- Dere har jo aldri kunnet regne i Fremskrittspartiet

Jens Ulltveit Moe er en kapitalist og samfunnsbygger å sette pris på. Ikke bare spår han korrekt om framtiden, han kommenterer også samtiden med såvel fynd, klem og tilsynelatende liten interesse for eget virke.

I total motsetning til en kar som Øyvind Stray Spetalen.

I gårsdagens Tabloid rant det over for hr.Moe da Fremskrittspartiet forlot planeten Jorden i sin beskrivelse av hva som er lurt og ikke lurt mhp pensjonsfondets investeringer:

Dere har jo aldri kunnet regne i Fremskrittspartiet

Og det er står for meg som en brukbar analyse. Og gift med en økonomiprofessor er han jo også, karen. Understøttet ble han også, dog på noe mindre folkelig vis, av Harald Magnus Andreassen:

Takket være oljen er Norge inn i en historisk periode med spareoverskudd. Denne sparingen er vi nødt å investere et eller annet sted og det globale aksje- og obligasjonsmarkedet er det desidert mest fornuftige stedet å gjøre dette. Det finnes heller ikke mange alternativer. Vi kunne selvfølgelig valgt å bruke alle pengene nå, men det er ikke særlig hyggelig for kommende generasjoner.

Andreassen synes det blir helt feil å kritisere sjefene i oljefondet eller den rødgrønne regjeringen. - Det har vært et samlet storting som har vedtatt oljefondets forvaltningsregler og de har landets fagekspertise bak seg, meg selv inkludert, sier Andreassen.

Var Spetalens, Frps og Høyres rikinggarantiforslag helt unødvendig?

Det går politikk i dette, på samme måte som det gikk politikk i at man ikke vedtok redningspakken i USA med en gang. Politikk blir prioritert fremfor å se alvoret i situasjonen.

At "det går politikk i noe" er i blårusskretser tydeligvis noe negativt. Denne gang representert med Peter Warren i WarrenWicklund. Alternativet er jo at det IKKE går politikk i noe - og da vil jo det si at det er noen andre enn folket som bestemmer, styrer og ordner.

Og hvem er det mon tro?

Jo, det vet vi alle sammen: rikingene.

For ordens skyld: WarrenWicklund "forvalter i dag ca. 6 milliarder innen hedge-, aksje- og rentefond og strukturerte produkter" og "tilstreber god avkastning med tilregnelig risiko i alle produkter. Våre kunder skal forvente å få meravkastning i forhold til fondets risiko".

Javel.

Er dette da et selskap man skal høre alvorlig på i diskusjoner om maktfordeling mellom folk og pengefolk? Noen mener tydeligvis det - i og med at de får lov til å stå fram som nøytral aktør.

Mangemilliardæren Øystein Stray Spetalen satt på TV onsdag kveld og krevde at det norske folk skulle garantere for ethvert innskudd i norske banker. Og ikke bare for småsparerne - som jo er det våre lover og regler sier skal være fasiten. Jan Tore Sanner kastet seg på torsdag morgen og krevde også at regjeringen skulle gjøre dette - og et par timer senere fikk Siv Jensen somlet seg ut av tåkeheimen og følgte etterhvert opp Sanners utspill (Carl Ivar hadde vel da fått fakset ned instruksene) .

Det de var redde for var at tilliten til norske banker skulle forsvinne, og at rikingene tok penga ut av landet eller la dem under soveputa. Det enkelte andre valgte å muligens vurdere var at en slik garanti ville være en rikingnødhavn der man fikk garantert både avkastning og innskudd i en periode der det var svært langt mellom gode investeringsobjekter.

Et rikingers himmelrike.

Og nå sitter vi her mandag ettermiddag og ser banksjefer juble over hvor solide og likvide norske banker plutselig er blitt UTEN dette tiltaket.

Warren, Buchardt og Spetalen synes det er forferdelig at "det går politikk i det". Og Siv Jensen og Erna Solberg kommer vraltende etter så fort de bare klarer når milliardærbjellesauene har ristet litt på hodet.

