Subben må arbeide! Men ikke akkurat her!

NHO er ikke interessert i annet enn superarbeiderne:

"Det vi trenger, er stadig flere som tar stadig mer utdanning, og som er i stand til å møte hyppige endringer i jobbinnhold og kompetansekrav: Vi trenger høykompetent arbeidskraft."

Dette kolliderer dog med den samme høyresidas rop om at folk må se til å komme seg i jobb og arbeide mer, hardere og lengre for vesentlig lavere lønn.

"Krava frå EU og IMF andsynes Hellas kjenner vi: Pensjonsalderen skal aukast til 65, skattane må dramatisk opp, og løningane kraftig ned. Berre eitt av krava gjev meining slik stoda er no: auka pensjonsalder, som burde ha vore auka til sytti i heile EU. For som vi òg veit: Auka pensjonsalder gjev både auka arbeidsdeltaking, auka konsum og auka skatteinngang."

"Når ESB har fått rydda opp i det verste rotet, må euroen av­­viklast. Så må europearane byrja å arbeida att, lenge, og til mykje dårlegare løn."

Når næringslivet ikke er interesserte i arbeidskraften til en stor del av befolkningen fordi denne ikke anses å være "høykompetent nok" - hva da?

Slik sparte REMA-arvingene 250 millioner

Moral og juss er to forskjellige ting. I disse dager får 190 aksjemeglere et skattekrav på 800 millioner kroner etter at de på intrikat vis har unndratt seg å betale inn til felleskassa.

For to år siden bestemte Høyesterett at REMA-familiens intrikate skattespill etter lovens bokstav var korrekt. Med minst 250 millioner kroner mindre i felleskassa - og mer til seg selv - som resultat.

"Reitangruppen AS" hadde fram til og med 1.januar 1992 alle franchiserettighetene - og dermed alle inntekter - til dagligvarekonseptet Rema 1000. Reitangruppen AS var eid av Odd Reitan.

Så var det på tide å overlate skipet - som hadde årlige overskudd på over 100 millioner kroner gjennom hele 90-tallet - til neste generasjon. Et skifte som i den vanlige verden innebærer å betale en liten andel i arveavgift: ta fra de rike for å gi til de fattige.

Men slikt liker jo ikke rikfolk.

• 2.januar 1992 stifter Odd Reitan "Rema 1000 Norge AS" med en aksjekapital på kr 100.000.
  
• 2.januar 1992 gir Odd Reitan sine to sønner hvert sitt gavebrev på 50.000 kroner. I gavebrevet forutsettes det at beløpet skal brukes på aksjer i "Rema 1000 Norge AS"
  
• 2.januar 1992 overføres franchiserettighetene til Dagligvarekonseptet Rema 1000 fra "Reitangruppen AS" og til "Rema 1000 Norge AS".
  
• 5.januar 1992 overdrar Odd Reitan 98% av aksjene i "Rema 1000 Norge AS" til sine to sønner. Kjøpeummen, 50.000 kroner på hver, betales av gavebrevet.
  

Skattedirektoratet mente at REMA-imperiet skylde det norske felleskap 250 millioner kroner i arveavgift - imperiet var jo verdt mer enn 100.000 kroner - og gikk til sak. Og fikk medhold. Men dommen ble anket.

Og i 2008 overprøvde Høyesterett de lavere rettsinstanser og bestemte at denne transaksjonsrekken innebar en arveavgift på kroner null komma null. Høyesterett ytrer i sin dom at om de to sønnene "allerede ved stiftelsen av Rema 1000 Norge AS hadde tegnet de aksjer de var tiltenkt (...) ville det ha utløst betydelig arveavgift."

Men et enkelt lite gavebrev og det å smette transaksjonen gjennom et selskap med en verdi som var så komisk lavt at det ikke medførte arveavgift når det ble overdratt et par dager senere var nok til å spare imperiet for minst 250 millioner kroner.

Som blåbloggere og næringslivsaviser ville ha sagt det: Smart!

Dommer Hilde Indreberg tok dissens:

"Fremgangsmåten var nøye uttenkt i samråd med en profesjonell skatterådgiver. Odd Reitans kortvarige eierskap hadde ingen egenverdi, men innebar et unødvendig mellomledd. Som tingretten påpeker, var den noe omstendelige fremgangsmåten dessuten egnet til å redusere risikoen for at spørsmålet om arveavgift som følge av inngåelsen av masterfranchisekontrakten, ville bli vurdert av myndighetene. (...) Under disse omstendigheter vil det etter mitt syn stride mot avgiftsreglenes formål å basere vedtaket om avgiftsplikt på Odd Reitans kortvarige eierskap til de 98 prosent av aksjene som 5. januar 1992 ble overdratt til sønnene."

