Greske latsabber får som fortjent

Av de europeiske landene i OECD er det ingen som jobber mer enn befolkningen i Hellas.

Den gjennomsnittlige greker jobber i gjennomsnitt 2.120 timer hvert år.

Til sammenligning jobber den gjennomsnittlige nordmann 1.422 timer.

Norge ligger nest nederst på OECD-listen - kun i Nederland jobber man mindre - mens Hellas ligger nest øverst - kun i Sør-Korea jobber man mer.

Sagt på en annen måte: en greker jobber mer på 5 år enn en nordmann gjør på 7 år.

Grekerne må på grunn av den rådende krisa nå gjøre kutt i sine budsjetter tilsvarende som at Norge skulle kutte 150 milliarder på sitt statsbudsjett.

"Hvis det er riktig at de tar ut 14 månedslønner for 12 mnd. arbeid, og pensjonerer seg i en alder av 53 år, så synes jeg ikke synd på dem!"

Ja er det noen grunn til å bry seg? Vi får gi ordet til en av blårussene med permanent mikrofonstativ, Harald Magnus Andreassen:

"Man kan naturligvis synes synd på grekerne, men de er lurt først og fremst av egne ledere, ikke av sine naboland. Innstrammingene som kommer der er helt nødvendige. Selv under kommunismen kunne man ikke bruke mer enn det man produserte."

Dagens Næringsliv har en sak på hva som skal kuttes på i Hellas:

"Ansettelsesstopp i offentlig sektor, fjerning av den trettende og fjortende månedslønnen i offentlig sektor, fem prosent kutt i ulike kompensasjonsordninger, ingen fornyelser av midlertidige kontrakter i offentlig ansatte, stengning av mer enn 800 statlige virksomheter, gjennomgang av pensjonssystemet med heving av pensjonsalderen fra 53 til 67 år, og kutt i offentlige selskapers pensjoner."

For en utenforstående må det jo høres overkommelig ut å gå ned til 12 månedslønner i året fra det utrolig tåpelige 14 månedslønner per år. Det er jo enkel matematikk at en arbeider kun burde forlange 12 månedslønner når året jo bare har 12 måneder - 14 månedslønner er jo rett og slett grådig og griskt - de grekerne vet å sno seg!

Poenget her er at en framforhandlet årslønn er en framforhandlet årslønn. Om den betales ut i 12 eller 14 deler er uviktig. "14 månedslønner" er like lite grådig og griskt som halv skatt i desember og feriepenger i juni.

Ordet går til Sofia Managliotou som underviser i gresk og og litteratur i den videregående skolen. Hun tjener i dag 145.000 kroner. Og ja hun får denne lønna i 14 deler og ikke 12 som her oppe i nord.

"Nå kutter de i den 13. og 14. månedslønnen. Noen kaller disse månedslønningene gaver, men i virkeligheten er det en del av lønnen vår. Vi har rett til den 13. og 14. månedslønnen. Dette er noe vi har kjempet oss til gjennom mange streiker siden 1988"

Kuttene fører til at lønna hennes går ned til 115.000 kroner.

Og i tillegg kuttes andre goder:

"De tar bort rettigheter vi har opparbeidet i løpet av mange år. Helseforsikringer og andre forsikringer."

...og pensjoner:

"Pensjonene våre blir dårligere. Hittil har jeg kunnet forvente å gå av med pensjon etter 35 år i jobb, uansett alder. Men nå må jeg vente til jeg fyller 65 år. Det betyr at jeg må jobbe i 42 år før jeg kan pensjonere meg."

Og pensjonsalderen i Hellas er ikke 53 år som Dagens Næringsliv av en eller annen grunn skriver. Den reelle pensjonsalderen i Hellas er 61,7. I Norge er den 63,1.

"Arbeidsfolk er ikke ansvarlig for gjelden Hellas har opparbeidet. Problemet er lånene som de imperialistiske økonomiene har gitt til Hellas."

Rikingene rømmer....planeten jorden?

