De totalitæres ordførerkandidat

Ordførerkandidat for partiet Fremskrittspartiet i Oslo, Carl Ivar Hagen, med klar tale i sin nye bok.

"Så lenge de helt eller delvis lever på støtte fra staten, skal de ikke ha lov til å flytte fritt."

Folk på trygd er altså ikke gode nok borgere til å kunne ha bevegelsesfrihet.

Hagen ønsker seg også tilbake til 30-tallets asylpolitikk. Da norske politikere var vesentlig strammere i klypa med flyktninger.

"Hagen mener det er alt for lett i Norge å være gavmild med skattebetalernes penger. Han vil ha et system der myndighetene bare er ansvarlig for den formelle behandlingen av søknaden, mens oppholdet dekkes gjennom frivillige gaver."

Resultatet av denne endrede politikken er åpenbar. Også i følge Hagen:

"Et slikt system, som er basert på frivillighet, ville trolig raskt stoppe tilstrømningen av asylsøkere til Norge."

Stoppe tilstrømmingen av jødiske flyktninger fra nazi-Tyskland klarte også de norske styrende 30-tallet. Hvor mange flere som kan ende opp med å bli drept av en slik politikk denne gang bør kanskje journalister spørre ordførerkandidat Hagen om.

Skal folk som flykter fra kjønnslemlestelse, forfølgelse og tortur kunne ende opp med å dra tilbake til denne behandlingen fordi verdens rikeste land ikke har råd til å brødfø dem mens asylsøknaden behandles?

I 1934 anmodet FNs forløper Folkeforbundet Norge om å ta i mot 100 tyske flyktninger. Fra saksbehandlingen:

"(s)elvom vi nemlig aldri så gjerne vil søke å hjelpe disse flyktninger, er vi dog oss selv nærmest. Skulde vi forsømme å ta dette i betragning, vilde det alene føre til at de flyktninger som måtte få komme hit, og som formentlig alle er jøder, vilde bli uglesett. En slik situasjon er ingen, og aller minst flyktningene selv, tjent med."

Hundretusener av jøder var på flukt på 30-tallet.

Norge tok i årene fram mot krigsutbruddet i 1940 i mot - totalt - 400 av dem.

NRK med Årets regnefeil

NRK hadde i forbindelse med skattelistepubliseringen onsdag store oppslag om at kvinners ligningsinntekt var gått ned fra 63 prosent av menns i 2006 til 52 prosent i 2009. Sannheten var motstatt og åpenbarte seg dagen etter: NRK innrømte at de hadde regnet feil.

Det korrekte er at forskjellen mellom kvinner og menn hadde blitt redusert i perioden: fra "rett i overkant av" 60 prosent i 2006 til 66,23 prosent i 2009.

At verden ikke var slik NRK påstod måtte det en statsråd til for å ordne opp i:

"Jeg ba NRK tenke seg om før de brukte disse tallene, for det var temmelig åpenbart at noe ikke stemte. Ingenting i samfunnsutviklingen de siste årene skulle tilsi et slikt fall. At de i tillegg ville bruke kvinners andel av nettoinntekten som mål på likelønn gjorde ikke saken bedre. Likelønn handler om hvorvidt folk får lik timelønn for arbeid av lik verdi. I skattelistene tas alle typer inntekt med, og det korrigeres heller ikke for kvinners og menns ulike samlede arbeidstid."

Burde ikke mediene selv finne ut av slikt? Være sin egen vakbikkje?


Opprinnelig artikkel:

Menn drar fra i lønnskampen

Likelønnskampen har vært nær virkningsløs fra 2003 til i dag. – Ingen løsning i sikte, sier ordfører i verstingkommune.

Regjeringspartiet SV har gjort likelønn til én av sine hovedsaker. På egne hjemmesider skriver partiet blant annet følgende:

«Kampen for likelønn er den viktigste frigjøringskampen for kvinner i Norge (...) SV mener at omfattende og radikale grep må tas for å oppnå likelønn. Vi må erkjenne at sentrale samfunnsinteresser står på spill dersom vi som samfunn ikke tar disse grepene. Skal vi oppnå likelønn, må det satses på mange fronter, og det må tas modige og radikale beslutninger.»

De modige og radikale beslutningene har imidlertid ikke vist seg i kvinnenes lønningsposer.

Fra dårlig til verre

Tallene i skattelistene viser at likelønnskampen går feil vei. Ifølge tallene fra Skatteetaten øker gapet i nettoinntekt og formue mellom kvinner og menn.

