.


Men hva sier Civita-sjef Kristin Clemet til sitt forsvar?

"Selv er jeg ikke ekspert på Venezuela."

Det er ingenting ulovlig med hvitvaskingskampanjer.

Men at Oslo Kommunes borgere skal bidra med 1,6 millioner kroner for kampanjen er vel litt i overkant råttent.

Det hører for øvrig til historien at Leopoldo Lopez ble invitert til Oslo Freedom Forum også i 2009. Som eneste "Hero of Human Rights" er han med to år på råd.

Tilfeldig?

Vi får si som Kristin Clemet: Selv er jeg ikke ekspert på Venezuela.

Frps Fugelli-flørt

Per Fugelli sitt skarpe angrep på Arbeiderpartiets ønskede innstramminger mot syke fikk på RedaksjonEN tidligere i uken uventet støtte fra partiet Fremskrittspartiet.

Jeg er helt enig med Fugelli, sa Siv. Og fortalte at partiet var gått fra tidligere standpunkt om karensdager. Man ønsker ikke lenger "regelrette kutt for den enkelte, for sårbare mennesker".

Men gjennom å støtte Fugelli i hans kritikk av sosialdemokratisk nytenking - hva er det hun da velger å klistre til sitt parti? Fugelli ble intervjuet av Arbeidsmanden 29.august - et intervju som ikke er så lett å finne på nett lenger.

"Jeg tror på det gode i mennesket. Mennesket vil jobbe av plikt og anstendighet og også fordi arbeid gir helse og verdighet. Det er en god følelse å være et selvberget menneske og være del av et fellesskap, sier Fugelli, som samtidig er sterkt skeptisk til det han kaller myndighetenes kontrollregime overfor syke og uføre."

"Når noen får en sykdom, en funksjonshemning eller opplever krav de ikke mestrer, så må de få lov til å gå ut av arbeidet med verdighet i stedet for å få kastet etter seg skam og mistanke. Å finregne på om folk har 25 prosents restarbeidsevne, hva er det?"

"Her snakker vi om en tidsånd og mentalitet som ikke bare har å gjøre med arbeidslivet. Vi har et samfunn der vi legger målene, kravene og forventningene så langt borte at vi aldri når dem, og så blir vi trøtte og slitne underveis. Det dreier seg om både arbeidsliv, samliv, barneoppdragelse, utseende og livsstil. Hvis ikke vi klarer å innfri, faller vi ned til de elendige."

Professorkollega Ivar Sønbø Kristiansen som dagen før hadde gått til angrep på nordmenns arbeidsmoral - til høyresidas og næringslivs- og kulturkonservative avisers applaus - fikk også servert en salve av Fugelli:

"Han markedsfører sin egen, høyst private grunnholdning bak en falsk maske av faglighet. Det er mulig han har rett, men disse synspunktene må han legge fram i den politiske manesjen, slik Kristin Clemet, Siv Jensen og Erna Solberg gjør, i stedet for å gjemme seg bak en faglig tittel og tradisjon."

At Jensen og Frp taler tidligere versjoner av seg selv midt i mot og nå i 2009 viser sosialt ansikt får naturligvis folk på høyre kant til å reagere.

"Da er det Siv Jensen velger å stille seg helhjertet bak de som ikke vil røre en tøddel av rettighetene. Hun satt i RedaksjonEn og var enig med LO og Per Fugelli. Kritikken av dagens holdning kalte hun moralisme. Det er ikke til å tro. Høyres Kristin Clemet og arbeidslivsforskeren satt der og var overlatt jobben med å stille spørsmål ved fraværet, og påpeke at dagens utvikling ikke kan fortsette, uansett grunn."

"Det synes nokså åpenbart at Siv Jensen her har velgt en rå-populistisk linje. Det er nærliggende å tenke seg at partistrategene har sniffet litt og fått ferten av noe de tror er en vinnersak for store velgergrupper."

"Den retningen FrP her har valgt kan da umulig være et resultat av noen grundig diskusjon? For skulle den være det må jeg tolke det som et tegn på at "tulle-ball"-krefter igjen har fått innflytelse. Det vil i så fall føre til at partiet skyver fra seg de velgere som har sett partiet som eneste korrektiv og alternativ til Bondevik/Stoltenberg-regimenes oljefinansierte, snillistiske politikk på alle områder som betyr noe for nasjonens fremtid."

Er det partiets voldsomme fall i oppslutning som gjør at Siv velger å endre kurs og profil?

Men er det særlig troverdig å øse ut skatte- og avgiftslettelser med den ene hånda og trygder og offentlige ytelser med den andre?

Om ikke annet så er det i alle fall tydelig for alle at Frp står klar til å rappe venstresidas klær om venstresida vurderer å ta seg en svømmetur i vann man naturligvis burde holde seg langt unna.

---

Forbrukerinformasjon på Dagens Næringslivsk:

Slik sparker du slappfiskene
Sykdom kan gi deg sparken
Sliter med latsabbene

Tankekrigen. Folket mot Fiffen?

