Takk og lov for at Gunnar Stavrum ikkje eig mi bedrift

"Kritikerne kan holde munn" sa Nettavisen-sjef Gunnar Stavrum då Helge Lund sin lønsavtale med BG Group vart klar.

Nettstaden kunne skrive at Lund ville kunne ende opp som milliardær, men Stavrum tykte ikkje det var ille : det ille var at nokon i det heile stilte spørsmål ved om ei slik utbetaling til ein enkelt sin arbeidsinnsats kunne vere u-koko.

Marknaden kom fram til at ein milliard var det Lund var verd. Og då var det også ein milliard som måtte vere det korrekte.

Og kritikarane kunne då klappe att skravlekassa.

Vel. Ein månad har gått, og kritikarane høyrde ikkje på Stavrum og klappa ikkje att skravlekassa.

Og sparte med dette 60 million kroner gjennom å meir enn halvere Lunds 'golden hello'.

Dei fleste vil tykkje at Helge Lund si løn fortsatt er alt for høg : Lund vil til dømes tene 30% meir enn leiarane i BP og Shell. Men slik kritikk veit vi i alle fall at aldri vil ble fremja av karar som Gunnar Stavrum.

For desse er det ein betalar leiarane i privat sektor aldri for høgt.

Merkeleg nok blir denne peanuts og monkeys-regla kun framført når det er kompensasjonen til det øvste sjikt som er tema.

Hvor mange avløpsrør trenger DU?

Er vi i Norge 2010 kommet så langt at vi mener at det er fornuftig at det i gata der du bor legges flere avløpsnett slik at ulike kloakk- og avløpsfirmaer kan konkurrere på like vilkår i å betjene deg som kunde?

Min gamle far lurte her en dag på om han skulle svar ja på et brev som var kommet i posten fra en bredbånds- og telefonileverandør. Leverandøren hadde ikke bygget ut fibernett i hans nabolag enda, men for 5.000 kroner kunne han nå kjøpe seg inn i prosjektet som skulle sørge for å få fiber inn til huset hans. Om han ventet til nettet var ferdig utbygd og så meldte sin interesse så ville prisen stige til 10.000 kroner.

10.000 kroner for å i det hele tatt kunne bli kunde.

Fiber til folk...rikfolket.

Nå er det slik at min gamle far allerede har de produktene som man kan få gjennom en slik kabel. Han har TV-signal - endog PVR og HD-signaler - fra leverandør X og han har bredbåndinternett og fasttelefon fra leverandør Y. Og om han er misfornøyd så kan han bytte. Og misfornøyd har han vært - uten at man jo tar seg bryet med å bytte av den grunn. Man har jo investert i utstyr og lært seg produktene å kjenne.

Men nå kommer dette nye. Fiber. Der man kan få, tja, tv-signaler, internett og telefoni.

Men nå i en kabel - fiberkabelen - som eies av 1 leverandør. Og her vil det ikke være snakk om å kunne bytte. Utbyggeren av kabelen har naturligvis ikke tenkt å slippe til noen andre i kabelen.

Det ville jo vært bad for business.

Så det min far blir spurt om her er om han ønsker å subsidiere en aktør for å svekke konkurransen i markedet og dermed gjøre hans egen hverdag dyrere og mindre fleksibel.

Svaret på det er nok nei.

Denne historien er ille nok.

Enda verre er det at en del mener at for at konkurransen skal bli god også (?) her så må det legges FLERE kabler av SAMME type av ULIKE selskaper slik at man har valgfrihet.

Så man trenger altså så mange kabler av samme type inn til landets husholdninger som markedsfundamentalister mener er nødvendig for at de hellige Markedskrefter skal kunne fungere.

Om en kommunal etat hadde lagt 5 avløpsrør i gata min tror jeg noen hadde reagert og sagt det får da være måte på til sløseri.

Om fem private firmaer legger hver sin fiberkabel i gata mi jubler markedsfundamentalister for at nå kan endelig markedet fungere slik det må fungere for at alt skal kunne fungere.

På Sovjetisk vis:

"Et par måneder etter at det ble besluttet at Telenor skulle bygge ut fiber her, skulle plutselig BKK også legge fiber på akkurat samme stedene. Både BKK og Telenor legger hver sine kabler. Det legges altså dobbelt så mye kabel som nødvendig. I gaten vår var Telenor ferdig med å lukke grøftene, men så kom BKK og gravde opp igjen grøftene for å legge sin kabel."

Har vi virkelig så mye tid, ressurser og penger?

Burde vi ikke bygget andre ting?

Veier og sykehus og skoler og sånt?

I stedet for å bygge infrastruktur som gjennom regjeringens bredbåndssatsing allerede finnes.

Man må undres hvor mange milliarder som skal sløses bort på fiber. Og de positive fiberregnestykker vil nok tendere til å gå sjeldnere opp om man må legge til grunn mange kabler inn til hvert hus.

Privatisert, uforståelig alderspensjonstullball

I stedet for at alle i dette landet får én lett forståelig pensjonsutbetaling fra ett sted - statskassa - så har man i stedet valgt å konstruere opp et helt uoversiktlig system med utbetalinger og mer eller mindre oversiktlige oversikter fra et vell av private pensjonsleverandører.

Og systemet blir i disse dager enda verre å forstå. Med pensjonsreformen der du kan ta ut gradert eller full pensjon allerede fra fyllte 62 år dukker det opp et behov for løsninger som gjør det mulig å finne ut hva det egentlig er å tjene på å stå ett eller fem år lenger i arbeid.

En slik løsning finnes ikke.

Her er pensjonsleverandøren Storebrand sitt forsøk på å forklare deler av det nye regelverket til sine kunder:

"Etter alt å dømme kan du ta ut fullt uttak (100 prosent) fra bedriftens pensjonsordning fra du fyller 62 år*. Dersom du ønsker lavere uttaksgrad (mindre enn 100 prosent) må din oppsparte pensjon være av en viss størrelse. Hvis dette har konsekvenser for deg, får du beskjed i kalkulatoren. Velger du lavere uttaksgrad, er det viktig at du er klar over at denne først kan endres når du fyller 67 år med mindre du ønsker å ta ut full pensjon. Etter fylte 67 år må du forholde deg til bestemmelsene i kontrakten for tjenestepensjonsordningen som din arbeidsgiver har med Storebrand. Fripoliser og pensjonskapitalbevis, som er oppsparte rettigheter fra tidligere arbeidsforhold, kan kun tas ut 100 prosent."

Og dette er altså én leverandør.

Har du i ditt arbeidsliv vært ansatt i flere bedrifter med ordning hos forskjellige pensjonsleverandører må du ta runden innom hver disse og sanke sammen informasjon og så forsøke å lage en samlet oversikt.

Hvorfor kunne ikke dette være veldig mye enklere og ikke minst rimeligere?

At det offentlige besørget en ordentlig folketrygd. Ett system. Ett sted å henvende seg. Én komplett oversikt.

Og ferdig med det.

Vi er da bare 4,5 millioner innbyggere. En bydel i Tokyo. Hvor vanskelig skal vi egentlig ønske å gjøre det for oss selv?

Bilutleieprisene til himmels!

På Island har det åpnet seg et hull i bakken og dette medfører at det norske samfunn nærmer seg kollaps.