Greske latsabber får som fortjent

Av de europeiske landene i OECD er det ingen som jobber mer enn befolkningen i Hellas.

Den gjennomsnittlige greker jobber i gjennomsnitt 2.120 timer hvert år.

Til sammenligning jobber den gjennomsnittlige nordmann 1.422 timer.

Norge ligger nest nederst på OECD-listen - kun i Nederland jobber man mindre - mens Hellas ligger nest øverst - kun i Sør-Korea jobber man mer.

Sagt på en annen måte: en greker jobber mer på 5 år enn en nordmann gjør på 7 år.

Grekerne må på grunn av den rådende krisa nå gjøre kutt i sine budsjetter tilsvarende som at Norge skulle kutte 150 milliarder på sitt statsbudsjett.

"Hvis det er riktig at de tar ut 14 månedslønner for 12 mnd. arbeid, og pensjonerer seg i en alder av 53 år, så synes jeg ikke synd på dem!"

Ja er det noen grunn til å bry seg? Vi får gi ordet til en av blårussene med permanent mikrofonstativ, Harald Magnus Andreassen:

"Man kan naturligvis synes synd på grekerne, men de er lurt først og fremst av egne ledere, ikke av sine naboland. Innstrammingene som kommer der er helt nødvendige. Selv under kommunismen kunne man ikke bruke mer enn det man produserte."

Dagens Næringsliv har en sak på hva som skal kuttes på i Hellas:

"Ansettelsesstopp i offentlig sektor, fjerning av den trettende og fjortende månedslønnen i offentlig sektor, fem prosent kutt i ulike kompensasjonsordninger, ingen fornyelser av midlertidige kontrakter i offentlig ansatte, stengning av mer enn 800 statlige virksomheter, gjennomgang av pensjonssystemet med heving av pensjonsalderen fra 53 til 67 år, og kutt i offentlige selskapers pensjoner."

For en utenforstående må det jo høres overkommelig ut å gå ned til 12 månedslønner i året fra det utrolig tåpelige 14 månedslønner per år. Det er jo enkel matematikk at en arbeider kun burde forlange 12 månedslønner når året jo bare har 12 måneder - 14 månedslønner er jo rett og slett grådig og griskt - de grekerne vet å sno seg!

Poenget her er at en framforhandlet årslønn er en framforhandlet årslønn. Om den betales ut i 12 eller 14 deler er uviktig. "14 månedslønner" er like lite grådig og griskt som halv skatt i desember og feriepenger i juni.

Ordet går til Sofia Managliotou som underviser i gresk og og litteratur i den videregående skolen. Hun tjener i dag 145.000 kroner. Og ja hun får denne lønna i 14 deler og ikke 12 som her oppe i nord.

"Nå kutter de i den 13. og 14. månedslønnen. Noen kaller disse månedslønningene gaver, men i virkeligheten er det en del av lønnen vår. Vi har rett til den 13. og 14. månedslønnen. Dette er noe vi har kjempet oss til gjennom mange streiker siden 1988"

Kuttene fører til at lønna hennes går ned til 115.000 kroner.

Og i tillegg kuttes andre goder:

"De tar bort rettigheter vi har opparbeidet i løpet av mange år. Helseforsikringer og andre forsikringer."

...og pensjoner:

"Pensjonene våre blir dårligere. Hittil har jeg kunnet forvente å gå av med pensjon etter 35 år i jobb, uansett alder. Men nå må jeg vente til jeg fyller 65 år. Det betyr at jeg må jobbe i 42 år før jeg kan pensjonere meg."

Og pensjonsalderen i Hellas er ikke 53 år som Dagens Næringsliv av en eller annen grunn skriver. Den reelle pensjonsalderen i Hellas er 61,7. I Norge er den 63,1.

"Arbeidsfolk er ikke ansvarlig for gjelden Hellas har opparbeidet. Problemet er lånene som de imperialistiske økonomiene har gitt til Hellas."

Bilutleieprisene til himmels!

På Island har det åpnet seg et hull i bakken og dette medfører at det norske samfunn nærmer seg kollaps.

Men det er ingen trøstende ord å få - heller ikke i VGs dekning av saken:

"Det finnes snart ikke en eneste ledig leiebil i Norge. Skulle du likevel klare å få tak i en, kan du være helt sikker på at den koster mye mer enn i går. VG Nett har fått henvendelser fra kunder av flere ulike leiebilfirmaer, som alle har fått samme ubehagelige overraskelse i dag: Leieprisen er plutselig mye høyere enn normalt".

