Ingen øyne i Gaza

Israel sender militærvesenet sitt og border nødhjelpsskip. 2,9 eller 19 drepes.

Alle de døde er sivile. Alle de døde var passasjerer på båten.

30 eller 50 såres.

Dette skjer tidlig på morgenen.

Etter bordingen er det tyst fra passasjerene.

Mens Israels regjering og militærvesen presenterer sin versjon av det som skjedde.

I alle medier.

For mediene må jo rapportere noe? Og er det bare én versjon som rapporteres ja da må vi jo rapportere denne versjonen.

Alla mann, og ikke bare de som uansett kun ville ha formidlet denne versjonen.

Mobiltelefoner er dratt inn.

Satelittelefoner og nett jammes.

Regjeringer og utenriksdepartementer blir nektet å snakke med sine nasjoners borgere.

Familier aner ikke hvor deres slektninger befinner seg - om de er levende eller døde.

Etter 16 timer kommer endelig den første rapporten fra den andre siden. The Guardian møter en gresk mann ved et sykehus i Ashkelon.

"They hit me." Who? "Pirates," he answered

Avisen kommer også over en omtåket mann med blåveis som tas ut av en ambulanse. Han sier at der hadde vært "brutalitet" om bord, men at passasjerene hadde opptrådt ikke-voldelig. Det siste mannen sier før sykehusdørene slår igjen er

"We are all Palestinian now"

Under Gazakrigen var det pinlig nok norske sivile - Mads Gilbert og Erik Fosse - som måtte gjøre journalistenes jobb. Enten nå politikere likte det eller ei.

Denne gangen er det utrolig nok enda færre observerende og rapporterende øyne i Gaza.

Mens norske medier skrev side opp og side ned om Melodi Grand Prix og kommentariatet hisset seg opp over at Telenor visstnok fikk veldig ulovlig reklame av NRK så hadde skipene vært lastet og satt på kurs mot indre Middelhav for lenge siden.

Men ingen norske pressefolk syntes det var verdt turen.

Fornebu er jo tross alt nærmere.

Hvordan er det egentlig mulig? At hundrevis av aksjonister ikke får gitt sin versjon av det som skjedde på båten.

Og dette i en tid der Ytringsfriheten påstås å være viktigere enn noen gang?

At ytringsfrihetsprester driter i om øyenvitner til statlig brutalitet knebles da kan jeg virkelig tenke meg et bytte av prester.

For disse prestene betyr ytringsfrihet absolutt ingenting.

Israelske løgner og vestlig pytt, pytt

Benektelser:



Bevisene blir for åpenbare - 17.januar 2009 - bombingen av FN-skolen i Beit Lahiya 17.januar 2009:

"Da vi tok av bandasjene begynte sårene å ryke og det luktet kjemikalier. Først skjønte vi ikke hva det var. Til slutt så vi ingen annen utvei enn å operere bort det brennende vevet"

"Det var som om lysende stjerner falt ned fra himmelen. Lyset var sterkt og hvitt"

"Hvitt fosfor forårsaker alvorlige brannskader og er svært vanskelige å behandle, blant annet fordi fosforsårene fortsetter å brenne om de kommer i kontakt med luft."

"Hvitt fosfor er ikke totalforbudt i krigføring, kun om det benyttes mot sivile eller mål i nærheten av sivile."

...innrømmelser og bagatelliseringer: Yigal Palmor, talsmann for det israelske utenriksministeriet:

"Ja, vi tok i bruk hvitt fosfor, men ikke på ulovlig vis"

Et par måneder senere - rapporter med litt mindre subjektive vurderinger enn den som den israelske regjering nødvendigvis er i stand til :

"Veslejenta mi brant til døde i hendene mine, men jeg kunne ikke hjelpe henne. Kroppene våre brant"

Men hvordan forholder Israelvenner seg til slikt? Jo man sondererer etter halmstrå:

"Israel fulgte krigens regler 'godt over gjennomsnittlig'"

For om ikke noe annet fungerer så dra opp Kongo-argumentet: "greit nok at Israel dreper og skader tusenvis av uskyldige sivile, men kan vi ikke i stedet fokusere på det som skjer i Kongo og sånn?".