Men det er ingen trøstende ord å få - heller ikke i VGs dekning av saken:

"Det finnes snart ikke en eneste ledig leiebil i Norge. Skulle du likevel klare å få tak i en, kan du være helt sikker på at den koster mye mer enn i går. VG Nett har fått henvendelser fra kunder av flere ulike leiebilfirmaer, som alle har fått samme ubehagelige overraskelse i dag: Leieprisen er plutselig mye høyere enn normalt".

På det sympatiske journalistspørsmål "Er dette virkelig lov?" kommer det lakonisk fra ombudet for forbrukere (altså det norske folk):

"Ja, det er fri prissettelse i Norge. Kundene kan oppleve det som urettferdig, men dette er en del av den kapitalistiske virkeligheten."

Sannelig godt at den kapitalistiske virkeligheten ikke har innhentet viktigere markeder enn det for leiebil.

"En av de som satte spørsmåltegn ved lovligheten av dette i dag, var VG Nett-leseren som leide bil for en av sine ansatte hos Avis, og fikk bekreftet en pris på 2300 kroner på nettet klokken 10.00. Tre kvarter før bilen skulle hentes klokken 14 ringte en representant fra Avis og sa at prisen var økt til 4600 kroner!"

Forøvrig kan folk i distriktene glede seg over at denne naturhendelsen jo faktisk skjedde før deres lokale sykehus ble nedlagt.

Ulf Erik demonstrerer mot seg selv

Ulf Erik Knudsen irriterer seg for tiden over taxisjåfører og gjør det liberalistiske politikere må gjøre når de frivillig har gitt fra seg styringsevne: melder seg inn i Facebook-grupper.

Fra liberaliseringsdebatten i Oslo Kommune i 1998:

"Denne saken er av prinsipiell karakter. Gjennom å foreslå utvidet antall drosjeløyver og åpne for flere drosjesentraler i Oslo vil byrådet at denne tjenesten skal kunnes drives under reell konkurranse. For høyrebyrådet er det viktig at denne type tjeneste fungerer i et friest mulig marked med færrest mulig politiske reguleringer, derfor også opphevelse av maksimalprisen."

"Poenget med dereguleringen er at passasjerene får flere valgmuligheter, og valgmuligheter gir bedre tilbud. Valg mellom ulike sentraler som ikke samarbeider, men konkurrerer. De konkurrerer om pris, regularitet, service, comfort og tilgjengelighet, ja, kort sagt: Totalkvalitet. Kundene, hva ønsker de? Jo, de ønsker en prisdifferensiering avhengig av tid på døgnet og kanskje ønsker de også "Tjejtaxi", slik de har i Sverige, når kvinner skal hjem på nattestid."

Markedsliberaliseringskongen Trygve Hegnar så 10 år etter dette politiske ordskiftet enkelte problemer med det regimet som da ble innført. Da det kom for dagen at en israelsk familie måtte betale 2.700 i taxiregning for en kort tur mellom Oslo sentrum og Gardermoen:

"De fleste hadde tatt langt mindre betalt fra kunden enn det City Taxi gjorde. Men hvordan skal turister på besøk i Norge vite om de enorme forskjellene, spør Hegnar. - Informasjon til de reisende er nær null(....) Selv med skilting på flere språk, men ingen kunnskap om den flåingen City Taxi driver, vil mange av dem havne i den fellen at de velger første drosje i køen, skriver han i dagens leder i Finansavisen."

Ja, nettopp. Hvordan og hvorfor i alle dager skal en taxi-kunde bruke tid og krefter på å sette seg inn i prispolitikken til alle de mangslungne aktører og dermed til enhver tid være i stand til å ta de smarte valg som en liberaliseringspolitikk forutsetter at kundene er i stand til.





Man tar den taxien som står fremst i køen. Og dette er altså en "felle". At man tar den første i køen.

Noen kunder har det dog enda vanskeligere. Som Ulf Erik. For han venter på at det dukker opp en taxi med norsk-etnisk, kristen sjåfør.

Med så lave inntekter som taxisjåførene har - også et resultat av liberaliseringspolitikken - så blir Ulf Erik stående lenge.

For 9 av 10 drosjesjåfører i Oslo er av utenlandsk opprinnelse.

Og da blir han vel enda mer irritert.

Og melder seg inn i enda en Facebook-gruppe.

"De fleste utlendingene kjører drosje fordi de ikke får noen annen jobb. Nesten alle jeg kjenner har søkt andre jobber men får ikke engang svar. Særlig gjelder dette muslimer sier han."

Eiendomsmeglermegler råder folk til å bruke megler

Å velge riktig megler når bolig skal selges anses å være så pass komplisert at det har dukket opp eiendomsmeglermeglere som skal det gjøre enklere for boligselgere å manøvrere seg fram i eiendomsmeglerlandskapet.

For det er visstnok ikke helt lett:

• Hvor lang erfaring har du, antall år som megler, utdannelse?
  
• Din salgserfaring? Ant. solgte boliger pr.år og annen erfaring
  
• Har du lokalkunnskaper i område? Har du solgt her tidligere?
  
• Hva slags rutiner har du for oppfølgning av bud og budrunder?
  
• Hvor lenge er du tilgjengelig på telefon på ukedager og helger?
  
• Fortell meg litt om bakgrunnen til meglerfirmaet du representerer.
  
• Hva slags rutiner har dere for å følge opp interessenter?
  
• Har du noen reelle interessenter til min bolig og evnt. hvor mange?
  
• Hvem følger opp budene hvis du er på kundebesøk, etc.?
  
• Har dere samarbeid med en bank og kan tilby interessenter lån?
  
• Hva er åpningstidene og hvor lenge er du tilgjengelig på telefon?
  
• Hvordan ønsker du vår bolig annonsert? Internett? Aviser?
  
• Benytter du profesjonell fotograf og 360 grader visning på internett?
  
• Hvilke faktorer vil du fremheve med vår bolig og beliggenhet?
  
• Har dere garantipakker på annonser? Fortell om innholdet?
  
• Hva er forskjellen på deres annonser kontra konkurrentene sine?
  
• Hva innholder salgsoppgaven – antall bilder, plantegninger, etc.?
  
• Informerer dere kunder i interesseregisteret deres før visningen?
  
• Bruker dere utstillingsvinduer og eventuelt hvor?
  
• Sendes det ut nabobrev (DM) i forkant av visning?
  
• Holder du visningene selv?
  
• Når kan vi tidligst holde visning ved bruk av deg?
  
• Hva slags krav stilles til en visningsassistent?
  
• Har du noen gode råd før visning?
  
• Skiltes det godt før visning?
  
• Hva er meglerprovisjonen?
  
• Hvilke tjenester er inkludert og hvilke kommer i tillegg?
  
• Hva blir den totale kostnaden ved bruk av deg?
  

Nå når regjeringen nylig gjorde det praktisk mulig for boligselgere å vurdere å selv selge boligen sin gjennom å tvinge markedsføringsmonopolisten finn.no til å ta i mot annonser fra også private boligselgere og ikke bare eiendomsmeglerfirmaer dukker da spørsmålet opp:

Bør jeg selge min egen bolig?

Eiendomsmeglermeglerne er i alle fall helt sikre i sin sak:

"Ikke selg boligen selv"

Og det var jo veldig overraskende.

Nei, man rådes heller til å kontakte en eiendomsmeglermegler og så kan dette firmaet "gi deg tips om de meglerne som er ansett å være blant de beste i ditt nærområde".

Verdiskaping.

Hva bør jeg tenke på når jeg skal skifte strømleverandør?

Når du skal skifte strømleverandør er det en del ting du bør sjekke. Hva bør du være obs på når du skal skifte strømleverandør?

