Slik sparte REMA-arvingene 250 millioner

Moral og juss er to forskjellige ting. I disse dager får 190 aksjemeglere et skattekrav på 800 millioner kroner etter at de på intrikat vis har unndratt seg å betale inn til felleskassa.

For to år siden bestemte Høyesterett at REMA-familiens intrikate skattespill etter lovens bokstav var korrekt. Med minst 250 millioner kroner mindre i felleskassa - og mer til seg selv - som resultat.

"Reitangruppen AS" hadde fram til og med 1.januar 1992 alle franchiserettighetene - og dermed alle inntekter - til dagligvarekonseptet Rema 1000. Reitangruppen AS var eid av Odd Reitan.

Så var det på tide å overlate skipet - som hadde årlige overskudd på over 100 millioner kroner gjennom hele 90-tallet - til neste generasjon. Et skifte som i den vanlige verden innebærer å betale en liten andel i arveavgift: ta fra de rike for å gi til de fattige.

Men slikt liker jo ikke rikfolk.

• 2.januar 1992 stifter Odd Reitan "Rema 1000 Norge AS" med en aksjekapital på kr 100.000.
  
• 2.januar 1992 gir Odd Reitan sine to sønner hvert sitt gavebrev på 50.000 kroner. I gavebrevet forutsettes det at beløpet skal brukes på aksjer i "Rema 1000 Norge AS"
  
• 2.januar 1992 overføres franchiserettighetene til Dagligvarekonseptet Rema 1000 fra "Reitangruppen AS" og til "Rema 1000 Norge AS".
  
• 5.januar 1992 overdrar Odd Reitan 98% av aksjene i "Rema 1000 Norge AS" til sine to sønner. Kjøpeummen, 50.000 kroner på hver, betales av gavebrevet.
  

Skattedirektoratet mente at REMA-imperiet skylde det norske felleskap 250 millioner kroner i arveavgift - imperiet var jo verdt mer enn 100.000 kroner - og gikk til sak. Og fikk medhold. Men dommen ble anket.

Og i 2008 overprøvde Høyesterett de lavere rettsinstanser og bestemte at denne transaksjonsrekken innebar en arveavgift på kroner null komma null. Høyesterett ytrer i sin dom at om de to sønnene "allerede ved stiftelsen av Rema 1000 Norge AS hadde tegnet de aksjer de var tiltenkt (...) ville det ha utløst betydelig arveavgift."

Men et enkelt lite gavebrev og det å smette transaksjonen gjennom et selskap med en verdi som var så komisk lavt at det ikke medførte arveavgift når det ble overdratt et par dager senere var nok til å spare imperiet for minst 250 millioner kroner.

Som blåbloggere og næringslivsaviser ville ha sagt det: Smart!

Dommer Hilde Indreberg tok dissens:

"Fremgangsmåten var nøye uttenkt i samråd med en profesjonell skatterådgiver. Odd Reitans kortvarige eierskap hadde ingen egenverdi, men innebar et unødvendig mellomledd. Som tingretten påpeker, var den noe omstendelige fremgangsmåten dessuten egnet til å redusere risikoen for at spørsmålet om arveavgift som følge av inngåelsen av masterfranchisekontrakten, ville bli vurdert av myndighetene. (...) Under disse omstendigheter vil det etter mitt syn stride mot avgiftsreglenes formål å basere vedtaket om avgiftsplikt på Odd Reitans kortvarige eierskap til de 98 prosent av aksjene som 5. januar 1992 ble overdratt til sønnene."

Om kapitalister som skjelver i buksene

Jeg må si at jeg er ganske overrasket over at etter at landets kapitalister, toppledere og bedriftseiere i årevis har vist til bedriftens overskudd og hevdet egen genialitet og hanket inn utbytter, opsjoner, bonuser og topplønner nå står i kø for å klage over at ting nå går til helvete fordi folk flest føler at de har tilstrekkelig med både varer og tjenester. Og de "økonomiske eksperter" henger seg jo, ikke overraskende, på.

Ikke bare klager de - de ROPER etter at felleskapet - et felleskap de har ledd av i årevis og krevd høylytt å slippe å betale inn til (genier har da ikke behov for hjelp fra et bortimot kommunistisk tvangsfelleskap!) - skal føre dem trygt i havn i kulingen. For nå når etter verdens lengste oppgang etter krigen pilene peker nedover da forlanger man at det samme felleskapet skal tre støttende til for å holde hjula i gang.

Og det gjør vi jo naturligvis.

Men hva med om disse blå brølerne, og partiene de stemmer på - Frp og Høyre, nå kanskje innrømmer at det ikke er tilstrekkelig med enkeltpersoners (påståtte) genialitet. Det er ikke nok å belønne disse (påstått) geniale med titalls av millioner i opsjoner og utbytte.

For samfunnet bygger på fellesskapet og felleskapets vilje til solidaritet. Bygningarbeider hjelper bankansatt. Kassadame hjelper bygningsarbeider. Og desto sterkere felleskap desto mer slagkraftig motkonjunkturpolitikk. Og ønsker man slikt så må man jommen meg være villig til å betale inn til det også.