Det blir som om vi som borgere på 30-tallet skulle droppe å tenke på Adolf Hitlers jødejakt for å heller utelukkende rette våre blikk mot Josef Stalins holdning til meningsmotstandere.

At det reageres på Israels framferd - både profesjonelt og privat - har jeg forståelse for.

---

Foto: Mohammed Abed/AFP/Getty Images

Frps øyne i Gaza

Siv Jensen uttrykte i januar stor misnøye. Stor misnøye - ikke over Israels bombing av kvinner og barn i Gaza - men over at de få nordmennene som var der fortalte hva de så.

Hun mente det var propaganda.

Det er vel derfor tvilsomt om Erik Fosse og Mads Gilberts bok "Øyne i Gaza" ligger under Siv sitt juletre i år. Men om hun ønsker seg flere vinklinger så kan hun jo laste ned FNs vurdering av Gaza-dokumentasjonen organisasjonen har brukt ikke rent lite midler på å grave fram:

The Mission conducted 188 individual interviews. It reviewed more than 300 reports,
submissions and other documentation either researched of its own motion, received in reply to its call for submissions and notes verbales or provided during meetings or otherwise, amounting to more than 10,000 pages, over 30 videos and 1,200 photographs.

Goldstone-rapporten foreligger på nettet i sin helhet eller for de med dårlig tid / et liv i en executive summary. Og de med enda dårligere tid / enda mer liv får da klare seg med Conclusions and Recommendations.

Eller eventuelt denne bloggen.

Om jeg skal tippe om Siv Jensen og resten av Frp-eliten har lest rapporten, executive summaryen eller endog et lite referat rundt hva den inneholder så er tipset Nei.

For det handlet jo aldri om hvilken eventuell slagside Gilbert og Fosse hadde. Det handlet jo om at uansett hvem som hadde stått for Israel-kritikken og uansett hvor godt fundert den hadde vært så hadde partiet Fremskrittspartiet nektet å forholde seg til den.

For de hadde uansett vært uenige i den av prinsipp.

Og det er jo ikke spesielt Vestlig.

Er det det da.

---

Forøvrig ser det ut som at behandlingen av faktainnholdet i rapporten ender opp i USA-framtvungne politiske hestehandler som etter all sannsynlighet ender opp med at mordere går fri.

Er det rart det blir terror.

Frp vil sende Israels regjering til Saudi-Arabia

Avisen Magazinet trykket for tre og et halvt år siden karikaturer av Muhammed fordi ytringsfriheten vår visstnok var truet. Det var i følge avisen en plikt å trykke det noen forsøkte å hindre skulle bli trykket:

Jeg mener at ytringsfriheten er under press, og dette er en viktig debatt som må på bordet. (...) Dette handler om å prøve å kjempe mot den snik-innskrenkningen av ytringsfriheten vi ser nå.

...og partiet Fremskrittspartiet v/innvandringspolitisk (!) talsmann Per Willy Amundsen har flere ganger ytret sin mening om saken:

Det er skremmende å se hvordan store deler av norske medier bevisst unnlater å trykke Muhammed-karaikaturer.

Magazinets redaktør hisset seg senere voldsomt opp over regjeringen og utenriksminister Jonas Gahr Støre for det han oppfattet som en beklagelse av denne karikaturtrykkingen.

I dag krever den samme avisen Magazinet at den svenske regjering ber om unnskyldning for en artikkel trykket i en svensk avis.



I og med at Israel, gjennom en talsmann for landets utenriksminister Avigdor Lieberman, krever en offisiell, svensk fordømmelse av artikkelen:

Fordøm artikkelen, ellers kastes en meget lang skygge over alle politiske og diplomatiske relasjoner mellom vår to land

Magazinets redaktør sier, nå, om Sveriges utenriksminister Carl Bildt:

Han gir uttrykk for at ytringsfriheten er enveiskjørt. Aftonbladet har rett til å ytre seg, men det har Sveriges utenriksminister også. Han burde ta til motmæle og tilbakevise avisens kritikk av Israel. Slik Bildt opptrer nå, er han helt på jordet

Kan noen forklare meg hvordan dette rent logisk henger på greip?

