Ashraf ringte selv til politiet et par uker før bortføringen og ytret at han hadde "plaget og terroristert henne i fem år".
Den norske, statsstøttede tenketanken Human Rights Service leverte følgende smi-mens-jernet-er-varmt-analyse om saken for et par uker siden:
"mange vil mene at det mest nærliggende er at hennes nærmeste står bak"
Den gamle, gode "mange vil mene"-metoden duger som kjent ypperlig når man vil levere et budskap på en uangripelig måte. Mer nedrig får det ikke blitt.
Abid Raja går i disse dager rundt og forsøker å samle støtte til en tenketank mot radikal islam:
"Radikale muslimer må tas på hjemmebane - med kunnskap og argumenter. Det kan vi gjøre, fordi vi har en unik tilgang til store deler av de muslimske miljøene i Norge."
Partiet Fremskrittspartiet, som hyrer inn Human Rights Service til partiarrangementer både titt og ofte, avviser statsstøtte til denne tenketanken allerede før den er etablert. Per Willy Amundsen til papir-VG i dag:
"Dette er et typisk eksempel på at innvandrerorganisasjoner vil melke statskassen. Det er storsamfunnet som skal definere integreringspolitikken, ikke innvandrernes egne særinteresser."
Noen tenketanker er åpenbart viktigere enn andre.
Ikke minst, tydeligvis, de uangripelig ryktespredende.