Det er spesielt to ting du bør passe på når du skal inngå ny avtale. Det ene er at du faktisk bestiller det produktet du ønsker. Det andre er å sjekke betalingsvilkårene. Les mer under.

Kraftleverandørene tilbyr ofte flere typer kraftleveringsavtaler med ulike vilkår. For at avtalene skal publiseres i kraftprisbasen, må produktene og vilkårene være i henhold til forskrift om meldeplikt for kraftpriser og standard kraftleveringsavtale fremforhandlet av EBL (Energibedriftenes Landsforening) og Forbrukerombudet. Produkter som har vilkår om maksimalt forbruk, eller som har bindingstid og bindingsbøter (med unntak av fastprisavtaler), er ikke meldepliktige og publiseres derfor ikke.


Årdal Energi KF
Askøy Energi Kraftsalg AS
Aurland Energiverk AS
Ballangen Energi AS
Barents Energi
Bindal Kraftlag AL
Bodø Energi Kraftsalg
Bodø Energi Kraftsalg - E- spot
Dalane energi IKS
Dragefossen Kraftanlegg AS
EB Kontakt AS
Eidefoss AS
Eidsiva Marked AS
Elkem Bjølvefossen AS
Energi1 Kraftsalg Follo AS
Evenes Kraftforsyning AS
Fauske Lysverk AS
Finnås Kraftlag
Fitjar Kraftlag SA
Fjelberg Kraftlag
Fjordkraft AS
Fjordkraft Web
Flesberg Elektrisitetsverk AS
Forsand Elverk KF
Fortum Markets
FosenKraft AS
Gudbrandsdal Energi
Gudbrandsdal Energi Lavpris
Gudbrandsdal Energi Lavpris (akonto)
Hadeland Energi Strøm AS
Hafslund Direkte
Hafslund Strøm
Hallingkraft AS
Hallingkraft AS (Ål Kraftverk KF)
Hålogaland Kraft AS
Haugaland Kraft AS
HelgelandsKraft AS
Hemsedal Energi
Hjartdal Elverk AS
HurumKraft AS
Indre Hardanger Kraftlag AS
Ishavskraft AS
JotunKraft AS
Kraftinor AS
Krødsherad Everk
Kvam Kraftverk AS
Kvam Kraftverk AS - eKunde
Kvikne-Rennebu Kraftlag AL
Kvinnherad Energi AS
Lærdal Energi
Lærdal Energi A01
Lærdal Energi H01
Lærdal Energi S01
Lier Everk AS - @produkt
LOS AS
LOS eKunde
Luster Energiverk AS
Lyse AS
Malvik Everk
Meløy Energi AS
Midt Kraft Buskerud AS
Midt-Telemark Energi AS
Modalen Kraftlag BA
Nesset Kraft AS
NØK Kraftlag
Nordkyn Kraftlag AL
Nordmøre Energiverk AS
Nord-Salten Kraftlag AL
Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk
Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk - Variabel NO1
Nordvest Kraft AS
Nore Energi AS
NorgesEnergi AS
NorgesEnergi GUL e-STRØM
Odda Energi AS
Odda Energi AS eSpot
Oppdal Everk AS
Orkdal Energi AS
Rauland Kraftforsyningslag (Seljord og Tinn komm.)
Rauland Kraftforsyningslag (Vinje og Tokke komm.)
Rauma Energi Kraft AS
Rauma Energi Kraft AS - Sør Norge NO1
Ringeriks-Kraft Strøm AS eSpot
Rødøy-Lurøy Kraftverk AS
Rollag Elektrisitetsverk L/L
Røros Elektrisitetsverk AS
Røyken Kraft AS
Selbu Energiverk AS
SFE Kraft AS
Sjøfossen Energi AS
Skandiakraft AS
Skånevik Ølen Kraftlag
Skjåk Energi KF
SKS Kraftsalg
SKS Kraftsalg - Enkel
SKS Kraftsalg AS - Variabel kraftpris sør
Sognekraft AS
Sognekraft AS - Innkjøpspris
Sørfold Kraftlag AL
Stange Energi Salg AS
Stranda Energiverk AS
Stranda Energiverk AS - Sør
Suldal Elverk KF
Sunndal Energi KF
Sunnfjord Energi AS
Svorka Energi AS
Svorka Energi AS - Innkjøpspris
Svorka Energi AS - Sør
Tafjord Marked AS
Telinet Energi AS
Telinet Energi AS - Telinet Online
Tinn Energi AS
Total Energi ASA
TrønderEnergi Marked AS
Trondheim Energi Web
Tussa-24 AS
Tussa-24 AS - Tindekraft Aktiv Sør
Tydal Kommunale Energiverk
Ustekveikja Energi - Ustekveikja SPOT
Ustekveikja Energi AS
Ustekveikja Energi AS - Ustekveikja Pre
Ustekveikja Energi AS (Flå)
Ustekveikja Energi AS (Hol)
Valdres Energiverk AS
Vest-Telemark Kraftlag AS
Vest-Telemark Kraftlag AS (Tokke kommune)
Vest-Telemark Kraftlag AS (Vinje kommune)
Vitel AS
Vitel AS - Extreme spot
Vitel AS - Extreme standard
Voss Energi AS


Riktig produkt
Det er viktig å passe på at du faktisk bestiller det produktet du ønsker. Mange kraftleverandører tilbyr flere andre produkter enn de fire typene strømavtaler som finnes i kraftprisoversikten. Flere leverandører har for eksempel to spotprisprodukter, ett med påslag, og ett uten påslag men med fastbeløp (-strøm til innkjøpspris-). Meld gjerne fra til kraftpris@kt.no hvis du oppdager at en leverandør leder deg fra våre sider til en annen type avtale enn en av de avtalene som er registrert hos oss.




Betalingsinformasjon
For hver kraftleverandør finner du informasjon om betalingsvilkårene (forskuddsbetaling, a-konto, autogiro/e-faktura, etc.). Det er lurt å sjekke betalingsinformasjonen før du inngår en avtale, siden enkelte betalingsvilkår kan påvirke den faktiske prisen du betaler for strømmen. Vær obs på eventuelle ekstra administrasjonsgebyr ved kundestøtte eller giro. Forskuddsbetaling og årlige fastbeløp kan ha enkelte ulemper. Hvis for eksempel en leverandør går konkurs, risikerer kunden å tape forhåndsinnbetalte beløp. Og får du for eksempel tilbakebetalt en forholdsmessig del av et forhåndsinnbetalt årlig fastbeløp hvis du skifter strømleverandør i løpet av året?

Fastbeløp
Har strømavtalen et fastbeløp? Husk at fastbeløpet er uavhengig av forbruk, slik at jo lavere forbruk du har, jo mindre fordelaktig er avtaler med fastbeløp. Og får du tilbakebetalt en forholdsmessig del av et forhåndsinnbetalt årlig fastbeløp hvis du skifter strømleverandør i løpet av året?

Forbrukerrådet og Forbrukerombudet
Det kan også være en god idé å sjekke sidene til Forbrukerrådet og Forbrukerombudet før man inngår en kraftleveringsavtale. Se også oversikten over nyttige lenker.

---

Herregud. Man har da et liv.
Hadde da et liv.

Hvor mange årsverk rotes bort i Konkurransetilsynet, hos strømleverandørene og blant privatpersoner og bedrifter for å få dette verdens enkleste av produkt fra leverandør til kunde til noenlunde forståelig pris? For kvaliteten på produktet er jo nøyaktig lik for alle leverandører.