Det endelige bevis på at Dag Solstad hadde rett: Muhammedkarikaturstriden var en usedvanlig pløsete, kristen pøbelstrek.

Det handlet aldri om ytringsfrihet. Det handlet om å provosere muslimer. Og sikre egen vekst.





Trekker dog tilbake alt om Per Willy Amundsen går ut og krever at norske aviser trykker den Israelkritiske artikkelen som Magazinet ønsker at den svenske regjering skal beklage.

Jeg ble flau på Norges vegne da regjeringen med Jonas Gahr Støre i spissen i 2006 var mer opptatt av å blidgjøre totalitære regimer enn å forsvare pressefriheten. Dette er ikke verdier vi forhandler bort for å tekkes ekstremister.

Fundamentalistene som ikke trives med friheten i Norge kan når som helst melde flytting til muslimske land som Saudi-Arabia eller Iran

Per Willy krever i neste nummer av DagenMagazinet at DagenMagazinets redaktør flytter til Iran eller Saudi-Arabia?

Og er Frps syn at Israel er en ekstremiststat som krever beklagelse av det offisielle Sverige for en sak trykket i en svensk avis?

---

Ben Rösler : Muhammedstriden Redux

Opprinnelig publisert 23.8.09.

Oppdatert 26.8: Vebjørn Selbekk er uenig med egen sjefredaktør og kaller saken "pikant."

Oppdatert 27.09: Konrads Tankesmie - Bruk og misbruk av ytringsfrihet i Danmark.

Israelsk ambassadevingling i Frp

Siv Jensen svarer et klart ja på at Norges ambassade i Israel skal flyttes til Jerusalem i kommende Stortingsperiode.

Morten Høglund, utenrikspolitisk talsmann, svarer også et klart ja på at Norges ambassade i Israel skal flyttes til Jerusalem i kommende periode.

Men når sistnevnte blir bedt om å utbrodere mer ender svaret opp med å bli et nei:

Det er umulig for meg å gi et konkret tidspunkt. Vi vil uansett vente til situasjonen i Israel og Jerusalem er så trygg og avklart at vi kan flytte den norske ambassaden uten at ansatte føler seg utrygge. Men jeg kan forsikre om at vi vil gjøre det som er ansvarlig, norsk Midtøsten-politikk.

Fra å gi et konkret tidspunkt - i neste Stortingsperiode - til å ikke kunne gi et konkret tidspunkt i det hele tatt. Hvem av de to har rett?

Jonas Gahr Støre:

Nå ser vi starten på nok et tilbaketog fra Frp når det gjelder innholdet i partiprogrammet deres. Først var det saken om aktiv dødshjelp. Nå saken om flytting av ambassaden. Høglund reduserer spørsmålet om flytting til et praktisk problem

Norsk, politisk humor

Norsk politisk standup? Trodde ikke slikt fantes. Men joda.

TV2 stolt av nøytral Gaza-dekning

Israelske soldater innrømmer grove menneskerettighetsbrudd. Innrømmer å ha brukt sivile som levende skjold, og hvitt fosfor i sivile områder.

...meldes det i dag.

1.400 palestinere ble drept.
5.000 palestinere ble såret.
50.000 hjem ble ødelagt.
800 industrielle eiendommer ble ødelagt.
200 skoler ble ødelagt.
39 moskeer ble ødelagt.

Norske medier er tendensiøse i palestinernes favør, men TV 2 kommer best ut. (...) Oppslag der det for eksempel tas til orde for at én part har mer ansvar enn den andre, er kategorisert som tendensiøse.

TV2 kommer "best ut"? Gjennom å være mest "nøytral" i en konflikt som er så til de grader skeiv?

Nyhetsredaktør Jan Ove Årsæther mener undersøkelsen viser at TV 2 har lykkes i sin dekning. (...) Jeg leser dette på den måten at vi har hatt flest reportasjer hvor begge sider har kommet til orde. Det er absolutt et mål og sånn sett er vi fornøyd, sier Årsæther.

91 prosent av Vårt Land sine reportasjer om Gazakrigen var enten nøytrale eller pro-Israel. I Aftenposten var 86 prosent av artiklene nøytrale eller pro-Israel, mens i NRK og VG var prosentandelen henholdsvis 83 prosent og 71 prosent.