I nedgangstider er vi plutselig alle sosialister.

Å så overraskende.

Klarer vi oss uten solidaritet, felleskap, empati?

Nei.

Burde vi i stedet vært nullskatteytende "geniale" egoister alle sammen?

Nei du, det tror jeg ikke er tilstrekkelig. Og flere med meg.

For når erkeblå brøler seg bokstavlig talt røde i kamp om oppmerksomhet etter å bli reddet fra de fryktelige markedskreftene så tror jeg ikke så mange er uenige.

Det måtte i så fall være Carl Ivar Hagen, Siv Jensen og resten av gjengen av økonomiske liberalister hvis hovedbudskap i hundrevis av år har vært at det beste hadde vært om det ikke fantes noe sikkerhetsnett.

En gjeng som for tiden virker mest opptatt av å mele sine mest trofaste velgere - næringslivstoppene og de opsjonshungrige på nasjonens vestkanter - sin kake: skatteletter til alle. Noe som i praksis si mindre til de som faktisk trenger det mest - på bekostning av de som aldeles ikke trenger det og vil putte letten på toppen av formuesberget. Et berg som forøvrig ikke skal skattes av. Reddes skal man, men redningsaksjonen får jommen meg være gratis!

Dette da i stedet for en mer gjennomtenkt modell som i stedet for å gi mest til de som har mest gir mest til de som har minst - i tillegg til å enda en tanke i hodet samtidig: klodens miljø.

Dilemmaet "Mer eller mindre til folk flest?"

The Road to Ragged Mountain
Originally uploaded by Chris Seufert

Mer til folk flest blir resultatet om Dagsavisen har rett i sine antagelser om endringer i arveavgiften i det kommende statsbudsjettet.

Dagens arveavgift:

I dag er de første 250.000 kronene av arven avgiftsfrie for hver som arver, mens barn og foreldre må betale 8 prosent arveavgift på de neste 300.000. Alt over dette blir ilagt 20 prosent arveavgift. Andre som arver må ut med henholdsvis 10 og 30 prosent.

Det regjeringen visstnok vil gå inn for:

Bunnfradag på 500 000 kroner, og deretter en flat arveavgift på 12 prosent

Hovedargumentet mot arveavgiften de siste årene har vært at den kan ramme vanlige folk hardt - dette gjøres det da altså noe med. Gjennom et hevet bunnfradrag blir folk flest sittende igjen med en hel del mer av arveoppgjøret.

Noen må betale denne overføringen til folk flest - og det er ikke reduserte veibevilgninger eller færre skolebøker eller barnehager som skal finansiere denne avgiftslettelsen for folket.

Inndekningen får man hos de som i dag har en kraftig avgiftsrabatt - eiere av aksjer i unoterte selskaper. Disse slipper i dag unna med en tredjedel av den avgiften en borger med samme kapital i bankinnskudd må betale.

Og, unødvendig å si, det er ikke folk flest som arver aksjer i unoterte selskaper.

Tvert i mot.

Disse eiendelene blir med endringen avgiftsbelagt - lo and behold - 100% av pålydende. Akkurat som minstepensjonistens bankinnskudd.

Dette skaper naturligvis ramaskrik både hos leverandører av nullskatterådgivningstjenester og deres kunder. Og, naturligvis næringslivspressen som jo alltid står på kapitalens side - det er jo kapitalen som kjøper produktet de leverer:

– Misunnelse, også kamuflert som et ønske om utjamning, er kanskje den beste begrunnelsen for arveavgift i dag, mener advokat og partner Einar Harboe i Advokatfirmaet Harboe & Co

"Misunnelse kamuflert som et ønske om utjamning" - ja de kan få sagt det disse økonomiske leiesoldatene i dress med fri tilgang til all verdens næringslivspressemikrofoner.

For alle disse er jo rettferdighet underordnet.

Så kommer da spørsmålet - hva med Fremskrittspartiet?

Om vi, om ikke annet enn for debattens skyld, tenker oss at de har behov for de 2.7 milliardene som denne avgiften innbringer til - la oss si lavere bensinpris, bedre og flere veier eller reduserte egenandeler på nødvendig medisin - er de da for denne avgiftsomleggingen der folk flest kommer bedre ut og rikingene dårligere?

Eller foretrekker de dagens ordning der forholdet jo er omvendt: en diger rabatt til de som er bemidlet på en måte ikke tilgjengelig for folk flest? FrPs skatte- og avgiftspolitiske talsmann Gjermund Hagesæter.

Han er sterkt kritisk til at regjeringen nå vil øke avgiften på arv av aksjer i unoterte aksjeselskap. - Dette rammer de små og mellomstore familiebedriftene, som hver dag kjemper hardt for at bedriften skal gå i balanse.

Nei, naturligvis står de ikke på folk flest sin side.

Kapitalen roper jo "bø!".

En sak som på ypperlig vis viser forskjellen på partiene til høyre og venstre.

Og hvor Fremskrittspartiets lojalitet ligger.