NRK har trukket ut den lignede inntekten for gjennomsnittsinntekt og -formue for menn og kvinner i 2006 og i 2009. Det er dyster lesning for likelønnskjemperne.

Tallene viser at gjennomsnittskvinnens nettoinntekt lå på beskjedne 63 prosent av mannens nettoinntekt i 2006. Tilsvarende tall for ligningsformuen er 67 prosent.

Så har det blitt verre.

Da Skatteetaten friga skattetallene for 2009 viste det seg at gapet mellom menn og kvinner har blitt enda verre. Ifølge de nye tallene hadde kvinner i Norge en nettoinntekt som lå på 52 prosent av mannens nettoinntekt. Ligningsformuen har hatt lignende utvikling. Her viser statistikken at kvinner bare disponerer tilsvarende 54 prosent av det den gjennomsnittlige mannen kunne bokføre i ligningsattesten.



Ny/oppdatert artikkel:

Kvinnen tjener 2/3 av mannen

Tallene i årets skattelister viser at det er et stykke igjen før likelønnskampen er i havn. Gjennomsnittsinntekten til kvinner er nemlig 66,23 prosent av mannens.

Ifølge tallene fra Skatteetaten ligger gjennomsnittsinntekten til kvinner i Norge på 66,23 prosent av mannens.

NRK har trukket ut den lignede inntekten for gjennomsnittsinntekt for menn og kvinner i 2006 og i 2009 i alle norske kommuner. Da tallene ble omtalt onsdag, meldte NRK at inntektsgapet mellom menn og kvinner hadde økt. Denne påstanden skyldes en regnefeil fra NRKs side og er ikke riktig. NRK beklager dette.

Tallene viser tvert imot at gjennomsnittskvinnens nettoinntekt har gått fra rett i overkant av 60 prosent av mannens nettoinntekt i 2006 - til 66,23 prosent i 2009. Det betyr at kvinner har en nettoinntekt som ligger på rundt to tredeler av menn.

---

Skattelistejournalistikk

Det er en årlig debatt: høyresida ønsker å stenge innsyn i hvem som er rike i dette landet og bruker de argumenter de kan. Som så må tilbakevises: det blir verken mer mobbing eller kriminalitet av offentliggjøringen. Så nå i 2010 er argumentasjonen stort sett blitt moralistisk: det hander nå om allmuens ekle "grafsing" og "snoking".

Men hva med media - bruker de anledningen til å lage god journalistikk av all denne informasjonen?

Stavanger Aftenblad informerer om at Sandnespolitikerne har mye mer penger enn folket: både gjennomsnittsformue og -inntekt til en politiker i bystyret er 650.000. Får man tilstrekkelig innsikt i vanlige folks hverdag med slike lønninger? Avisen forteller videre om en restaurantbaron som har doblet sin formue til 24 millioner, men velger å allikevel konkludere med at det er tøffe kår for de som driver i denne bransjen.

Motstanderne av offentliggjøring mener at de med lav lønn henges ut. Men hvorfor ikke vri på det? Offentliggjøringen gjør det mulig å ta opp strukturdebatter som den om at kvinner tjener mindre enn menn. Bergens Tidende graver i dette i artikkelen "- Blir i forhold på grunn av lønn."

"De siste tilgjengelige dataene fra 2008 viser at 400.000 norske menn har en inntekt på over en halv million kroner. Til sammenligning har kun drøye 100.000 kvinner en like høy inntekt."

"Kvinner velger av ulike grunner å jobbe deltid eller å gå inn i lavlønnsyrker. Det ikke alle tenker på er at det også gjør det vanskeligere for dem å gå ut av forhold."

Førskolelærere trekkes ofte frem som én av de største tapergruppene i lønnskampen. (...) Yrket er veldig slitsomt. Derfor er det mange som jobber deltid, forteller hun. (...) Dersom du blir skilt etter 20 år, sitter du der uten nok pensjonspoeng".

I stedet for å snakke om struktur og fakta vrir høyresida om og retter fokuset på "valgfrihet": når menn tjener mye mer enn kvinner, og kvinner jobber i slitsomme, lavtlønnede yrker ja da velger man deretter: kvinnen går ned i stilling når tidsklemma slår til. Og blir sittende med svarteper. Valgfriheten er i beste fall et plaster. På et kjøttsår man kunne unngått.

