| The Colbert Report | Mon - Thurs 11:30pm / 10:30c | |||
| Norwegian Muslish Gunman's Islam-Esque Atrocity | ||||
| ||||
| The Daily Show With Jon Stewart | Mon - Thurs 11p / 10c | |||
| In the Name of the Fodder | ||||
| ||||
DIY Disasters
for én dag siden
torsdag 28. juli 2011
Colbert og Stewart om terroristen og media
Stephen Colbert og Jon Stewart kommenterer den (US)amerikanske dekningen av terroranslaget.
onsdag 27. juli 2011
Vi overlever alt
Vi trodde ikke drap og brann
i lengden gavnet noget land.
Vi hadde ikke skjold.
Vi kjente ingen fare;
vi hadde venner bare.
Da ble vi tatt med vold
Bildet er tatt av Klas-Herman Lundgren under en lystenning i Uppsala, 25.juli.
Diktet er en sampling fra Arnulv Øverlands "Vi overlever alt". Originaldiktet er hentet fra ypperlig kommentar av VGs Anders Giæver, "De beste blir aldri vår fremtid...".
søndag 24. juli 2011
Målrettet, politisk og heilnorsk terrorangrep mot Ap og multikultur
En 32-årig forretningsmann, født og oppvokst i et middelklassehjem på beste vestkant i Oslo sprengte fredag regjeringskvartalet og satte seg så i sin bil, kjørte noen mil og tok med sine to håndvåpen livet av minst 85 Arbeiderparti-ungdommer på politisk sommertreff.
Terroraksjonen var planlagt i årevis.
32-åringen har tilstått og ønsker å forklare hvorfor han utførte det han følte han måtte. Han var ukjent for politiet og PST og omtaler seg som "kulturelt konservativ" og har i et sammenrasket "manifest" på 1500 sider og en video forklart sin ideologi.
Ideologien går ut på at fienden er "multikulturalister" og "politisk korrekte" som - går regla - overgir landet til muslimer. Denne overgivelsen vil så rasere nasjonen Norge.
Ideologien og tankebanene er alt annet enn nye - dette har vært en del av det rådende ordskiftet i Norge i ti år. Og bevisst har tankegodset blitt tatt mer og mer inn i varmen av for eksempel Aftenposten, Vårt Land, Verdens Gang og statsfinansierte Human Rights Service. Mørkeloftet document.no er og har vært et sentralt samlingssted for de som misliker dagens flerkulturelle situasjon. Et nettsted terroristen forsøkte å arbeide med og for.
Terroraksjonen var et anslag mot Arbeiderpartiet. Det "multikulturalistiske" partiet som sitter oftest med makten.
Terroristen var medlem av Fremskrittspartiet på 2000-tallet men forlot partiet fordi han mistet troen på at målene hans kunne nås innenfor demokratiske rammer. I skriftet sitt skriver han at kun Fremskrittspartiet motarbeidet "multikulturalismen" og at dette ikke var tilstrekkelig. Spesielt ikke i og med at dette partiet i følge ham selv var i glideflukt over i multikulturalismen.
Frognermannen forlot partiers program og skrev i stedet sitt eget.
Alle ytringer skal kunne framsettes. Men vi må åpenbart bli flinkere til å konfrontere og korrigere det hatefulle våset som terroristen av en eller annen grunn har klart å overbevise seg selv om var sant og viktig.
Ikke minst må korrigeringer komme vesentlig oftere fra deltagerne i det ideologiske miljøet som terroristen var svært så komfortabel i.
Terroraksjonen var planlagt i årevis.
32-åringen har tilstått og ønsker å forklare hvorfor han utførte det han følte han måtte. Han var ukjent for politiet og PST og omtaler seg som "kulturelt konservativ" og har i et sammenrasket "manifest" på 1500 sider og en video forklart sin ideologi.
Ideologien går ut på at fienden er "multikulturalister" og "politisk korrekte" som - går regla - overgir landet til muslimer. Denne overgivelsen vil så rasere nasjonen Norge.
Ideologien og tankebanene er alt annet enn nye - dette har vært en del av det rådende ordskiftet i Norge i ti år. Og bevisst har tankegodset blitt tatt mer og mer inn i varmen av for eksempel Aftenposten, Vårt Land, Verdens Gang og statsfinansierte Human Rights Service. Mørkeloftet document.no er og har vært et sentralt samlingssted for de som misliker dagens flerkulturelle situasjon. Et nettsted terroristen forsøkte å arbeide med og for.
