Høyres ønske om deltagelse i invasjonen av Irak

Kjell Magne Bondevik sier i dag at han selv var motstander av en invasjon av Irak, men at det var harde diskusjoner om dette i regjeringen. Så harde var diskusjonene at han omtaler perioden som den mest krevende i hans regjeringstid.

Om Bondevik var mot og det var harde diskusjoner så må det bety at Høyre var for å marsjere sammen med Bush inn i Irak.

For hvem andre skulle det ha vært tøffe diskusjoner med?

Og det var jo det inntrykket alle hadde i månedene fram til krigsutbruddet.

Folk fra Fremskrittspartiet og Høyre var sjelden å se i antikrigsdemonstrasjoner.

Som Trond Giske sa det foran 115.000 på Youngstorget 15.februar 2003:

"Er vi villige til å dø for dette? Er vi villige til å drepe for dette? Er det dette den norske regjeringen vil?"

Regjeringen sa takket være Bondevik og KrF heldigvis nei.

En blå-blå regjeringsvariant ville marsjert inn sammen med Bush.

Uten mukk.

På tide høyresiden tar et oppgjør med sin trang til å følge USA i ett og alt uansett hvor overveldende informasjonsmengden som taler mot USAs påfunn måtte være.

Carl Ivar Hagen:

"Da jeg var liten, spurte jeg mine foreldre om hvorfor ingen grep inn og stoppet Hitler da man så hva som skjedde på 30-tallet. Jeg ønsker ikke at mine barnebarn om 8-10 år skal spørre meg om hvorfor man ikke avvæpnet Saddam Hussein."

---

935 måter å starte en krig

Max Manuser både her og der

VG og Dagbladet hyller i dag Norges superhemmelige spiongruppe E 14 som brakte fred og godhet til verden i en tiårsperiode fram til 2005. Deltagerne her omtales som moderne kopier av Max Manus. Som jo vel da også på fredelig og gentlemansk vis spionerte for Norge i utlandet.

Noen timer etter hyllingen utrykker de samme aviser bekymring over at norske interesser i Egypt er truet av spioner.

"Vi har grunner til å grunner til å tro at det foregår innsamling av informasjon om norsk utenrikstjeneste. Vi kan ikke kommentere hvilke tiltak vi selv setter i gang for å forhindre det, men vi er kjent med problemstillingen og at det finnes slike utfordringer her."

Som man skriver i avisene i Egypt i dag: våre beste menn gjennomfører nå informasjonssamlende heltedåder på fredelig og gentlemansk vis og sikrer med dette at våre interesser ivaretas. Akkurat som Max Manus.

Ulikhet - ja takk

Erik S. Reinert utlegning om finanssektorens heiagjeng hadde et par referanser til Cambridge-økonomen José Gabriel Palma og et par figurer av hans som visstnok skulle legges ved rapporten. Vel, disse finner jeg ikke.

Så kjapp googling og her er de nok.

Noen vedlagt nedenfor. Oppsummert: finanssektoren vokser på bekostning av produksjon og dette skaper større ulikhet og gjeldsbyrde for folk flest.

"The virtual reality of exploding net worth and easy access to credit was encouraged, even though many people could not really afford it. The neoliberal thinking was that this consumption should be fueled by part paying and part lending. Rather than paying the level of wages that were necessary to achieve the growth of aggregate demand required to sustain the process of capital accumulation, it was much better for the capitalist elite to ‘part-pay/part-lend’."

I gamle dager var også høyresiden i stand til å se farene med spekulasjonsøkonomi. Men fra og med ca 1980 så har markedets ufeilbarlighet vært mantraet. Selv finanskrisen har ikke vært noen vekker.

Palma: "Revenge of the Market on the Rentiers"

Finanssektorens heiagjeng

Økonomen Erik S. Reinert trakk seg fra finanskriseutvalget, men han leverte en kommentar i "Notater utarbeidet til finanskriseutvalgets arbeid".

Mye interessant både om "finanssektorens heiagjeng" på og oljefondets plasseringer som omtales som "monopolpenger også på lang sikt".

"Thomas Jefferson, den mest konservative av USAs founding fathers, var også den som var klart mest kritisk til bank- og finansvesen. Det å være konservativ (‘høyrevridd‘) betød for Torkel Aschehoug at han ville beskytte realøkonomien fra ødeleggende spekulasjon, nå betyr det å være nyliberal (‘høyrevridd‘) å mene at markedet ikke kan ta feil. At konservative tenketanker – både internasjonalt og her hjemme – opptrer som heiagjeng for finanssektoren er et helt nytt fenomen."

"Vi står ikke foran noen konspirasjon, men det finnes helt klart at en innflytelsesrik politisk gruppe i USA har som målsetning å reversere reformene fra The New Deal. Denne gruppen overlapper med finanskapitalens heiagjeng. Dersom denne fraksjonen vinner frem vil finansøkonomien overta i en lang periode, og fallet i lønninger vil bli permanent, også i den utviklede verdens kjerne."

"Prosessen med fallende lønninger og økende andel av FIRE-sektoren i BNP som begynte i den økonomiske periferien på 1970-tallet – og har vært fullstendig oversett er blitt verdensdekkende. Som amerikanerne sier: 'the chickens have come home to roost'. Man blir innhentet, på hjemmebane, av feil man har begått for lenge siden. Kapitalismen trenger kjøpekraft, og å fjerne så mye kjøpekraft fra flertallet av befolkningen er på sikt å ødelegge kapitalismen."

I USA ble BNP-nivået fra 1929 ikke nådd før flere år ut i 2. Verdenskrig. Krig er den ultimate keynesianske forbruksmekanisme fordi den skaper en situasjon der politiske og fagøkonomiske bekymringer om inflasjon forsvinner, og det investeres og brukes enormt med penger i realøkonomien. Verden gjør da det motsatte av å spare, den dis-saves. Krig virker også svært teknologidrivende fordi staten etterspør produkter som ligger på grensen til det teknologisk mulige (Werner Sombart: Krieg und Kapitalismus, 1913). Har man først forstått disse mekanismene skulle det være mulig å investere mer i realøkonomien gjennom å erklære krig mot miljøforurensning og gammeldagse energiformer og oppnå samme økonomiske oppgang som
konvensjonelle kriger alltid har skapt.

---

Intervju hos ABC Nyheter

Finanskriseutvalgets utredning: Bedre rustet mot finanskriser