På det sympatiske journalistspørsmål "Er dette virkelig lov?" kommer det lakonisk fra ombudet for forbrukere (altså det norske folk):

"Ja, det er fri prissettelse i Norge. Kundene kan oppleve det som urettferdig, men dette er en del av den kapitalistiske virkeligheten."

Sannelig godt at den kapitalistiske virkeligheten ikke har innhentet viktigere markeder enn det for leiebil.

"En av de som satte spørsmåltegn ved lovligheten av dette i dag, var VG Nett-leseren som leide bil for en av sine ansatte hos Avis, og fikk bekreftet en pris på 2300 kroner på nettet klokken 10.00. Tre kvarter før bilen skulle hentes klokken 14 ringte en representant fra Avis og sa at prisen var økt til 4600 kroner!"

Forøvrig kan folk i distriktene glede seg over at denne naturhendelsen jo faktisk skjedde før deres lokale sykehus ble nedlagt.

Aldri meir Luks, Eplerose og raud Brænne-saft

Brusfabrikken Volda Mineralvatn legg ned etter nær 95 års drift. 10 tilsette mister arbeidet på fabrikken i Furene på grensa mellom Volda og Ørsta.

Volda Mineralvatn - tidlegare Brænne Mineralvatn - produserte eigne merkevarer som Luks, Fjellbekk, Florida og Eplerose i tillegg til lisensprodukt som Asina, RC Cola og - i si tid - Jolly Cola.

Og ikkje minst stod fabrikken bak produksjonen av verdas beste saft: den raude Brænne-safta som ein - om eg hugsar rett - fekk på 2,5 litersdunkar. Så ein var sikker på å ytterst sjeldan gå tom.





Martin Brænne (69), som hadde ansvaret for drifta frå 1958 og fram til 2004 er til Møre Nytt 24.oktober ikkje i tvil om kva det er som gjer at ein no må legge ned.

"Dei siste sju-åtte åra eg dreiv, bestemte nokre få kjeder over 95 prosent av det som vart selt over disk. Før den tid var det kjekt å drive. Vi hadde mange gode vener på Nordfjord og på Sunnmøre som dreiv butikk, og som vi hadde eit godt kundeforhold til."

Men "valgfriheten" då, Brænne. "Valgfriheten"? Private aktørar sørger jo for slikt per definisjon og ut av boksa.

"Vi kunne på den tida utvikle nye brussortar, og butikkane var interesserte i å ta dei inn. Då kjedene tok over vart det mykje meir komplisert å få inn nye produkt."

"Det er tre-fire innkjøpssjefar som bestemmer kva vi skal ha på brødskiva kvar dag. Eg er litt lei for at konkurransemyndigheitene i Noreg har sete og sett på at vi har fått ei utvikling der så få kjeder har fått så mykje makt. Dette burde vore gjort noko med før det kom hit det er i dag."

Men kva då med Brænnesafta? Kva skjedde med det ypparste av nordvestlandsk drikkeproduksjon? Jau, Brænnesafta levde siste delen av sitt liv skjult under Rema 1000-"merkevaren" Landlord.

Men Rema tinga 10 trailerlass - 150.000 liter - av safta men endte opp med å kjøpe berre tre. Og det var nok til å forgjelde bedrifta så voldsomt at den altså måtte legge ned.

Etter 95 års drift.

Då Martin Brænne starta å jobbe i fabrikken i 1958 var det 14 brusprodusentar berre i Møre og Romsdal.

"Vi var den siste brusfabrikken i Noreg so var eigd lokalt og selde varene med eigne etikettar til vanlege daglegvarebutikkar."

5 kilometer frå den no nedlagde brusfabrikken ligg komfyrprodusenten Grepa - den siste store komfyrprodusenten som faktisk produserer alle sine modellar i Norge.

Eller nei, det stemmer ikkje heilt. Grepa vart nedlagt sommeren 2008 og 55 miste då jobben.

Eller som seljarar formulerer det:

"Fra et markedssynspunkt vil det bli en evolusjon fra merkenavnet Grepa ”produsert i Norge” til merkenavnet Hoover Grepa ”produsert for Norge”"

---

Facebook: VI VIL AT BRÆNNE-FABRIKKEN SKAL "LEVE" !!!
Vil ha voldabrus tilbake

Er private monopoler bedre enn offentlige?

Google virker som en hyggelig bedrift.

Den tilbyr en haug av morsom programvare helt gratis - fra epost med en gigabyte plass til rådighet via en hjernesprengende globus og online kontorpakke til en sky å legge dine webapplikasjoner på.