Terroraksjonen var et anslag mot Arbeiderpartiet. Det "multikulturalistiske" partiet som sitter oftest med makten.
Terroristen var medlem av Fremskrittspartiet på 2000-tallet men forlot partiet fordi han mistet troen på at målene hans kunne nås innenfor demokratiske rammer. I skriftet sitt skriver han at kun Fremskrittspartiet motarbeidet "multikulturalismen" og at dette ikke var tilstrekkelig. Spesielt ikke i og med at dette partiet i følge ham selv var i glideflukt over i multikulturalismen.
Frognermannen forlot partiers program og skrev i stedet sitt eget.
Alle ytringer skal kunne framsettes. Men vi må åpenbart bli flinkere til å konfrontere og korrigere det hatefulle våset som terroristen av en eller annen grunn har klart å overbevise seg selv om var sant og viktig.
Ikke minst må korrigeringer komme vesentlig oftere fra deltagerne i det ideologiske miljøet som terroristen var svært så komfortabel i.
fredag 22. juli 2011
Lynsjing
Fra 1882 til 1998 ble 4743 personer myrdet ved lynsjing i USA. 3446 av disse - 72.7% - var fargede. Kun én prosent av de som gjennomførte lynsjinger endte opp med å bli straffet.
Forslag om føderale lover mot lynsjing ble framsatt tre ganger, men Senatet forhindret dette hver gang. Senator James Thomas Heflin fra Alabama argumenterte i 1930 slik for sin motvilje mot en slik lov:
I 2005 ba Senatet om unnskyldning for sin langvarige lunkenhet til lover mot lynsjing. Unnskyldningen ble vedtatt enstemmig.
Snodig nok valgte 20 av 100 senatsmedlemmer å ikke møte opp på avstemmingen. Deriblant de to senatorene fra staten som stod for de flest lynsjinger, Mississippi.
I 1930 ble Thomas Shipp og Abram Smith dratt ut av fengselscellene sine i Marion, Indiana banket opp og hengt opp i et tre.
Hengingen ble bevitnet av hundrevis og fotografert av Lawrence Beitler. Fotografiet ble siden brukt som blant annet postkort. Wikipedia omtaler lynsjingen illustrert med et bilde av de to hengende fra sitt tre. En større versjon av bildet viser flere av tilskuerne til hengingen.
I 1936 skrev Abel Meeropol diktet Strange Fruit om lynsjingen av Shipp og Smith.
Meeropol skrev etterhvert også en melodi til sangen som så Billie Holiday i 1939 spilte inn på plate.
Forslag om føderale lover mot lynsjing ble framsatt tre ganger, men Senatet forhindret dette hver gang. Senator James Thomas Heflin fra Alabama argumenterte i 1930 slik for sin motvilje mot en slik lov:
"Whenever a Negro crosses this dead line between the white and the Negro races and lays his black hand on a white woman, he deserves to die."
I 2005 ba Senatet om unnskyldning for sin langvarige lunkenhet til lover mot lynsjing. Unnskyldningen ble vedtatt enstemmig.
Snodig nok valgte 20 av 100 senatsmedlemmer å ikke møte opp på avstemmingen. Deriblant de to senatorene fra staten som stod for de flest lynsjinger, Mississippi.
I 1930 ble Thomas Shipp og Abram Smith dratt ut av fengselscellene sine i Marion, Indiana banket opp og hengt opp i et tre.
Hengingen ble bevitnet av hundrevis og fotografert av Lawrence Beitler. Fotografiet ble siden brukt som blant annet postkort. Wikipedia omtaler lynsjingen illustrert med et bilde av de to hengende fra sitt tre. En større versjon av bildet viser flere av tilskuerne til hengingen.
I 1936 skrev Abel Meeropol diktet Strange Fruit om lynsjingen av Shipp og Smith.
Southern trees bear strange fruit,
Blood on the leaves and blood at the root,
Black bodies swinging in the southern breeze,
Strange fruit hanging from the poplar trees.
Pastoral scene of the gallant south,
The bulging eyes and the twisted mouth,
Scent of magnolias, sweet and fresh,
Then the sudden smell of burning flesh.
Here is the fruit for the crows to pluck,
For the rain to gather, for the wind to suck,
For the sun to rot, for the trees to drop,
Here is a strange and bitter crop.
Meeropol skrev etterhvert også en melodi til sangen som så Billie Holiday i 1939 spilte inn på plate.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