Lokalavisa Romsdals Budstikke er stort sett interesserte i hva regionens "kulturfolk" og fotballspillere tjener. Sunnmørsposten tar seg til å grave hakket dypere og lager en artikkel "Fattige i rik kommune" om kommuna Herøy med 8.400 innbyggere - deriblant 59 med en formue på 10 millioner eller mer. Og 224 som av SSB er definert som fattige.

"I takt med den aukande private velstanden har det funne stad ein rivande utvikling på butikk- og kafe/restaurantsektoren i lokalsamfunnet. Folk «går ut» i langt sterkare grad enn berre for 10 år sidan, og dei tek gjerne del i kulturarrangement utan sideblikk til kostnaden. Dette gjer det ikkje lettare for dei med dårleg økonomi å henge på. Det er viktig å vere «vellukka», og dette viser seg i lett synleg luksus. Dei som ikkje har høve til slikt, har difor lite «å skjule seg bak», og presset kan bli stort, melder sosionomane."

Adresseavisen nøyer seg med å liste opp noen utvalgte rikfolk i regionen: kjøpmenn, lakseoppdrettere, fotballspillere og restauranteiere.

Rana Blad tar for seg Nordlands rikeste kommune: Lurøy. Og her har millionærene samlet seg på den lille øya Lovund - 364 innbyggere der 7 har over 10 millioner i formue. Også her er det naturressursen fisk som er rikdommens grunnlag.

Nordlys har en artikkel om de unge rike i sitt distrikt. Og konkluderer med at de stort sett ikke har bygd opp formuen sin med egne hender. Slik jo visa fra høyresida vanligvis går: "De er unge, de er rike - og de fleste har arvet formuen".


Hva så med Kommentariatet?

Nettavisens Gunnar Stavrum taler overraskende nok varmt for offentliggjøring og søkbarhet i kommentaren "Offentlig skatt er et gode". Kristin Clemet har fått utdelt Kommentator-mikrofon av NA24 (Nettavisen?) og er mindre overraskende veldig mot. Det samme er E24s kommentator Erna Solberg i innlegget "Slutt på skattesnoket".

---

Trafikkstatistikk skattelister.no.

Om plagiat og sånt

Jan Arild Snoen tar i sin nå Fritt Ord-støttede spalte Mediekritikk opp plagiat i Aftenposten.

"Lars Hellberg plagierer igjen. Det er tredje gangen. Hvor lenge kan Aftenposten leve med dette?"

Kommentatoren Hellberg viste i sin kommentar i Aften Aften til Klassekampen og Vårt Lands artikler om levekår i Groruddalen - og gjentok mer eller mindre ordrett formuleringer i disse artiklene.

Men hva med Snoen selv?

I september 2007 leverte Snoen en bokanmeldelse i Dagbladet av Naomi Kleins "The Shock Doctrine" - en bok han etter eget sigende bare hadde lest to sider i forordet av.

Den mørkeblå canadiske avisen National Post hadde noe tid i forveien kjørt en artikkelserie der utdrag av boken ble trykket ledsaget av en kritisk gjennomgang av avisens skribenter. Terence Corcoran var en av disse med sitt bidrag "Don't blame Milton Friedman for socialism's failures".


Jan Arild Snoen:

"ALLEREDE PÅ DEN andre siden i forordet går Klein løs på liberalistenes påståtte utnyttelse av kriser, og gjenoppbyggingen av skolevesenet i New Orleans etter orkanen Katrina er hennes Exibit A. La meg derfor bruke mesteparten av plassen nettopp på denne affæren, siden den på en utmerket måte illustrerer sannhetsgehalten i Kleins bok."

Terence Corcoran:

"Just four pages into The Shock Doctrine and already the wheels are flying off Naomi Klein's big new ideological busload of leftist fantasy. The opening sequence, excerpted on the facing page, portrays Milton Friedman, the great free-market economist who died last year, as a crass exploiter of the victims of hurricane Katrina."

Jan Arild Snoen:

"EN LETT BLAING i boken (jeg har ingen ambisjoner om å plage meg selv ved å lese den grundig) viser at det på praktisk talt hver side finnes tilsvarende grove feil og forvrengninger."

Terence Corcoran:

"There isn't space here to review all the other exaggerations and fallacies that Klein throws at Milton Friedman."

Snoen mener Klein mener Milton Friedman er "ondskapens apostel", mens National Posts Jonathan Kay bruker ordene "economic Sauron" om samme tema.

Kay skriver videre:

"In life, Friedman was a diminutive American economist who helped convince the world that free markets and free trade were the path to prosperity. He was so impassioned about the subject that he spread the gospel to anyone who would listen — even to Pinochet. What he said was influential. But by modern standards, it wasn’t particularly radical. Indeed, most of his teachings are now part of the economic mainstream."

