Fra liberaliseringsdebatten i Oslo Kommune i 1998:
"Denne saken er av prinsipiell karakter. Gjennom å foreslå utvidet antall drosjeløyver og åpne for flere drosjesentraler i Oslo vil byrådet at denne tjenesten skal kunnes drives under reell konkurranse. For høyrebyrådet er det viktig at denne type tjeneste fungerer i et friest mulig marked med færrest mulig politiske reguleringer, derfor også opphevelse av maksimalprisen."
"Poenget med dereguleringen er at passasjerene får flere valgmuligheter, og valgmuligheter gir bedre tilbud. Valg mellom ulike sentraler som ikke samarbeider, men konkurrerer. De konkurrerer om pris, regularitet, service, comfort og tilgjengelighet, ja, kort sagt: Totalkvalitet. Kundene, hva ønsker de? Jo, de ønsker en prisdifferensiering avhengig av tid på døgnet og kanskje ønsker de også "Tjejtaxi", slik de har i Sverige, når kvinner skal hjem på nattestid."
Markedsliberaliseringskongen Trygve Hegnar så 10 år etter dette politiske ordskiftet enkelte problemer med det regimet som da ble innført. Da det kom for dagen at en israelsk familie måtte betale 2.700 i taxiregning for en kort tur mellom Oslo sentrum og Gardermoen:
"De fleste hadde tatt langt mindre betalt fra kunden enn det City Taxi gjorde. Men hvordan skal turister på besøk i Norge vite om de enorme forskjellene, spør Hegnar. - Informasjon til de reisende er nær null(....) Selv med skilting på flere språk, men ingen kunnskap om den flåingen City Taxi driver, vil mange av dem havne i den fellen at de velger første drosje i køen, skriver han i dagens leder i Finansavisen."
Ja, nettopp. Hvordan og hvorfor i alle dager skal en taxi-kunde bruke tid og krefter på å sette seg inn i prispolitikken til alle de mangslungne aktører og dermed til enhver tid være i stand til å ta de smarte valg som en liberaliseringspolitikk forutsetter at kundene er i stand til.
Man tar den taxien som står fremst i køen. Og dette er altså en "felle". At man tar den første i køen.
Noen kunder har det dog enda vanskeligere. Som Ulf Erik. For han venter på at det dukker opp en taxi med norsk-etnisk, kristen sjåfør.
Med så lave inntekter som taxisjåførene har - også et resultat av liberaliseringspolitikken - så blir Ulf Erik stående lenge.
For 9 av 10 drosjesjåfører i Oslo er av utenlandsk opprinnelse.
Og da blir han vel enda mer irritert.
Og melder seg inn i enda en Facebook-gruppe.
"De fleste utlendingene kjører drosje fordi de ikke får noen annen jobb. Nesten alle jeg kjenner har søkt andre jobber men får ikke engang svar. Særlig gjelder dette muslimer sier han."