Hallo.

NRK raserer seg selv

Det meldes i dag at NRK skal ta betalt for det som lastes ned på deres nettsider. Programmer og snutter skal være tilgjengelig gratis i 30 dager for så å kun bli tilgjengelig for de med kjøpekraft og kjøpevilje. Forlagsdirektør Jørgen Klafstad i NRK Aktivum:

"Når du får med alt bakgrunnsmaterialet og kan se innholdet akkurat når du vil, ligger det en merverdi i det, og vi opplever veldig sterkt at publikum er villig til å betale."

Jeg håper denne karen aldri setter sin fot i et bibliotek.

• Gjennom å presentere annonser på nrk.no stjeler NRK annonsekroner fra mediebedrifter som trenger disse kronene vesentlig mer.
  
• Gjennom å presentere annonser på nrk.no forsøpler man en nettsted det norske folk har betalt for å IKKE være forsøplet.
  
• Gjennom å begynne å ta betalt for nedlasting av programmer vil vesentlig færre kunne glede seg over og ha nytte av programmer man allerede har betalt for.
  

Blårussen i NRK-toppstillingene burde ta en pause i kapitaliseringspraten og oppsøke nærmeste postkontor.

For et av de tristere syn i Norge i dag er det gjengse postkontor som er så proppa fullt med kinesiskprodusert juggel at det er vanskelig å labyrintere seg fram til kassa. Men de siste årene har det faktisk blitt overgått av hvordan NRK presenterer seg selv på nrk.no.

Klikker man litt feil der ender man opp med å handle flybilletter, hotellrom, domenenavn eller, enda verre, absolutt ingenting:





Og verre skal det åpenbart bli.

TV-lisensen innbringer 3,7 milliarder. Mens NRK Aktivum, som står bak dette kremmertankegodset, omsetter for fjollete 184 millioner kroner.

NRK Aktivum må legges ned. Organisasjonen i organisasjonen undergraver åpenbart det eneste viktige og særegne som NRK står for: reklamefrihet, uavhengighet og gratis innhold.

---

Om det er NRK Aktivum sin toppledelse som ikke er i stand til å formulere seg på forståelig vis eller om det er Aftenposten som har problemer med å forstå det som er blitt sagt er ikke godt å si men NRK Beta og NRK sier at Aftenposten formidler faktafeil.

Det det handler om er i følge NRKs kommunikasjonsdirektør dette:

NRK Aktivum, som skal gjøre det tilgjengelig for folk, skal her selge ting som er umulig å legge ut i dag. Det er programmer med rettighetsbindinger vi ikke rår over. Det kan være produsert eller skrevet av folk som ikke er tilknyttet NRK. Det finnes rettighetshavere der ute som vi sånn sett ikke rår over.

Ja så får vi håpe det blir med dette, da.

Men ta nå og rydd opp nrk.no, da. Det ser ikke ut.

- Overdrevet ventelistedebatt

Om det ikke finnes behov må behov skapes:

Kan man som fastlege begrunne godt nok at pasienten trenger rask behandling, fordi vedkommende for eksempel ikke kan gå på jobb, så vil pasienten få det. Problemet med ventetid er sterkt overdrevet. Det er noen som tror at de blir gående for lut og kaldt vann om de får en skade, men det er det svært sjelden at man ser.

Bruker bedriftene masse penger på behandlingsforsikringer, blir de lurt.

Populistiske sammenkoblinger

Oljekatastrofe på Sørlandet kobles til oljeutvinning i Lofoten:

KrFU-leder Kjell Ingolf Ropstad mener oljesølet i Sør-Norge er et godt eksempel på hvorfor det ikke må drives oljeutvinning i Lofoten. (...) - Været og forholdene i Lofoten er mye vanskeligere enn her i sør, og ulykker kommer garantert til å skje også i Nord-Norge

Svineinfluensaepidemi kobles til industrilandbruk:

Det har lenge vært akseptert blant vitenskapsfolk at store ansamlinger av dyr - enten gris eller fjørfe - i nærheten av hverandre, skaper perfekte forhold for at virus og andre potensielle humanpatogener formerer seg, muterer og blir enda mer dødelige.

The average size of U.S. hog operations grew from 945 head in 1992 to 4,646 head in 2004. The share of the hog inventory on operations with 2,000 or more head increased from less than 30 percent to nearly 80 percent, with operations having 5,000 or more head accounting for more than 50 percent of the hog inventory by 2004.

The 500,000 pigs at a single Smithfield subsidiary in Utah generate more fecal matter each year than the 1.5 million inhabitants of Manhattan. The best estimates put Smithfield’s total waste discharge at 26 million tons a year. That would fill four Yankee Stadiums. Even when divided among the many small pig production units that surround the company’s slaughterhouses, that is not a containable amount.

In Romania, the number of hog farmers has declined 90 percent — to 52,100 in 2007 from 477,030 in 2003 — according to European Union statistics, with ex-farmers, overwhelmed by Smithfield’s lower prices, often emigrating or shifting to construction. In their place, the company employs or contracts with about 900 people and buys grain from about 100 farmers. (...) The impact on the environment is even more marked. With almost 40 farms in western Romania, Smithfield has built enormous metal manure containers to inject waste into the soil. “We go crazy with the daily smell,” said Aura Danielescu, the principal of a school in Masloc, who closes her windows tight.

Er det slik at om man ønsker billig kjøtt og billig bensin så må man regne med litt miljømessig og menneskelig svinn?

Utrivelig politisk utnyttelse av kriser og katastrofer - eller videreformidling av underkommuniserte fakta om hvordan markedskreftene og systemet vårt fungerer?

Konkurranse fungerer

Konkurranse er som kjent en fin ting. Alle vil ha så billige produkter som mulig. Pris og kvalitet er alt. Arbeidsforhold, lønninger og alt annet som ligger bak produxt X til pris Y er, vel, ikke så lett å få vite stort om. Måten Norwegian har tenkt å vinne kunder på er å ha en lav utgangspris for så å fleske til med gebyrer underveis i bestillingsprosessen slik at totalsummen er blitt en ganske så annen når du sitter der og skal taste inn beløpet.

Men dette er åpenbart ikke nok. Prisen må enda mer ned. Så nå setter flyselskapet en maksgrense på antall vanskelige og kostbare passasjerer.

Første gruppe ut er blinde.

Det var reisebyrået America Express som gjorde Blindeforbundet oppmerksom på begrensningene som Norwegian hadde på antall synshemmede som kunne være med på en flygning. Reisebyrået fikk bare bestilt plass til fire av de ti passasjerene som skulle reise fra Oslo til Evenes. I stedet fikk alle ti plass med SAS.

Det er klar diskriminering av mennesker med en funksjonshemning. Hva med andre grupper? Svaksynte er ofte mer mobile enn andre, for eksempel eldre. Dette betyr at de må lage en liste og rangere alle grupper.

Mens vi andre jubler og handler mer Norwegianbilleter fordi prisen er så lav. Og lav pris er jo bra.

Hva neste vanskelige gruppe er sier ikke Nowegian noe om.

Tjukkaser? Gravide? Folk med krykker?

Glad privatiseringsiveren, konkurransementaliteten og markedsfundamentalismen ikke har nådd helse og omsorgssektoren med full kraft.

Konkurranse fungerer.

På så mange vis.

