Spetalen med ubevisst selvkritikk

Superduperinvestor, levemann og finansgodgutt Øystein Stray Spetalen, som aldeles ikke gikk amok på et nå heldigvis nedlagt utested i Hegdehaugsveien for et par år siden, gir de som har lånt ut penger til greske latsabber det glatte lag i Trygve Hegnar-organet Finansavisen i dag:

"La stakkarene gå konkurs! Det er det beste. De bankene og investorene som har tatt risikoen må ta tapene, de kan ikke rope på skattebetalerne hver gang de trenger penger."

For 18 måneder siden var det den samme Spetalen, bekymret som han var for manglende frihavn for sin milliardformue, som ytret krav om at det norske folk / den norske stat skulle garantere for ethvert innskudd - uansett beløpsstørrelse - i norske banker.

"Folk er livredde for pengene sine. Kommer det ikke en slik garanti, kan det resultere i systemkrise og total panikk i det norske finansmarkedet."

Som 2010-Spetalen ville ha sagt til 2008-Spetalen: la stakkaren gå konkurs!

En annen finansgodgutt, Peter Warren, har tidligere ytret at Spetalen aldri kritiseres rett og slett fordi ingen tør:

"Men det som er morsomt med debatten, er at det er Øystein Stray Spetalen som startet den. Hadde det vært en hvilken som helst annen person, ville de fleste kastet seg på det og angrepet vedkommende. Men fordi det er Spetalen – som legger igjen så mye kurtasje i markedet – holder alle kjeft."

Norsk presses bestefar Per Edgar Kokkvold var for opptatt med å si noe om hijabs og muslimer til å kunne komme med en kommentar på hvor sunt det egentlig er at man her i Vesten ikke tør å i rikt nok monn kritisere folk med store mengder makt, penger og innflytelse.

Tegner man karikatur av Spetalen ender man opp med minst bot i hundretusenklassen.

Men litt ros til Spetalen på tampen: helt enig i at det ikke er greske arbeidsfolk, pensjonister og uføretrygdede som bør straffes først fordi noen utlendinger har vært slepphendte med sine pengeplasseringer og utlån.

Det skulle tatt seg ut om Obama måtte sette opp skattene og senke trygdene for å betale folket i Hattfjelldal.

Slik sparte REMA-arvingene 250 millioner

Moral og juss er to forskjellige ting. I disse dager får 190 aksjemeglere et skattekrav på 800 millioner kroner etter at de på intrikat vis har unndratt seg å betale inn til felleskassa.

For to år siden bestemte Høyesterett at REMA-familiens intrikate skattespill etter lovens bokstav var korrekt. Med minst 250 millioner kroner mindre i felleskassa - og mer til seg selv - som resultat.

"Reitangruppen AS" hadde fram til og med 1.januar 1992 alle franchiserettighetene - og dermed alle inntekter - til dagligvarekonseptet Rema 1000. Reitangruppen AS var eid av Odd Reitan.

Så var det på tide å overlate skipet - som hadde årlige overskudd på over 100 millioner kroner gjennom hele 90-tallet - til neste generasjon. Et skifte som i den vanlige verden innebærer å betale en liten andel i arveavgift: ta fra de rike for å gi til de fattige.

Men slikt liker jo ikke rikfolk.

• 2.januar 1992 stifter Odd Reitan "Rema 1000 Norge AS" med en aksjekapital på kr 100.000.
  
• 2.januar 1992 gir Odd Reitan sine to sønner hvert sitt gavebrev på 50.000 kroner. I gavebrevet forutsettes det at beløpet skal brukes på aksjer i "Rema 1000 Norge AS"
  
• 2.januar 1992 overføres franchiserettighetene til Dagligvarekonseptet Rema 1000 fra "Reitangruppen AS" og til "Rema 1000 Norge AS".
  
• 5.januar 1992 overdrar Odd Reitan 98% av aksjene i "Rema 1000 Norge AS" til sine to sønner. Kjøpeummen, 50.000 kroner på hver, betales av gavebrevet.
  

Skattedirektoratet mente at REMA-imperiet skylde det norske felleskap 250 millioner kroner i arveavgift - imperiet var jo verdt mer enn 100.000 kroner - og gikk til sak. Og fikk medhold. Men dommen ble anket.