Snoens versjon:

"Det har gitt oss den lengste og globalt sett best spredde økonomiske oppgangsperioden i verdenshistorien. Markedsløsninger har ført til at Chile, ett av Kleins skrekkeksempler, har gått fra hyperinflasjon og sterkt fall i levestandarden på slutten av marxisten Allendes styre, til Latin-Amerikas mest vellykkede økonomi, der kristeligdemokrater og sosialdemokrater har videreført de Friedman-inspirerte markedsreformene."

Liberalere har et veldig identisk ordforråd.

Den liberale (én)tankesmien Civita har morsomt nok lagt inn linker til både National Post og Jan Arild Snoens anmeldelser av Kleins bok på en og samme side.

Men det hadde muligens holdt bare med en av linkene?

Hva vet jeg.

---

PS: en filmversjon av boken kom ut nå i høst.

Hvor mange avløpsrør trenger DU?

Er vi i Norge 2010 kommet så langt at vi mener at det er fornuftig at det i gata der du bor legges flere avløpsnett slik at ulike kloakk- og avløpsfirmaer kan konkurrere på like vilkår i å betjene deg som kunde?

Min gamle far lurte her en dag på om han skulle svar ja på et brev som var kommet i posten fra en bredbånds- og telefonileverandør. Leverandøren hadde ikke bygget ut fibernett i hans nabolag enda, men for 5.000 kroner kunne han nå kjøpe seg inn i prosjektet som skulle sørge for å få fiber inn til huset hans. Om han ventet til nettet var ferdig utbygd og så meldte sin interesse så ville prisen stige til 10.000 kroner.

10.000 kroner for å i det hele tatt kunne bli kunde.

Fiber til folk...rikfolket.

Nå er det slik at min gamle far allerede har de produktene som man kan få gjennom en slik kabel. Han har TV-signal - endog PVR og HD-signaler - fra leverandør X og han har bredbåndinternett og fasttelefon fra leverandør Y. Og om han er misfornøyd så kan han bytte. Og misfornøyd har han vært - uten at man jo tar seg bryet med å bytte av den grunn. Man har jo investert i utstyr og lært seg produktene å kjenne.

Men nå kommer dette nye. Fiber. Der man kan få, tja, tv-signaler, internett og telefoni.

Men nå i en kabel - fiberkabelen - som eies av 1 leverandør. Og her vil det ikke være snakk om å kunne bytte. Utbyggeren av kabelen har naturligvis ikke tenkt å slippe til noen andre i kabelen.

Det ville jo vært bad for business.

Så det min far blir spurt om her er om han ønsker å subsidiere en aktør for å svekke konkurransen i markedet og dermed gjøre hans egen hverdag dyrere og mindre fleksibel.

Svaret på det er nok nei.

Denne historien er ille nok.

Enda verre er det at en del mener at for at konkurransen skal bli god også (?) her så må det legges FLERE kabler av SAMME type av ULIKE selskaper slik at man har valgfrihet.

Så man trenger altså så mange kabler av samme type inn til landets husholdninger som markedsfundamentalister mener er nødvendig for at de hellige Markedskrefter skal kunne fungere.

Om en kommunal etat hadde lagt 5 avløpsrør i gata min tror jeg noen hadde reagert og sagt det får da være måte på til sløseri.

Om fem private firmaer legger hver sin fiberkabel i gata mi jubler markedsfundamentalister for at nå kan endelig markedet fungere slik det må fungere for at alt skal kunne fungere.

På Sovjetisk vis:

"Et par måneder etter at det ble besluttet at Telenor skulle bygge ut fiber her, skulle plutselig BKK også legge fiber på akkurat samme stedene. Både BKK og Telenor legger hver sine kabler. Det legges altså dobbelt så mye kabel som nødvendig. I gaten vår var Telenor ferdig med å lukke grøftene, men så kom BKK og gravde opp igjen grøftene for å legge sin kabel."

Har vi virkelig så mye tid, ressurser og penger?

Burde vi ikke bygget andre ting?

Veier og sykehus og skoler og sånt?

I stedet for å bygge infrastruktur som gjennom regjeringens bredbåndssatsing allerede finnes.

Man må undres hvor mange milliarder som skal sløses bort på fiber. Og de positive fiberregnestykker vil nok tendere til å gå sjeldnere opp om man må legge til grunn mange kabler inn til hvert hus.