Vi er alle sosialister. I dag: bilbransjen

Finnes det egentlig høyrepolitikere i dag? Jeg vet det finnes en høyreside - men tør de fortsatt stå for høyrepolitikk?

Det virker ikke sånn.

Finansbransjen ble reddet ved statlige inngrep og jommen meg viser det seg nå at også den europeiske bilbransjen har blitt reddet ved hjelp av politisk styringsvilje:

Analysefirmaet hevder bilselgere kan takke vrakpantordningen, og at det statlige forsøket på å unngå totalkollaps i bilbransjen har vært vellykket. Flere land har etter hvert innført ordningen, der folk bytter ut sin gamle bil og får en viss sum tilbake til kjøp av ny. Byttehandelen har vist seg å ha stor suksess i Tyskland, og i mai bestemte både Storbritannia og Spania seg for å følge etter.

Takk og lov for at høyresida har kastet lærebøkene sine på bålet og gått bort fra såvel tanker om minimal regulering som null statlige inngrep. Troen på det selvregulerende marked er blåst bort.

Men av en eller annen grunn går de rundt og later som at de står for det samme i dag som for ett år siden:

Og i en ny flora av høyrøstede sosialistiske tenketanker her hjemme. Sosialisme er fortsatt et romantisk alternativ for eliter, men i virkelig politikk er den plassert i periferien i land etter land, mens partier som plasserer seg i sentrum, og litt til høyre for sentrum, gjør det godt.

Civita mener altså at sosialistisk politikk er "plassert i periferien" når det er sosialistisk politikk alle politikere uansett farge har måttet ty til det siste året for å unngå vårt samfunns totalkollaps?

Men jeg forstår jo at høyresidas tenketanker er bekymret for framtidig kapitaltilstrømming og derfor må late som at alt er som før.

Men det er det jo ikke. Det ser vi eksempler på hver eneste dag.

Ut og kjøpe sykkel - om "konkurranse" i sportsutstyrmarkedet

Trenger ny sykkel. Og har nå brukt en uke på å studere ulike sykkeltilbud i ulike sportsbutikker.

Et velfungerende marked forutsetter rasjonelle aktører med god tilgang på informasjon og samtidig evne til å bruke informasjonen til å ta rasjonelle valg.

Konklusjonen: dette markedet virker å være umulig å traske seg rundt i.

Ingen butikker virker å føre de samme merkene - og det å sammenligne mellom butikker for å finne ut om "et godt tilbud" egentlig er et godt tilbud blir følgelig umulig.

Ja det kommer endog for en dag at to vidt forskjellige merker og modeller i to, for legfolk som meg selv, vidt forskjellige butikker EGENTLIG er én og samme sykkel. Og en og samme butikk.

Man gidder bare ikke å fortelle kunden det.

Det selges 400.000 sykler og 400.000 par ski i Norge hvert år. Sportsbransjen vokste 13% fra 2006 til 2007 og 7 % fra 2007 til 2008. Og nå i 2009 melder bransjen - til tross for finanskrise - om et salg som overgår alt man har oppnådd tidligere: 1.kvartal 2009 var 10% bedre enn 1.kvartal 2008.

Men betyr stor bransje og, tilsynelatende, mange aktører at man konkurrerer?

Om man nå gidder å være en slik forbruker markedsfundamentalister later som at vi er alle sammen - en slik som går gjennom Oslos gater mellom Intersport, G-sport og Sportshuset-butikker på jakt etter gode produkter til god pris - burde man ikke bli fortalt at dette egentlig er én og samme butikk?

I og med at de alle inngår i det Olav Nils Sunde-eide Gresvig-konsernet. 43% av landets sportsbutikker er et Gresvig-foretak og konsernet har 42% av omsetningen.

Bransjen selv velger å presentere aktørene slik:



Men hva betyr Bjørn Rune Gjelsten-eide Sport1 sin innlemmelse av Anton Sport for den vanlige forbruker? For eksempel at kompisene Gjelsten og Sunde sitter på 69% av butikkene og 60% av markedet:



Og hvorfor er kun én av Fjellandregimets 128 MX-Sport-medlemmer (3.største aktør) å finne i Oslo? Om man klarer å ta store markedsandeler alle andre steder i landet - hvorfor finnes det omtrent ikke butikker der halvparten av sportsmarkedet befinner seg: på Østlandet?

En ting er at aktørene i dette markedet er færre enn bransjeorganisasjonen later som. Enda verre er at sportskjedene har delt salget av de kjente merkene mellom seg - og dermed slipper å konkurrere på pris:

Giganten G-Sport selger sekker fra Haglöfs og Fjellsport. Utfordreren XXL satser på sekker fra Helsport, Lundhags, Lill-Sport og The North Face. Sportshuset selger Bergans, mens Intersport selger McKinley og Berghaus. (...) Samme trend finner vi for fottøy til fjellbruk. G-Sport selger støvler fra Garmont og Alfa, mens XXL selger støvler fra Salomon, Viking og Meindl. Sportshuset selger Crispi- og Scarpa-støvler.

Om du har funnet en modell du har lyst på - for eksempel en testvinner - så får du altså kun én pris på denne.

Fordi merket kun leveres av en aktør.

Og de "konkurrerende" bedrifter er naturligvis svært fornøyde med et slikt monopol. Ola Bye, kjededirektør i G-Sport:

Det er ingen hemmelighet at det gir bedre kontroll over distribusjon og konkurransesituasjon. Det bidrar til å sikre marginene i butikkene.

Og når "marginene i butikkene" sikres så sikres naturlig nok også inntektene til mangemilliardærene Sunde (Norges 15.rikeste - formue på 7 milliarder) og Gjelsten (Norges 56. rikeste - formue på 3,1 milliarder).

På bekostning av butikkenes kunder.

Fra Fremskrittspartiets partiprogram:

Regulering fra myndighetene burde i prinsippet være overflødig i en fri økonomi, siden konkurranse og innovasjon ville hindret monopoldannelse.

Slikt framstår som noget naivt.

Statlig sosial dumping

"Statlig sosial dumping på sitt aller verste", menes det i en ganske rotete reportasje i VG i dag om bruken av østeuropeiske sjåfører i Postens selskap Bring.

VG viser paparazzifotografier av øst-europeiskeutseende sjåfører som våkner opp av de Blomquist-merkede trailerne sine - klar til ny dyst. Slovakiske sjåfører "er billigere og de fleste kostnadene er lavere" - de sover i bilen i de seks ukene turnusen varer.

Blomquist? Hold tunga rett i munnen.

• Posten Norge kjøpte Nor-Cargo i 2004.
  
• Nor-Cargo kjøpte det internasjonalt rettede Blomquist Transport og Spedisjon AS i 2006.
  
• Nor-Cargo kjøpte Emdal Transport i 2007.
  
• Posten Norge kjøpte svenske og internasjonalt rettede CombiTrans AB i 2007.
  
• Nor-Cargo AS, Box Solutions AS og pakkepostavdelingen hos Posten Norge ble til Bring Logistics i 2008
  

Formålet med, altså 100% Posten-eide Bring, er å konkurrere på lik linje med private aktører i transportbransjen.

Om påstandene om sosial dumping og uakseptable arbeidsvilkår sier ansvarlig for utenlandssjåførene Tore Brauti:

Vi konkurrerer i et marked og gjør akkurat det samme som våre konkurrenter gjør og henter en del sjåfører i utlandet. Det er ikke mange som har slike fasiliteter som det vi tilbyr.