Og i 2008 overprøvde Høyesterett de lavere rettsinstanser og bestemte at denne transaksjonsrekken innebar en arveavgift på kroner null komma null. Høyesterett ytrer i sin dom at om de to sønnene "allerede ved stiftelsen av Rema 1000 Norge AS hadde tegnet de aksjer de var tiltenkt (...) ville det ha utløst betydelig arveavgift."

Men et enkelt lite gavebrev og det å smette transaksjonen gjennom et selskap med en verdi som var så komisk lavt at det ikke medførte arveavgift når det ble overdratt et par dager senere var nok til å spare imperiet for minst 250 millioner kroner.

Som blåbloggere og næringslivsaviser ville ha sagt det: Smart!

Dommer Hilde Indreberg tok dissens:

"Fremgangsmåten var nøye uttenkt i samråd med en profesjonell skatterådgiver. Odd Reitans kortvarige eierskap hadde ingen egenverdi, men innebar et unødvendig mellomledd. Som tingretten påpeker, var den noe omstendelige fremgangsmåten dessuten egnet til å redusere risikoen for at spørsmålet om arveavgift som følge av inngåelsen av masterfranchisekontrakten, ville bli vurdert av myndighetene. (...) Under disse omstendigheter vil det etter mitt syn stride mot avgiftsreglenes formål å basere vedtaket om avgiftsplikt på Odd Reitans kortvarige eierskap til de 98 prosent av aksjene som 5. januar 1992 ble overdratt til sønnene."

Eiendomsmeglermegler råder folk til å bruke megler

Å velge riktig megler når bolig skal selges anses å være så pass komplisert at det har dukket opp eiendomsmeglermeglere som skal det gjøre enklere for boligselgere å manøvrere seg fram i eiendomsmeglerlandskapet.

For det er visstnok ikke helt lett:

• Hvor lang erfaring har du, antall år som megler, utdannelse?
  
• Din salgserfaring? Ant. solgte boliger pr.år og annen erfaring
  
• Har du lokalkunnskaper i område? Har du solgt her tidligere?
  
• Hva slags rutiner har du for oppfølgning av bud og budrunder?
  
• Hvor lenge er du tilgjengelig på telefon på ukedager og helger?
  
• Fortell meg litt om bakgrunnen til meglerfirmaet du representerer.
  
• Hva slags rutiner har dere for å følge opp interessenter?
  
• Har du noen reelle interessenter til min bolig og evnt. hvor mange?
  
• Hvem følger opp budene hvis du er på kundebesøk, etc.?
  
• Har dere samarbeid med en bank og kan tilby interessenter lån?
  
• Hva er åpningstidene og hvor lenge er du tilgjengelig på telefon?
  
• Hvordan ønsker du vår bolig annonsert? Internett? Aviser?
  
• Benytter du profesjonell fotograf og 360 grader visning på internett?
  
• Hvilke faktorer vil du fremheve med vår bolig og beliggenhet?
  
• Har dere garantipakker på annonser? Fortell om innholdet?
  
• Hva er forskjellen på deres annonser kontra konkurrentene sine?
  
• Hva innholder salgsoppgaven – antall bilder, plantegninger, etc.?
  
• Informerer dere kunder i interesseregisteret deres før visningen?
  
• Bruker dere utstillingsvinduer og eventuelt hvor?
  
• Sendes det ut nabobrev (DM) i forkant av visning?
  
• Holder du visningene selv?
  
• Når kan vi tidligst holde visning ved bruk av deg?
  
• Hva slags krav stilles til en visningsassistent?
  
• Har du noen gode råd før visning?
  
• Skiltes det godt før visning?
  
• Hva er meglerprovisjonen?
  
• Hvilke tjenester er inkludert og hvilke kommer i tillegg?
  
• Hva blir den totale kostnaden ved bruk av deg?
  

Nå når regjeringen nylig gjorde det praktisk mulig for boligselgere å vurdere å selv selge boligen sin gjennom å tvinge markedsføringsmonopolisten finn.no til å ta i mot annonser fra også private boligselgere og ikke bare eiendomsmeglerfirmaer dukker da spørsmålet opp:

Bør jeg selge min egen bolig?

Eiendomsmeglermeglerne er i alle fall helt sikre i sin sak:

"Ikke selg boligen selv"

Og det var jo veldig overraskende.

Nei, man rådes heller til å kontakte en eiendomsmeglermegler og så kan dette firmaet "gi deg tips om de meglerne som er ansett å være blant de beste i ditt nærområde".

Verdiskaping.