Var rikinggarantien helt unødvendig? Hvorfor gikk Høyre og Frp inn for det da?

Rikinger og blå politikere mot folket. Slik det alltid har vært.

Noen som vet om Spetalen har startet sitt hedgefond enda?

Er det viktig?

Sosialisten Jens Ulltveit-Moe

Ja det er vel sosialist han blir regnet som denne milliardæren også nå når han nylig flesket til mot det vi sosialister har flesket til mot i en årrekke. De grådige rikingers og finansielle blåruss-oppkomlinger med Hegnar-sveis, FrP-og-Høyrestemmeseddel, e24/na24-bokmerker og Finansavisen-abonnement sin utrolige vilje til å stjele fra oss vanlige arbeidere enten direkte gjennom å selge oss privatprodukter eller indirekte gjennom å lure våre folkevalgte.

Men ikke bare vilje, dessverre, men også evne og mulighet - i og med at vi er alt for godtroende og naive i vår tro på de sammes rettferdighetssans og samfunnsengasjement. Eller for å bruke Ulltveit-Moe sine ord:

Skandalen skyldes både at vi har et åpent verdensomspennende økonomisk system med historisk lave renter, vår grådighet som gjør at det er hyggeligere å bruke pengene i dag enn å spare for fremtiden, og fremveksten av et uregulert finanssystem ved siden av og utenfor bankene. Det virker som om systemet har tatt penger fra dem som forstår minst, og gitt dem først til dem som snakker fortest og dernest til dem som bruker mest og sparer minst.

Hadde Kristin Halvorsen ytret dette hadde Civita, Unge Høyre samt Per Willy, Siv og hva de nå heter alle økonomiekspertene i FrP høylydt ropt ut om kommunistisk sludder.

For hva er det Ulltveit-Moe ønsker seg? Mer styring!

I en verden med murer mellom de politiske systemene, ville den internasjonale skjevheten mellom den store spareoverflod i noen land og ønsket om forbruksoverflod i andre bli stoppet. Men med åpne økonomier etter murens fall og Kina og Indias inntreden i verdensøkonomien, er en stor pengeflyt kommet i gang, men uten institusjoner som kan styre denne.

For hva skaper denne mangelen på styring - jo den skaper grådige kapitalister og pengefolk som ikke tviler et sekund om man får en mulighet til å lure pengene fra kunder gjennom å tilby dem produkter som er altfor komplekse til å forstå. De selger både produkter og rådgivning. Bukk og havresekk til en og samme pris:

Fristelsen for en mellommann blir lett for stor til å bagatellisere risikoen ved å pakke den inn i en kombinasjon av kompleksitet og fete ord. At kommisjonsinntekten kommer i dag, og konsekvensen av for høy risiko slår inn i morgen, reduserer ikke akkurat fristelsen til å overselge.

Dette er gammelt nytt for oss som stemmer rødt: pengefolk kan man ikke stole på, de tenker utelukkende på seg selv.

Dette mellommannsystemet har ikke det ansvar og den disiplin som bankene har, og det har i seg farlige incentiver. De som formidler lån til forbrukere og offentlige institusjoner i industrilandene, har intet ansvar om låntager ikke kan betale tilbake, og da blir det fristende å selge katta i sekken. Kredittvurderingen gjøres nå av utenforstående ratingbyråer, som til overmål blir betalt av de samme mellommennene.

Men hvordan i alle dager kan dette systemet ha kunnet få vokse fram uten at NOEN i økonomipressen, som sier de forstår seg på slikt, har advart oss om det? Er de også i lomma på de samme pengemennene gjennom å være en del av den samme kulturen de (vel) er ment å ha en kritisk distanse til?

For en gjeng!

Men godt å se at i alle fall én av pengefolkas yppersteprester nå har ytret seg med en smule ydmykhet ovenfor hvordan det kapitalistiske system (ikke) fungerer i 2008 - og da blir det jo interessant å se: skal også denne karen stemples som kommunist? Eller skal man fra høyrehold faktisk høre litt på?

Flott, Jens. Syv år for seint, naturligvis, men bedre seint enn aldri.