På spørsmål om tre soverom på ti sjåfører er litt lite svares det "Nei, det er ikke så ofte det er så mange her samtidig. Dessuten vil sjåførene sove i bilen."

Hvorfor fører det blå fyndord "konkurranseutsetting" til arbeidsvilkår anno Norge i 1950?

Når må din arbeidsplass konkurrere på lavkostlandvilkår?

Konkurransen presser nordmenn også ut av andre deler av transportbransjen. Jobben som bussjåfør er en alt annet enn ni-til-fire jobb og når lønningene i tillegg presses nedover så er det i økende grad også østeuropeere som tar over også her.

Partiet Fremskrittspartiet blir av LO i dag utfordret på å svare på hva de mener om landsomfattende avtaler:

- Vi gjengir de viktigste sakene våre medlemmer trekker frem. Og det er altså slik at Frp i sitt program går inn for at lønningene skal bestemmes lokalt, i realiteten direkte mellom arbeidstaker og arbeidsgiver.

Her er én arbeidsgivers kommentar:

I følge Holien er det ikke så enkelt for ett selskap å heve lønningene for bussjåfører. Han mener de må følge resten av bransjen

Man trenger mindre lønn når man sier seg villig til å bo i en bil i seks av ti uker.

Hvorfor fører det blå fyndord "konkurranseutsetting" til arbeidsvilkår anno Norge i 1950?

Og verre skal det åpenbart bli.

Det private avgiftsvelde

Handlet to flybilletter i forrige uke og takket være glimrende, gratis verktøy så er det mulig å manøvrere seg fram i den enorme jungelen av selskaper og destinasjoner.

Tilsynelatende.

Norwegian viste seg å være billigste selskap til det stedet jeg skal dra på sommerferie til - 900 kroner tur/retur, 1.800 totalt.

Perfekt - verktøyet loste meg inn til det billigste selskapet på null komma null og her var det bare å bestille.

Overraskelse 1: Gebyr for innsjekket bagasje. 55 kroner per kolli per person. Prisen var nå oppe i 2.020 kroner.

Overraskelse 2: Gebyr for seteplassreservasjon (!). 50 kroner per sete per person. 200 kroner for å gjøre flyselskapets jobb for dem. Og gratis ståplass var ikke noe alternativ, nei. Prisen var nå oppe i 2.220 kroner.


En prisøkning på 20% på noen få minutt.

Til sammenlikning var CO2-avgiftsøkningen regjeringen innførte for et par år siden to tiere. Og enkelte partier er svært opptatt av å ha visstnok fått ned kommunale avgifter - tømt kommunekassa om du vil - med noen årige hundrelapper.

Det private avgiftsveldet er det tyst om. Fordi disse per definisjon er...fornuftige? Fordi midlene man her hanker inn ender opp i private lommebøker og ikke går til sykehus, kriminalitetsbekjempelse, skoler og eldreomsorg?

Enda verre blir det forøvrig for de som av en eller annen grunn tror de trenger avbestillingsbeskyttelsen Norwegian selger for 120 kroner - en forsikring som er helt overflødig om man har reiseforsikring eller betaler med kredittkort.

Private foretak gjør sitt ytterste for å slippe å konkurrere - dukker det opp en måte å sammenligne priser på er du garantert at alle aktører bruker enorme midler på å koke sammen måter å gjøre slike tiltak verdiløse.

Legg dette opp på de enda mer enorme midlene som går til reklame og merkevarebygging så må man spørre seg selv om hvor effektivt dette egentlig kan være.

Hvor vanskelig er det i 2009 å få et fly til å manøvrere seg fra plass A til plass B.



Det mest kompliserte i denne bransjen virker faktisk å være den kunden konkurransefundamentalister har som forutsetning at vi skal være og opptre som: den som sammenligner priser og kvalitet og belønner de selskapene som bedriver best ved å velge dem.

Om jeg gadd å ta en ny runde på nettet og sjekke alle andre flyselskapene sine eventuelle kolli- og "setereservasjons"-gebyr?

Naturligvis ikke.

I matvarebransjen sier man at butikklokaliseringen betyr alt.

Og det sier egentlig alt.

En ting å glede seg over: Norge ble egen nasjon i 1905. Og i 2010 vil vi endelig klare å få på plass et rangeringssystem for våre overnattingssteder slik at det blir litt enklere å manøvrere seg fram i dette markedet for nasjonens borgere og besøkende turister.

I alle fall inntil leverandørene av overnatting går inn for å undergrave hele systemet for å øke profitten.

Men positivt at regjeringen også her sørger for orden i jungelen?

Jepp.

---

To dager etter at ordene ovenfor ble skrevet kom nyheten om at Norwegian innfører ENDA et gebyr: fra nå av skal man ha 40 kroner fra alle som velger å betale for flyreisen med kredittkort.

Et slik betalingsgebyr er kanskje noe alle private og offentlige firma bør innføre?

Per Arne Villadsen, direktør i reisebyråkjeden Berg-Hansen, sier et klart nei:

Vi ser nå en trend der lavprisaktører velger å velte kostnadene over på kunden, og hvor mange ikke oppfatter den totale prisen før regningen kommer. Det gjør det også vanskeligere å sammenligne med andre flyselskap. Det er helt uakseptabelt

Lurer forresten på om Norwegian tar betalingsgebyr for reiser betalt med Norwegiankonsernets eget kredittkort?

Krisa er over!

Børsen fyker til værs og millionene ruller inn hos de som sitter med aksjer i norske selskaper som går så dårlig at folk sies opp i et så stort antall og et så raskt tempo som vi vel aldri før har sett.

Det er mulig det er en logikk i dette - men ønsker vi at det skal være slik? Skal og bør nasjoner ha som grunnmur at man kan sitte igjen med nærmere ti milliarder kroner i gevinst uten å ha skapt en eneste spiker:

Tidlig på høsten 1992 solgte den ungarskfødte amerikaneren George Soros britiske pund short for en sum av 10 milliarder dollar. Da pundet den 16. september gav opp å holde fast kurs mot tyske mark for deretter å synke kraftig i verdi, kunne finansmannen Soros cashe inn 1 milliard dollar i profitt. I tillegg sikret han seg en plass i historien – «the man who broke the Bank of England» – som britisk presse kalte ham.

...men tvert i mot ikke gjort annet enn å på potensielt samfunnsødeleggende vis ha tippet seg fram til hva som vil kunne skje i morgen eller overimorgen?



Det eneste forslaget mot spekulasjonsøkonomien som jeg har sett de siste månedene har vært Heikki Holmås og SV sitt forslag om å belønne folk som etablerer fastrenteavtaler på lånet sitt.

Dette som en oppfølging av Svein Gjedrems klokkeklare råd om hvor gunstig det å IKKE spekulere er for det økonomiske systemet vi nå en gang har valgt å ha:

Både for norsk økonomi som helhet og for husholdningene ville det være bedre om flere valgte fastrente. Det vil redusere svingningene i økonomien, både til nasjonen og til den enkelte.

Blårusspressens reaksjon?

Jo den var å velge å påpeke at Holmås selv hadde fastrentelån og at dette da - ikke spesielt implisitt - var et egoistisk motivert forslag.

Som om Siv Jensen eller Per Kristian Foss blir konfrontert med at deres ønsker om skatteletter til de rikeste er et utelukkende egoistisk forslag fordi de selv vil tjene grovt på en slik politikk?

Det er så håpløst at ord blir fattige.

Jobben mot mindre spekulasjonsøkonomi må åpenbart føres uten hjelp av blårussen og mediene de konsumerer.



