Dødens fjell. Massakre på norsk jord

Filmen om Max Manus ble en enorm suksess. Og nå planlegges et 80-millioners tv-drama av kampen om tungtvannet.

Men den verste massakren på norsk jord har ikke så mye som et minnesmerke over seg. Natt til 18. juli 1942 ble 288 fanger skutt eller brent ihjel i Beisfjord fangeleir ved Narvik. Og på fire måneder døde (i praksis: ble drept) 748 av fangeleirens 900 innsatte.

Med norske hirdmenn som vakter. Minimum - for dette er det av ukjente grunner ikke forsket særlig i.

Når en i dag snakker med noen av dem som overlevde leirene i Beisfjord og på Bjørnefjell, sier de fortsatt i dag at den verste tiden var ”der oppe på fjellet”. Hvis man spør hva fjellet heter, vil de svare: Dødens fjell. Det var det de kalte det, Dødens fjell. Uten anførselstegn.

(Fra boken Beisfjordtragedien av Ljubo Mladjeović(1989))

Kulturminnevern er en del av kulturpotten som Frp ønsker å kutte drastisk i. Selv om retorikken konsentrerer seg om de tre prosentene av potten som går til kunstnere man ikke liker produktene til.

Men et minnesmerke over den største massakren på norsk jord bør vel alle partier være i stand til å finansiere?

Noen film a la Max Manus blir det nok dog ikke.

I og med at det var jugoslaver som ble massakrert og ikke nordmenn.

Serberleiren i Beisfjord var den verste av alle. Da transportskipet Kerkplein kom til Narvik juni 1942 var det 901 serbere om bord, 895 av disse ble plassert i Beisfjord. Etter 3—4 måneder var bare 150 i live, ved krigens slutt levde 96 av de 895. En kriminell, en morder, Stefan Talisman fra Zagreb, var SS-bødlenes høyre hånd i flere leire. I Beisfjord kvalte han med egne hender over 100 mennesker.

Max Manus ville tatt en Hamas

Israel bruker som begrunnelse for å ta livet av uskyldige menn, kvinner og barn at "Hamas begynte". Hamas sine vilkårlige raketter mot okkupanten Israel brukes som påskudd for å bombe hva som helst - og se uskyldige barn bli spylt ned i do sammen med bygninger raketter visstnok skytes ut fra.

Hva ville Max Manus gjort om han var palestiner i 2008?

Ville Max Manus ha skutt raketter a la Hamas om Berlin lå tre kilometer unna Bjørnefontenen på Majorstua?

Nå har det seg slik at våre allierte - de som vant krigen for oss - ikke hadde NOE som helst i mot å slippe bomber over bebygde områder.

Brannbombingen av Tokyo natt til 10.mars 1945 tok alene over 100.000 liv, såret en million, ødela 250.000 hus og gjorde en million innbyggere hjemløse.



Bombingen av kulturbyen Dresden en måned tidligere, i februar 1945, tok 30.000 liv på to netter.



Og i dag forferdes vi av de relative kinaputtene som skytes ut fra balkonger i Gaza og godtar at disse kan brukes som påskudd for å ta livet av hundrevis av uskyldige menn, kvinner og barn av staten Israel.

Ville Max Manus - eller vi - gitt tyskerne et slikt frikort Israel ber om å få om de brukte Dresden og Tokyo som årsak for å bombe vilkårlig på Majorstua eller Grønland - fordi det kunne oppholde seg en og annen motstandsmann a la Max Manus eller Kjakan der?

Nei, naturligvis ikke. Aldri.

Max Manus ville, som sine allierte i England og USA, ha sendt av gårde raketter mot bebygde områder med sivile for det var det man mente var nødvendig for å vinne krigen og tvinge fram kapitulasjon. Og Max Manus ville aldri ha tatt en påfølgende tysk teppebombing av Majorstua eller Grønland på egen kappe - han ville ha sett på det som et uttrykk for fiendens inhumanitet.

Og sendt av gårde enda flere vilkårlige raketter mot Berlin.

Forsvaret av Israels handlinger kommer i form av den svært tomme, men for folket i Gaza svært konkrete, "vi forsvarer Israels rett til å forsvare seg". Denne generelle vendingen tar ikke inn over seg proporsjonalitet og kan brukes for å forklare ethvert overgrep.

Hvor er det meningen at grensen skal gå, Øyvind Vaksdal (Frp)? Når sier selv du og dine at nok er nok?

Vaksdal mener det er mulig å forstå den israelske reaksjonen, og legger en stor del av ansvaret på Hamas.

Jøder i Oslo advarer mot blind Israel-støtte.

Tar man oppfordringen?

Eller har man tenkt å grave seg enda lengre ned - og sette i gang en jakt på "andre parametre" enn antall drepte på hver side av konflikten. For er ikke det å leve med en viss fare for å få en rakett i hodet fra en eller annen balkong verre enn å......ja.....faktisk få en rakett i hodet fra en F16?

Noen synes dette spørsmålet er verdt å stille seg. Det sier meg at vi er svært langt fra en slutt på konflikten.

Jakte på "andre parametre" enn antall drepte? Det høres ut som oppskriften på "hvordan oppe i sitt hode klare å godta en svært så blodig affære".

Og hva i alle dager kommer det for noe godt ut av slikt.