Nøytrale eller pro-Israel i en konflikt der israelske soldater innrømmer menneskerettighetsbrudd.

Mads Gilbert - som Siv Jensen av en eller annen grunn gjorde det hun kunne for å kneble og undergrave:

Jeg er ikke overrasket over det som kommer frem i rapporten. Organisasjonen Breaking the Silence som har skrevet denne rapporten er en veldig viktig og modig gruppe som fortjener vår støtte. Den er et uttrykk for motstand og det er veldig bra. Disse vitnesbyrdene er bekreftelse på det vi har sett og hørt nede i Gaza, at overfallet fra israelsk side var et direkte angrep på sivilbefolkningen

---

Konrad har forøvirg et annet syn på saken.

Max Manus ville tatt en Hamas

Israel bruker som begrunnelse for å ta livet av uskyldige menn, kvinner og barn at "Hamas begynte". Hamas sine vilkårlige raketter mot okkupanten Israel brukes som påskudd for å bombe hva som helst - og se uskyldige barn bli spylt ned i do sammen med bygninger raketter visstnok skytes ut fra.

Hva ville Max Manus gjort om han var palestiner i 2008?

Ville Max Manus ha skutt raketter a la Hamas om Berlin lå tre kilometer unna Bjørnefontenen på Majorstua?

Nå har det seg slik at våre allierte - de som vant krigen for oss - ikke hadde NOE som helst i mot å slippe bomber over bebygde områder.

Brannbombingen av Tokyo natt til 10.mars 1945 tok alene over 100.000 liv, såret en million, ødela 250.000 hus og gjorde en million innbyggere hjemløse.



Bombingen av kulturbyen Dresden en måned tidligere, i februar 1945, tok 30.000 liv på to netter.



Og i dag forferdes vi av de relative kinaputtene som skytes ut fra balkonger i Gaza og godtar at disse kan brukes som påskudd for å ta livet av hundrevis av uskyldige menn, kvinner og barn av staten Israel.

Ville Max Manus - eller vi - gitt tyskerne et slikt frikort Israel ber om å få om de brukte Dresden og Tokyo som årsak for å bombe vilkårlig på Majorstua eller Grønland - fordi det kunne oppholde seg en og annen motstandsmann a la Max Manus eller Kjakan der?

Nei, naturligvis ikke. Aldri.

Max Manus ville, som sine allierte i England og USA, ha sendt av gårde raketter mot bebygde områder med sivile for det var det man mente var nødvendig for å vinne krigen og tvinge fram kapitulasjon. Og Max Manus ville aldri ha tatt en påfølgende tysk teppebombing av Majorstua eller Grønland på egen kappe - han ville ha sett på det som et uttrykk for fiendens inhumanitet.

Og sendt av gårde enda flere vilkårlige raketter mot Berlin.

Forsvaret av Israels handlinger kommer i form av den svært tomme, men for folket i Gaza svært konkrete, "vi forsvarer Israels rett til å forsvare seg". Denne generelle vendingen tar ikke inn over seg proporsjonalitet og kan brukes for å forklare ethvert overgrep.

Hvor er det meningen at grensen skal gå, Øyvind Vaksdal (Frp)? Når sier selv du og dine at nok er nok?

Vaksdal mener det er mulig å forstå den israelske reaksjonen, og legger en stor del av ansvaret på Hamas.

Jøder i Oslo advarer mot blind Israel-støtte.

Tar man oppfordringen?

Eller har man tenkt å grave seg enda lengre ned - og sette i gang en jakt på "andre parametre" enn antall drepte på hver side av konflikten. For er ikke det å leve med en viss fare for å få en rakett i hodet fra en eller annen balkong verre enn å......ja.....faktisk få en rakett i hodet fra en F16?

Noen synes dette spørsmålet er verdt å stille seg. Det sier meg at vi er svært langt fra en slutt på konflikten.

Jakte på "andre parametre" enn antall drepte? Det høres ut som oppskriften på "hvordan oppe i sitt hode klare å godta en svært så blodig affære".

Og hva i alle dager kommer det for noe godt ut av slikt.