I Hellas har man levd over evne og i disse dager reddes landet av hjelp og tiltak utenfra. Betingelsene for hjelpen er at landet kutter i sine utgifter - herunder offentlige pensjoner og lønninger, heving av pensjonalder og svekking av trygder og helsestell - og øker sine inntekter: økning i skatter og avgifter.

Dog er det ikke alle som ønsker å være med på spleiselaget for å redde egen nasjon:

"I de mest velbeslåtte bydelene i Athen har nesten alle husstander minst ett svømmebasseng. Her bor også familiene som bader i penger. Bare til nå i år har over ti milliarder euro blitt overført fra det kriserammede landet til tryggere økonomier. De største summene har funnet veien til Sveits, Kypros og Storbritannia, skriver det sveitsiske magasinet Bilanz."

"Grunnen er ikke bare den sviktende tiltroen til det greske bankvesenet: Milliardærene frykter også høyere skatter når politikerne nå snur alle steiner for å finne penger til å dekke inn de enorme underskuddene."

I Norge har vi merket null og niks av ustabiliteten og svakhetene i det rådende økonomiske system, men dette forhindrer ikke at vi har våre egne skatte- og avgiftsflyktninger. Mens det norske folks representanter var opptatt med å redde den norske finansbransje og næringsliv med redningsaksjoner i hundremilliardersklassen var Stein Erik Hagen mest opptatt av å omtale Norge som det nye Sovjetunionen.

Stein Erik Hagen pakket ned midlene sine og rømte til utlandet. Så får vi håpe for hans del at det ikke var Hellas han rømte til.

Det ligger an til å bli mye flytting for verdens rikinger også framover. Harvard-professor Niall Ferguson spår økonomisk ragnarok innen to uker.

"Situasjonen er svært alvorlig. Dette handler ikke bare om Hellas. Hadde det handlet om Hellas, hadde det vært et problem en kunne løst. Det er tre eller fire andre europeiske land med store finansielle problemer. Portugal og Spania, men også Italia og Belgia, har stor gjeld. Hvis det blir en forverring i Hellas, vil dette spre seg voldsomt."

Så her gjelder det for rikingene å stå med kofferten ferdig pakket!

Financial Times, Norge og Kulturkampen

Mye Norge-skryt i, endog, Financial Times i disse dager:

The model of capitalism practised in Sweden, Norway, Denmark and Finland is seen by some as one of the few winners of the current economic and financial crisis. From its response to a previous banking crisis to its promotion of women in the boardroom, the Nordic model is piquing interest around the world in the same way as the Japanese style of capitalism did in the 1980s or the Germans’ in the 1960s.

“What is the future of capitalism? In one way or other the answer is to solve these issues that the Nordic model does well,” he says. “The Nordic model has a good bid” to be the best system.

Underlying this is a deep sense of egalitarianism, especially in the education system. Mr Ollila points to the absence of social class as a factor, unlike in the UK and elsewhere: “Everybody can get a good education no matter what your background is. It is not who you are but what you can contribute.” (...) It also extends to the boardroom, where Norway – thanks to a law that fixes a quota for women – has the highest level of female directorships in the world, with Sweden, Finland and Denmark all scoring relatively well too.

You are talking about small, egalitarian countries with good education systems. That hardly applies anywhere else in the world. So you can admire it but replicating it is very tricky.

Men noen ønsker seg noe annet. At vi har et system med likhet, små lønnsforskjeller, et arbeidsliv der arbeiderne sitter i styrerommene og flat struktur med lite hierarki virker provoserende på noen.

Blå tenketanker og blå regjeringer:

Indeed, far from exporting their model to the rest of the world, some Nordic countries are trying to overhaul their economies and import elements of the Anglo-Saxon system. In Sweden, for example, a centre-right government has been in power since 2006 with a mandate to reduce the country’s tax burden – one of the highest in Europe – and make the labour market more flexible.

Vi har aldri hatt det bedre enn nå

Fram mot valget vil det være en evinnelig surmuling og "alt er helt katastrofe"-retorikk fra partiene i opposisjon.

