onsdag 10. juni 2009

Krisa er over!

Børsen fyker til værs og millionene ruller inn hos de som sitter med aksjer i norske selskaper som går så dårlig at folk sies opp i et så stort antall og et så raskt tempo som vi vel aldri før har sett.

Det er mulig det er en logikk i dette - men ønsker vi at det skal være slik? Skal og bør nasjoner ha som grunnmur at man kan sitte igjen med nærmere ti milliarder kroner i gevinst uten å ha skapt en eneste spiker:

Tidlig på høsten 1992 solgte den ungarskfødte amerikaneren George Soros britiske pund short for en sum av 10 milliarder dollar. Da pundet den 16. september gav opp å holde fast kurs mot tyske mark for deretter å synke kraftig i verdi, kunne finansmannen Soros cashe inn 1 milliard dollar i profitt. I tillegg sikret han seg en plass i historien – «the man who broke the Bank of England» – som britisk presse kalte ham.


...men tvert i mot ikke gjort annet enn å på potensielt samfunnsødeleggende vis ha tippet seg fram til hva som vil kunne skje i morgen eller overimorgen?



Det eneste forslaget mot spekulasjonsøkonomien som jeg har sett de siste månedene har vært Heikki Holmås og SV sitt forslag om å belønne folk som etablerer fastrenteavtaler på lånet sitt.

Dette som en oppfølging av Svein Gjedrems klokkeklare råd om hvor gunstig det å IKKE spekulere er for det økonomiske systemet vi nå en gang har valgt å ha:

Både for norsk økonomi som helhet og for husholdningene ville det være bedre om flere valgte fastrente. Det vil redusere svingningene i økonomien, både til nasjonen og til den enkelte.


Blårusspressens reaksjon?

Jo den var å velge å påpeke at Holmås selv hadde fastrentelån og at dette da - ikke spesielt implisitt - var et egoistisk motivert forslag.

Som om Siv Jensen eller Per Kristian Foss blir konfrontert med at deres ønsker om skatteletter til de rikeste er et utelukkende egoistisk forslag fordi de selv vil tjene grovt på en slik politikk?

Det er så håpløst at ord blir fattige.

Jobben mot mindre spekulasjonsøkonomi må åpenbart føres uten hjelp av blårussen og mediene de konsumerer.



Hvilke andre partier erkjenner problemet?

Eller er det sånn at partier flest ikke ser noe galt i at økonomien går opp og ned som en jojo og at folk flest rett og slett må uten mukk finne seg i å bli sparket fra arbeidet i bedrifter som går så de suser på Oslo Børs og der champagneflasker daglig sprettes blant bedriftens eiere og aksjonærer?



blog comments powered by Disqus