Hvilke andre partier erkjenner problemet?

Eller er det sånn at partier flest ikke ser noe galt i at økonomien går opp og ned som en jojo og at folk flest rett og slett må uten mukk finne seg i å bli sparket fra arbeidet i bedrifter som går så de suser på Oslo Børs og der champagneflasker daglig sprettes blant bedriftens eiere og aksjonærer?

Frp for og mot streikerett

Fremskrittspartiets Per Sandberg sa på Dagsnytt18 i dag at lærere skal nektes å streike fordi "de er i en monopolsituasjon" og at de som vil lide er barn og barnas foreldre.

Samtidig støtter partiet barnehagearbeidsgivernes sin aksjon i dag der de ansatte får betalt for å legge ned arbeidet.

Med skadelidende barn og foreldre som resultat.

Er streiker der arbeidstagerne får lønn for å legge ned arbeidet i en kamp for at deres arbeidsgivere skal få enda større sugerør i statskassa helt i orden - mens når arbeiderne selv legger ned arbeidet for å bedre egne arbeidsvilkår da skal det være strengt forbudt?

Når det streikes til fordel for kapitalistene da har partiet Fremskrittspartiet tydeligvis ingenting i mot streik.

Barnehagemillionærer beholder støtte. Barnehageeiere som tar ut millionbeløp i utbytte, kan gjøre det uten frykt for redusert driftstilskudd, skriver Kommunal Rapport. De åtte største private barnehageeierne i Oslo og Bærum hadde i fjor et samlet overskudd på over 20 millioner kroner.

Så da er moralen: har du tenkt å streike - be arbeidsgiver om lov først.

Fra partiprogrammet:

det må vurderes å innføre begrensninger i streikeretten for arbeidskraft som reelt sett ikke løper noen risiko ved en streik, eller som rammer mange uskyldige
ved en streik uten at det står i et rimelig forhold til omfanget og betydningen av tvisten.

---

Politisk LOCKOUT
Barnehageaksjon på sviktende grunnlag

Ny hundretallsmillionerflause i Oslo Kommune. I dag: IKT

Overskridelser i hundremillionersklassen er ikke nytt i Høyre- og Frp-kommunen Oslo. Utstillingsvinduet for blå politikk der anbud, konkurranseutsetting og "profesjonalisering" har vært honnørord har fått enda et svin på skogen.

Og nei, det er her ikke snakk om de hundrevis av millionene som er rotet bort på nytt billettsystem for kollektivtrafikken i byen. Og heller ikke de 280 millionene i overskridelser for Holmenkollanlegget.

Men la oss først spole tilbake to og et halvt år. Høres dette kjent ut:

Oslo kommune skal først og fremst levere tjenester til kommunens innbyggere og næringsliv. Ved å samle IKT-kontraktene våre og konkurranseutsette dem frigjør vi 50 millioner hvert år til viktigere tjenester, sier André Støylen, byråd for finans og utvikling.

...og enda mer:

Oppgavene som nå legges ut i markedet har delvis vært utført av kommunens egne ansatte og delvis av flere eksterne leverandører. Mange av disse mister nå jobben, eller blir omplassert. I dag er det 400 ansatte som jobber med IT-drift i Oslo kommune, og mange har fryktet at IKT-organiseringen kan få stygge konsekvenser for kommunens IT-ansatte.

Ok. Vi hopper fram halvannet år. Hvordan så Frps og Høyres effektiviseringsprosjekt ut 10.mai 2008? Jo:

IT-oppvask i hovedstaden. Oslo kommune må punge ut med 269 milioner ekstra for sin IT-omlegging. Nå blir det oppvask om rot og kaos. Da kommunen signerte rammeavtalene med tre leverandører høsten 2006, var det ikke grenser for hvor mye budsjettet skulle vinne på en sentralisering av IT-diften. I løpet av 2007 og frem til april i år har derimot kostnadene økt med 269 millioner kroner. Nå har man inntil videre gitt opp ideen om økonomisk effekt av omleggingen.

269 millioner - over fire ganger mer enn det Røkke etter blårusspressens mening har snytt det norske folk for - hadde, fram til da, gått rett i toalettskålen. 269 millioner i minus i stedet for 50 millioner i pluss.

Og det var for ett år siden.



Men hva er stoda i 2009?





Mars:

Full IKT-stopp i Oslo. IKT-prosjektet i Oslo kommune har gått i stå som følge av pengekrangel med EDB. (...). EDB varslet heving av kontrakten 26. januar og gjorde alvor av ”truslene” 16. februar. Da sto kommunen formelt uten leverandør til jobben. Reglene for offentlige anskaffelser krever da at oppdraget lyses ut på nytt. Nå har sentraliseringsarbeidet stått stille siden midten av desember i fjor, og det vil ikke komme i gang før ny leverandør er på plass og i gang. Det kan bety stopp i opp til åtte måneder.

...men summen, da Frp og Høyre. Hva er ekstraregninga på innsparingstiltaket nå blitt? Vel, det ser det ikke ut som at man er i stand til eller ønsker å si noe om:

Det er klart at EDBs leveransestopp gir utfordringer for kostnadsbildet i IKT-prosjektet i Oslo kommune, sier avdelingsdirektør Tor Fjellstad ved IT-avdelingen i Utviklings- og kompetanseetaten i Oslo kommune. Han sier ikke noe om hvor store ekstrakostnader som påløper.

Javel. Det har blitt et ukjent antall hundre millioner dyrere enn antatt - og man har brent av denne summen på usannsynlig korte to og et halvt år. Men brukerne - Oslo Kommunes ansatte - de må da vel være fornøyde. De har vel fått en flunkende ny maskinpark der de kan utføre sin jobb raskere og mer effektivt enn før? Og sånn sett kan man vel ha spart inn noen millioner?

Vi skriver 10.mai 2009:

Tregere med ny data. I Oslo tar det nesten én time å logge seg på nettverket. Økte kostnader, lavere produktivitet og mer stress er gevinstene av IKT-prosjektet i Oslo. Oslo har sentralisert IT-driften, men nettverksproblemer, treg support og mangelfull organisering skaper frustrasjon og 4,5 millioner kroner i økte kostnader i stedet for økonomisk gevinst i den bydelen som har deltatt lengst i prosjektet.

Hilsen privatiserings-, effektiviserings- og profesjonaliserings-ideologene i partiene Høyre og Fremskrittspartiet.

Noen hundre millioner kroner i ekstraregning, en del færre (kommunalt) ansatte og svært misfornøyde brukere og ansatte som melder fra om redusert effektivitet og en arbeidsdag full av frustrasjon:

Tålmodighet: Når ansatte skal logge seg på nettverket, kan det hende at de må vente til neste dag før de kommer inn, og da kan viktige filer ha gått tapt.

Velferdsundergraving sort på hvitt

trapped
Originally uploaded by trepelu

Partiprogram meg her og partiprogram meg der.

Er det noen som leser denne kontrakten mellom velger og parti? Bryr seg?

Fremskrittspartiet sitt begynner lovende.