Vi vet alle at dette ikke er korrekt.

• Renta er rekordlav
  
• Arbeidsledigheten er veldig mye lavere enn alle andre steder på jorden
  
• Finanskrisa virker å være over kneika
  
• Folk flest har mer å rutte med enn noen gang tidligere
  
• Det å kjøpe seg bolig er billigere enn før
  
• Norsk økonomi er bunnsolid
  

Jeg forstår derfor godt at høyresida ønsker at valget skal handle om svada og tåkefyrsting rundt begrepene "kultur" og "kulturkamp".

Som om vi er uenige om at det i bunn og grunn handler om å være ydmyk, ta vare på folk og være et godt menneske.

For når vi nå først sitter her mette og gode i stresslessen og klapper oss på magen så er det vel viktigere ting å bry seg om.

Fattigdom. Miljøkrise. Fredsarbeid. Solidaritet med svakerestilte.

Vi bor i Holmenkollåsen praktisk talt alle mann. Og titter ned på resten av verden. Og surmuler over at vi ikke bor enda lenger opp i åsen.

Haakon Lie og solidaritet

Innlegget nedenfor ble skrevet 22. september 2008 under overskriften "Haakon Lie, solidaritet og Frp" og republiseres nå i og med Haakon Lies død i dag.

Er for ung til å mene noe om Lie sitt virke i yngre alder, men at en mann på godt over hundre kunne ha et så uegoistisk syn på verden imponerte meg.

Ni av ti pensjonistpar har eit bankinnskot på meir enn 70.000 kroner, medan dette berre gjeld for om lag ein tredel av unge som bur aleine og einslege forsørgjarar.

---

Når eldre menn intervjues er det som regel et evinnelig gnål om hvor forferdelig alt er. Når Haakon Lie ble spurt hva de viktigste sakene i dagens politikk er så svarte han IKKE:

a) Lavere bensinpriser
b) Høyere pensjon
c) Lavere avgifter
d) Bedre veier
e) Flere flyavganger til Spanias solkyst

Nei, han svarte:

a) Sosial boligbygging. Unge mennesker har ikke mulighet til å komme seg inn
b) Bedre behandling av narkomane og folk som faller utenfor.

Der resten av Norge virker å være mer egoistisk orientert enn noengang må det altså en 103-åring på RedaksjonEn til for å minne oss om det viktigste av alt: solidaritet med de som, når sant skal sies, har det verre enn oss. Arbeid for alle er vi med dagens regjerings innsats endelig kommet i mål med, og da er vi stort sett ferdige med oss selv, mente Haakon.

Da må vi fokusere på noe annet. Og dette annet er det ikke noe poeng i er eldreomsorg, helse eller skole som alle er enige om er viktig nok - for her vil Fremskrittspartiet alltid kunne overby alle andre partier med sin vilje til å øse fra oljefondet, mente Lie.

Er denne solidariteten som Lie framviser med sine to punkter knyttet til saker som aldri vil komme ham selv til gode noe gammaldags som egentlig hørte forrige århundre til? Eller er egobølgen vi ser hver eneste dag forbigående?

Er bensinpriser viktigere for folk flest enn det å sikre den oppvoksende generasjon fast, lav rente på sin første bolig?

Uføre skal måtte stå skolerett for Staten

Alle uføre skal få plikt til å delta i tiltak, arbeidstrening eller opplæring. Partiet vil også kontrollere mottakere av uføretrygd hvert fjerde år for å finne ut om de fortsatt kvalifiserer til trygden.

Synes denne plagingen av folk som aldeles ikke er friske er utidig. Greit nok at det finnes et par råtne epler i haugen, men dette skal ikke det store flertall som har problemer lide for.

Nei her er jeg uenig med Frp. Vi har de hender vi trenger i disse krisetider - vi behøver ikke å løpe inn i husene til folk som sliter og sparke dem ut på gata og inn foran en statlig byråkrat som skal evaluere dem - slik som Frp her går inn for.

Det får da være måte på.