Tenketanken Manifest Analyse virker å se dagens lys i disse dager og man profilerer seg i et debattinnlegg i dagens Dagbladet med å være et folkelig alternativ til de ymse muligheter de med pengesekk har:

Den forretningsøkonomiske sfære veier blytungt i de fleste nåværende samfunnsformasjoner. De globale konsekvensene av den pågående finanskrisa sier mye om pengemaktens tyngde. Den skal balanseres av demokrati. Rådende tenkning ser for seg en balanse av marked og stat, børs og katedral, pengeseddelen og stemmeseddelen. Hva skjer med denne balansen når samfunnets rikeste kjøper seg aktivt inn i demokratiets domene? Hvor sterk kan pengemakten bli hvis de rike investerer i ideologi og hyrer sin egen armé av åndskjempere til å produsere politikk?

Dette angår folk flest. Partiet som Spetalen nå driver kronerulling for, har ved makten i Oslo innført et system i eldreomsorgen der private selskaper skal inn i flest mulig hjem og der kunne selge «tilleggstjenester» på kommersiell basis, uten prisbegrensning. Slik økes klasseskillene mellom velstående eldre og minstepensjonisten som er helt utlevert til standarden på det offentlige tilbudet.

Tenketanker trenger dog finansiering. Inntekter. Penger. Så hvem føler seg mest komfortable med idemyldringen som vil skje i Manifest Analyse - satt opp mot de som finansierer og har finansiert Kristin Clemet og de andre ansatte i den blå tenketanken Civita.

Folket mot Fiffen? Døm selv.


Manifest Analyse

Fagforbundet (oppstartstøtte)
Fellesforbundet avd 246 (O/A Hotell og rest.)
Industri Energi
Utdanningsforbundet Oslo
Fagforbundet i Trondheim
Fagforbundet Finnmark
Fagforbundet Oppland
Fagforbundet Telemark
Fellesforbundet avd 850 (Oslo Grafiske)
Fellesforbundet avd. 1 (Oslo Jern og metall)
Norsk Transportarbeiderforbund
Oslo Bygningsarbeiderforening
Oslo Transportarbeiderforening
Utdanningsforbundet Hordaland
Utdanningsforbundet Troms
Verkstedsklubben Aker Verdal
El & IT-Forbundet
LO-klubbene i Aker Solutions
NTL Sentralforvaltningen
El & It distrikt Rogaland
Buss og Sporveisbetjeningens forening (Tr.heim)
Fagforbundet Oppegård
Hålogaland Transportarbeiderforening
Oslo Sporveiers Arbeiderforening
NNN Fellsklubb Arcus Oslo
Rørleggersvennenes Forening (Bergen)
Rogaland Elektromontørforening
El & IT avd. Relacom
Fagforbundet Akershus Fylkeskommune
Fellesforbundet avd 176 Dalane
Fellesorganisasjonen Hedmark
Grenland Bygningsarbeiderforening
Jernverksklubben Mo i Rana
LO i Kongsvinger
LO På Nedre Romerike
Tømrernes Fagforening (Bergen)
Transportarbeiderklubben Nor-Cargo Oslo
Utdanningsforbundet Trondheim
El & IT distrikt Oslo
Fagforbundet Gamle Oslo
Fagforbundet Nord-Aurdal
Fagforbundet Østfold
Fagforbundet Sarpsborg
NTL ved UDI
Østfold Transportarbeiderforening
Handel og Kontor region Øst
Moss kjemiske arbeiderforening
Snekker og Tømmermennenes Forening (Tr.heim)
Vestfold Transportarbeiderforening
Verkstedsklubben Kværner Egersund
Fagforbundet Kristiansund
Fagforbundet Private Virksomher
Fagforbundet Søndre Nordstrand
Fagforbundet Troms
Fellesforbundet Sunnhordaland
Hjemmet Mortensen trykkeri Grafiske Klubb
Handel og Kontor Trondos
LO i Namsos og Omegn
NTL ved IMDI
Transportarbeiderklubben ved Schenker
Utdanningsforbundet Kolbotn




Civita

Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)
Norges Rederiforbund
Stiftelsen Liberalt Forskningsinstitutt (LIFO)
Ferd Holding AS
Umoe Industri AS
Jotun AS
Leif Høegh & Co ASA
Leif Høeghs Stiftelse
Wilh. Wilhelmsen ASA
R.S. Platou Shipbrokers AS
O.N.S. Invest A/S
Kistefos AS
Anders Wilhelmsen & Co AS
Løvenskiold-Vækerø AS
AS Agra Industrier
Handels- og Servicenæringens
Hovedorganisesajon (HSH)
Dyvi AS
B. Friele & Sønner AS
Skanska Norge AS
Canica AS
Anthon B Nilsen AS
Eiendomsspar AS
Immobilitare AS
Henley AS
Klaveness Corporate Services AS
Sundt AS
NHST Media Group AS
Lorentzen Empreendimentos S.A.
Titlis AS
Arne Blystad AS
Datum AS
Dag Dvergsten AS
Nikita Gruppen AS
Mustad Industrier AS
Sjølyst Utvikling AS
Pareto AS
Bertel O. Steen Bil AS
ABG Sundal Collier ASA
Jan Petter Collier
SEB Enskilda ASA
Ships AS Pegasus
Engelstad Vin & Brennevin
Sparebankstiftelsen
Knut Kloster jr.
Aage Figenschou A/S
Vidar Jørgensen
Fondberg AS
Fritt Ord
Fondet for Dansk-norsk samarbeid

(evt les om løgnene til ho der tatoverte i stedet).