Det er et offentlig ansvar at alle får tilgang til nødvendige helse- og omsorgstjenester. Fremskrittspartiet mener at befolkningen skal ha rett til nødvendige behandling i helse- og omsorgsinstitusjoner, hos allmennleger, spesialister og så videre

Her har ikke partiet sin nåværende Eldregeneral fått oppfyllt sine ønsker - han drømte i 1990 om at vi en vakker dag hadde et system mer likt det amerikanske:

Jeg mener at vi på lang sikt ønsker å privatisere også helseforsikring og alderspensjon. Vi ville også fjerne dem fra statens kontroll. Det er en viktig sak. Vi ville også fjerne mange av de sosiale rettighetene vi har i dag

I USA er det opp til en selv og ens egen dyktighet på arbeidsmarkedet (eller ens dyktighet i valg av foreldre) som skal styre om man har tilgang til helse- og omsorgstjenester eller ei. Her er derfor 10% av befolkningen helt uten slike rettigheter - men noe ønske om å komme dit hadde man, i rettferdighetens navn, i alle fall ikke for Stortingsperioden 2005-9.

Spørsmålene blir da - hva er det egentlig man skal ha krav på, hvordan skal dette nivået av velferd finansieres og hva blir resultatet av disse veivalgene partiet Frp ønsker å gjøre?

---

Hva har man krav på?

La oss ta "hva man har krav på" først. Hva er det man skal være garantert i et Frp-styrt Norge. La oss være konkrete - en juridisk garanti er jo flott og fint det - men hva er det jeg FÅR?

Folketrygdens oppgaver må defineres bedre. Hvis folketrygden skal fungere som en forsikringsordning, må den også opplyse sine kunder om hva forsikringen dekker, slik at man for eksempel i tillegg kan tegne private helsefor­sikringer.

Ikke dekker? Ikke dekker!? Hva er det man tenker på her, egentlig? Hvilket marked er det man ser for seg at helseforsikringsselskaper skal tilby som et tillegg til det offentlige helsevesen som da IKKE skal være tilgjengelig for de som ikke har råd?

• Kreftbehandling?
  
• Prøverør?
  
• Beinbrudd?
  

Leseren blir sittende igjen å spekulere. Men det som er helt klart er at man umulig skal kunne være spesielt fornøyd - da hadde man jo ikke brydd seg om å nevne forsikringsselskapene og deres eiere i en innskutt setning.

Så: det norske folk har altså krav på helse- og omsorg, og dette nivået på helse- og omsorg styrer hvor stort behov man vil måtte ha for å selv gå ut på markedet og kjøpe seg tilleggsprodukter.

Da må jo selve nøkkelen være: hvor mye penger vil bli overført til bruk på helse- og omsorgstjenester. Som borger vil man jo naturligvis tenke: det håper jeg virkelig blir en hel masse - da er man jo, som i dag, garantert å få hjelp omtrent uansett hva det skal være!

Det koker altså ned til finansieringen. Vi har jo et helt oljefond å ta av!

---

Hvordan skal det finansieres?

Et helt oljefond å ta av?

Ja, det har vi.

Men skal det kunne brukes til sykehus, eldreboliger, operasjoner og sykehjem?

I følge Fremskrittspartiets program: nei, aldeles ikke.

Man har sitt eget opplegg for hvordan de juridiske garanterte tjenestene - hva de nå enn måtte være eller bli når man er ferdige med å tenke seg om - skal finansieres.

Stykkprisen/ISF skal betales av folketrygden på vegne av hvert enkelt medlem. Folketrygden skal fungere som befolkningens forsikringsselskap og dekke helse- og omsorgsutgifter for folketrygdens medlemmer. Fremskrittspartiet mener en slik helseforsikring skal finansieres gjennom en øremerket helsepremie, som i sin helhet skal gå til dette. Helsepremien skal være en flat prosentsats av inntekten til alle yrkesaktive, og skal sammen med eventuelle egenandeler finansiere oppgavene som helsevesenet skal utføre. Slik finansiering skal ikke føre til økninger i de samlede skattebyrder.

Når det blir så mange ord og ordene settes sammen i et dørgende kjedelig politikerspråk er det lett å sovne fra essensen. La oss komprimere:

• Helse skal finansieres gjennom en øremerket helsepremie
  
• Premien skal være en flat prosentsats av inntekten til alle yrkesaktive
  
• Premien + evt.egenandeler skal finansiere helsevesenet
  

Enda mer komprimert: Alle helse- og omsorgstjenester skal finansieres utelukkende av de med skattepliktig inntekt og de med lav inntekt vil, som alltid med flate satser, komme dårligst ut.

Og den eneste måten å få mer velferd på - flere operasjoner, bedre eldreomsorg, bedre sykehuskvalitet - er gjennom å belaste de skattende arbeidere gjennom høyere helsepremie. Eller høyere avgifter, om du foretrekker det.

Hva blir resultatet?

Systemet vil virke velferdsundergravende fra dag en gjennom at arbeidsfolket vil ta hele regninga - oljefondet skal ikke kunne brukes, heller ikke inntekter fra gass- og petroleumsvirksomhet, ikke bilavgifter, ikke formuesskatt, ikke utbytte fra offentlig eide bedrifter, ikke bedriftsskatt.

Arbeiderne sitter med regninga - for tiden 45.500 kroner per nordmann - og det første man som arbeider da vil stille seg som spørsmålet: hvorfor i alle dager skal jeg som er frisk betale inn en skyhøy helsepremie for å sikre nullskatteyteren Ola Mæle helsetjenester?

Dette er ikke rettferdig!

Jeg tror jammen meg at jeg tar og stemmer på partier som er for reduksjon av helsepremien og heller overlater det til hver enkelt å betale for helse- og omsorgstjenestene sine!

For det er jo ikke rettferdig at nullskatteyter Ola Mæle ikke skal betale en eneste krone!?

Naturligvis er det ikke det, sier Frp, og reduserer helsepremien. Og så kan hver og en ved hjelp av denne avgiftslettelsen og tvangsfrigjørelsen fra snille Siv Jensen sikre at rettferdighet igjen er oppnådd: Mæle må betale og velferdssamfunnet som vi kjenner det er helt avskaffet:

Hver og en må bruke sine eventuelle inntekter på det åpne marked og handle inn det man håper vil være tilstrekkelig.

Og private leverandører av helsetjenester og forsikringsdekninger står med åpne armer og tykke, klare sugerør.

---

Ok. Så det er altså Frps mål med sin virksomhet på helse- og omsorgssektoren: å gjøre nettopp det som Carl Ivar drømte om tilbake i 1990. Å gjøre helse og velferd opp til hver enkelt.

Man skal få så mye helse og velferd som lommeboka tillater.

Hva sier partiets formann i en kommentar? Hvorfor er dette en ønsket utvikling, Siv Jensen?

Fremskrittspartiet kommer ikke til å gå til kamp mot velferdsordninger. Det har vi aldri foreslått, og det kommer vi aldri til å foreslå

For ethvert tenkende menneske er dette en blank løgn.

---

Regulering, nei takk. Shorting for dummies

Fra forslaget til nytt partiprogram:

Regulering fra myndighetene burde i prinsippet være overflødig i en fri økonomi, siden konkurranse og innovasjon ville hindret monopoldannelse.

Var dette for tungt og noe for lite tilgjengelig så lar vi Per Sandberg dumb it down a bit:

Det er sosialistisk når myndighetene blander seg inn.

Ja hvorfor skal vi bry oss. Blande oss inn. Alt virker jo å fungere helt perfekt når pengefolka får styre på som de ønsker:

The Daily Show With Jon Stewart	M - Th 11p / 10c
The Money Honey Bee
comedycentral.com
Daily Show Full Episodes Economic Crisis Political Humor

What happened to the hypothetical people that worked there?

It's been a party.

Just because you rob the grave doesn't mean you killed the guy.