Er for ung til å mene noe om Lie sitt virke i yngre alder, men at en mann på godt over hundre kunne ha et så uegoistisk syn på verden imponerte meg.
Ni av ti pensjonistpar har eit bankinnskot på meir enn 70.000 kroner, medan dette berre gjeld for om lag ein tredel av unge som bur aleine og einslege forsørgjarar.
Når eldre menn intervjues er det som regel et evinnelig gnål om hvor forferdelig alt er. Når Haakon Lie ble spurt hva de viktigste sakene i dagens politikk er så svarte han IKKE:
a) Lavere bensinpriser
b) Høyere pensjon
c) Lavere avgifter
d) Bedre veier
e) Flere flyavganger til Spanias solkyst
Nei, han svarte:
a) Sosial boligbygging. Unge mennesker har ikke mulighet til å komme seg inn
b) Bedre behandling av narkomane og folk som faller utenfor.
Der resten av Norge virker å være mer egoistisk orientert enn noengang må det altså en 103-åring på RedaksjonEn til for å minne oss om det viktigste av alt: solidaritet med de som, når sant skal sies, har det verre enn oss. Arbeid for alle er vi med dagens regjerings innsats endelig kommet i mål med, og da er vi stort sett ferdige med oss selv, mente Haakon.
Da må vi fokusere på noe annet. Og dette annet er det ikke noe poeng i er eldreomsorg, helse eller skole som alle er enige om er viktig nok - for her vil Fremskrittspartiet alltid kunne overby alle andre partier med sin vilje til å øse fra oljefondet, mente Lie.
Er denne solidariteten som Lie framviser med sine to punkter knyttet til saker som aldri vil komme ham selv til gode noe gammaldags som egentlig hørte forrige århundre til? Eller er egobølgen vi ser hver eneste dag forbigående?
Er bensinpriser viktigere for folk flest enn det å sikre den oppvoksende generasjon fast, lav rente på sin første bolig?