Men hvorfor er høyresidas bekymring så lite påtagelig når det gjelder gigantiske, multinasjonale giganter som streber etter ønskedrømmen monopol - når de kritiserer selv den minste lille kommunale tjenesteyter for, visstnok iboende, ineffektivitet og slendrian?

Er den viktigste forskjellen at det ikke er noen privatperson som berikes i tilfellet kommunal tjenesteyter? At det på en måte ikke er tilstrekkelig at tjenesten leveres som den skal, men at man ikke er HELT i mål før en-eller-annen-annen-enn-fellesskapet kan sitte bak og hanke inn penger på driften?

Jeg har lagt opp et Google sitt annonsebanner. Først og fremst for å se om Giganten Google er i stand til å koble relevante annonser til det som står på disse sider.

Jeg har mine tvil.

Foreløpig er det stort sett annonser om IQ-tester og lånetilbud ingen ved sine fulle fem burde kaste seg på man med sine geniale analyser, har klart å presse ut av maskinparken som sannsynligvis er en av verdens største.

Litt usikker på hvordan jeg skal tolke det.

Men om jeg er fornøyd med monopolisten Google sin tjeneste?

Som leverer meg helt forferdelige annonser uten relevans i det hele tatt?

Nei.

Og ikke er det noe felleskap som tjener noe som helst heller. Om noen mot formodning skulle trykke på en link er det monopolisten Google sine eiere som tar kaka.

Spillegalskapsliberalerne

Etter aftenens RedaksjonEN der skjebnen til sønnen til biskopen dannet bakgrunn for en generell debatt om spillavhengighet og - igjen - kapitalisters grådighet og kynisme, må jeg nok en gang konstatere at jeg er inderlig glad for at jeg ikke står i den blå leir.

Når man etter å ha fått presentert denne historien der en mann kan spille bort over 60 millioner kroner helt åpent og uten at noen av de to bettingselskapene (med norsk kundeservice og norskspråklige nettsider) har vært i kontakt med vedkommende og sjekket om noe har vært galt fatt så forstår vi jo hvilken type bransje dette er. Man driter i menneskeskjebner og har ett eneste mål: tjene så mye penger på vedkommende som mulig. Og da inkludert å sende lokke-eposter og putte gratis spillemidler inn på spillkontoen om personen skulle være så heldig å komme seg ut av uføret og stoppe spillingen i en periode.

Trond Giske var klar: dette er noe han, ut fra sitt politiske ståsted, ikke kan sitte stille og se skjer. KrF sa det samme.

Og så var det Høyre da (Fremskrittspartiet var naturligvis oppslutningsmessig kloke nok til å holde seg unna) - de så ingen problemer med et ytterligere frislepp og så ingen grunn til noen tiltak. Man blunket tvert i mot lurt til representanten for spillselskapene (som Giske forøvrig kun trengte 4-5 sekunder på å avkle og blottlegge som den kyniske, iskalde kapitalistlakeien han var), dro ned buksa og bøyde seg framover.

Vi ser det gang på gang: høyrepartiene NEKTER å forsvare mannen i gata når han feies over av kapitalkreftene. Høyrepartifolkene setter seg i designerstolen sin og sier kaldt og rolig "dette kan vi umulig gjøre noe med". Og kapitalistene jubler. Her kan pengene strømme inn. På bekostning av den uheldige mann i gata.

Personlig mener jeg at man bør behandle disse spillesitene på samme måte som siter med barneporno. Sperre dem fullstendig. Alle 2.500. De skal ikke kunne nås fra Norge. Dette er enkelt. Og Italia og Nederland gjør, om det som kom fram i kveld var korrekt, dette i dag.

Regjeringen fjernet spilleautomatene, som årlig loppet norske lommebøker for nærmere 30 milliarder kroner, til gråt og tenners gnissel fra spillegalskapsbransjen og de blå politikerne deres.

Og nå må husvasken fortsette.

Men hva skjer etter valget neste år?

Fremskrittspartiet har kjempet mot ethvert tiltak som har hatt som mål å begrense de negative konsekvensene av spill. Men kommer spillegalskapsliberalerne til makta er det ytterste enkelt å skru tida noen år tilbake.

Til stor glede for kyniske kapitalister og til vesentlig mindre glede for de som ikke makter presset, deres familier og de som ender opp med regninga for behandlingstilbud og opprydding: det norske folk.


Oppdatert 21.sep:
Etter flere dagers fullstendig tystnad fra Fremskrittspartiet valgte NRK å stille dem det åpenbare spørsmål: hva mener dere om dette? Og svaret var at kulturminister Trond Giske var dum som "utnyttet" Baasland-saken til å gjøre noe med årsakene til at den i det hele tatt kunne skje. Og når man ble spurt om alternativene så nevnte FrP-Woldseth (offisiell talsmann på området) noe om kasinoer - men at man/hun/de (?) ikke hadde "noen formening" utover at dette ordet skulle nevnes. For folk liker jo spill.

Og på så pinlig vis ble da "vi tør ikke si hva vi egentlig mener så sterkt som vi egentlig mener det fordi vi her helt på kollisjonskurs med folkemeningen og derfor så har vi jo ingenting å tjene på dette rent oppslutningsmessig. Og det er jo det som betyr noe"-taktikken avslørt.

Sosialisten Jens Ulltveit-Moe

Ja det er vel sosialist han blir regnet som denne milliardæren også nå når han nylig flesket til mot det vi sosialister har flesket til mot i en årrekke. De grådige rikingers og finansielle blåruss-oppkomlinger med Hegnar-sveis, FrP-og-Høyrestemmeseddel, e24/na24-bokmerker og Finansavisen-abonnement sin utrolige vilje til å stjele fra oss vanlige arbeidere enten direkte gjennom å selge oss privatprodukter eller indirekte gjennom å lure våre folkevalgte.

Men ikke bare vilje, dessverre, men også evne og mulighet - i og med at vi er alt for godtroende og naive i vår tro på de sammes rettferdighetssans og samfunnsengasjement. Eller for å bruke Ulltveit-Moe sine ord:

Skandalen skyldes både at vi har et åpent verdensomspennende økonomisk system med historisk lave renter, vår grådighet som gjør at det er hyggeligere å bruke pengene i dag enn å spare for fremtiden, og fremveksten av et uregulert finanssystem ved siden av og utenfor bankene. Det virker som om systemet har tatt penger fra dem som forstår minst, og gitt dem først til dem som snakker fortest og dernest til dem som bruker mest og sparer minst.

Hadde Kristin Halvorsen ytret dette hadde Civita, Unge Høyre samt Per Willy, Siv og hva de nå heter alle økonomiekspertene i FrP høylydt ropt ut om kommunistisk sludder.

For hva er det Ulltveit-Moe ønsker seg? Mer styring!

I en verden med murer mellom de politiske systemene, ville den internasjonale skjevheten mellom den store spareoverflod i noen land og ønsket om forbruksoverflod i andre bli stoppet. Men med åpne økonomier etter murens fall og Kina og Indias inntreden i verdensøkonomien, er en stor pengeflyt kommet i gang, men uten institusjoner som kan styre denne.

For hva skaper denne mangelen på styring - jo den skaper grådige kapitalister og pengefolk som ikke tviler et sekund om man får en mulighet til å lure pengene fra kunder gjennom å tilby dem produkter som er altfor komplekse til å forstå. De selger både produkter og rådgivning. Bukk og havresekk til en og samme pris:

Fristelsen for en mellommann blir lett for stor til å bagatellisere risikoen ved å pakke den inn i en kombinasjon av kompleksitet og fete ord. At kommisjonsinntekten kommer i dag, og konsekvensen av for høy risiko slår inn i morgen, reduserer ikke akkurat fristelsen til å overselge.

Dette er gammelt nytt for oss som stemmer rødt: pengefolk kan man ikke stole på, de tenker utelukkende på seg selv.

Dette mellommannsystemet har ikke det ansvar og den disiplin som bankene har, og det har i seg farlige incentiver. De som formidler lån til forbrukere og offentlige institusjoner i industrilandene, har intet ansvar om låntager ikke kan betale tilbake, og da blir det fristende å selge katta i sekken. Kredittvurderingen gjøres nå av utenforstående ratingbyråer, som til overmål blir betalt av de samme mellommennene.

Men hvordan i alle dager kan dette systemet ha kunnet få vokse fram uten at NOEN i økonomipressen, som sier de forstår seg på slikt, har advart oss om det? Er de også i lomma på de samme pengemennene gjennom å være en del av den samme kulturen de (vel) er ment å ha en kritisk distanse til?

For en gjeng!

Men godt å se at i alle fall én av pengefolkas yppersteprester nå har ytret seg med en smule ydmykhet ovenfor hvordan det kapitalistiske system (ikke) fungerer i 2008 - og da blir det jo interessant å se: skal også denne karen stemples som kommunist? Eller skal man fra høyrehold faktisk høre litt på?

Flott, Jens. Syv år for seint, naturligvis, men bedre seint enn aldri.